onsdag 26. desember 2012

«RE-start», Preken 1. juledag 2012, Myre kirke

Myre kirke, Øksnes kommune.
Foto: Martin Enstad

Lesetekster: Ordspråkene 8,1-2.22-31 og Hebreerne 1,1-6

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det første kapittel:

1 I begynnelsen var Ordet.
          Ordet var hos Gud,
          og Ordet var Gud.
          
    2 Han var i begynnelsen hos Gud.
          
    3 Alt er blitt til ved ham,
          uten ham er ikke noe blitt til.
        
          Det som ble til
    4 i ham, var liv,
          og livet var menneskenes lys.
          
    5 Lyset skinner i mørket,
          og mørket har ikke overvunnet det.
        
6 Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes. 7 Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. 8 Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.
          
    9 Det sanne lys,
          som lyser for hvert menneske,
          kom nå til verden.
          
    10 Han var i verden,
          og verden er blitt til ved ham,
          men verden kjente ham ikke.
          
    11 Han kom til sitt eget,
          og hans egne tok ikke imot ham.
          
    12 Men alle som tok imot ham,
          dem ga han rett til å bli Guds barn,
          de som tror på hans navn.
          
    13 De er ikke født av kjøtt og blod,
          ikke av menneskers vilje
          og ikke av manns vilje,
          men av Gud.
          
    14 Og Ordet ble menneske
          og tok bolig iblant oss,
          og vi så hans herlighet,
          en herlighet som den enbårne Sønn
          har fra sin Far,
          full av nåde og sannhet.
     
Johannes 1,1-14
Slik lyder det hellige evangelium

Kjære menighet!

Kristus er født. Ordet er blitt menneske. Verdens lys er kommet til vårt mørke. La oss reise oss og synge vårt høytidsvers på nr 47 i den røde salmeboken.

En frelser er oss født i dag,
i mennesker Guds velbehag,
Gud være pris og ære!
Nå er han født i Davids stad;
den sønn som englene tilbad,
velsignet evig være!
Min sjel, kjenn vel denne nåde
fri fra våde,
mett ditt øye
nå med lyset fra det høye!
NOS 47

Vi lever i en verden som er full av flott tekniske duppedingser. PC`er og mobiltelefoner er noe mange av oss omgås hver eneste dag. Og så lenge det fungerer, så er det ypperlige verktøy og gode arbeidsredskaper for mange. Det er gode underholdningsmaskiner. De skaper både glede og verdier. Men så hender det at de ikke funker. At de låser seg. At ingen ting skjer når man trykker på de tastene som ellers skaper reaksjoner og liv på duppedingsen. Skjermen er svart eller blå eller bare fryst. Man trykker og trykker. Men intet skjer. Fortvilelsen sprer seg. Man trykker og trykker. Og til slutt er det et råd som alle prøver. Man trykker på AV knappen til maskinen slår seg av – for å se om den starter igjen.

Man re-starter maskinen. Man starter på nytt, og forhåpentligvis er minst mulig blitt slettet når maskinen starter igjen.

Dagens evangelium og lesetekster handler om Guds RE-start av sitt forhold til menneskene. Dagens evangelium handler om skaperordet som måtte komme til verden som menneske for å bygge en ny bro mellom Skaper og skapning. Maskinen skulle ikke pelles fra hverandre, og bygges opp på nytt rundt samme harddisk, slik vi leser i fortellingen om Noah og storflommen. Men det trengtes en skikkelig RE-start. Låst maskin og fryst forhold mellom gud og mennesker. Det trengtes en RE-start.

***
Helt fra skapelsen morgen har den treenige Gud vært i kontakt med sitt skaperverk. Også Sønnen – Jesus – har vært der hele tiden. Jesus ble ikke til på julaften for ca 2012 år siden. Jesus – Sønnen – i den treeninge Guds vesen har vært der fra skapelsens morgen. Johannes evangeliet identifiserer Jesus som skaperordet . Skaperordet som var hos Gud og var Gud før noe annet fantes.  «I begynnelsen var Ordet og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til.»
Og i forlengelsen av denne teksten hos Johannes, så har det vært vanlig i kristen tradisjon å forstå Visdommen i Salomos ordspråk som Jesus. Vi leste fra Ordspråkene der Visdommen sier om seg selv:

Fra eldgammel tid ble jeg formet,
          i begynnelsen, før jorden ble til. (Ordspråkene 8, 23)

 Jeg var byggmester hos ham.
          Jeg var til glede for ham dag etter dag
          og lekte stadig for hans ansikt. 

Jeg lekte på hans vide jord
          og gledet meg med menneskene. (Ordspråkene 8,30f)

Det er nesten så man kan se for seg Sønnen, ikke i krybben, men lekende i et himmelsk kosmos. Byggende på verden i lek, til glede og forlystelse for Gud Fader. Gudesønnen og Gud Fader bundet sammen i guddommelig kjærlighet – Den hellige ånds bånd – skapende på Guds verden. Bli lys - og det ble lys.Det må ha vært tidenes kuleste byggesett.  Det er nesten så man hører barnets rungende latter i kosmos.

***
Engelen på Betlehemsmarkene synger om en frelser. Og en frelser trenger kun de som trenger å bli frelst. For i vår Bibel så kommer vi ikke lenger enn til kapittel tre før syndefallet setter inn.
Noe gikk galt fra den lekende starten, skapelsen og gleden, fra Edens hage og til vår verden viste veien seg å være kort.

I dag har vi tre dåp her i Myre kirke. Og når vi holder nyfødte barn i våre hender så er det absolutt ting som minner oss om Paradiset. Kjærlighet, håp, de små fingrene, alt som fungerer på underfullt vis. Et nytt liv. Glede, Forventning. Sus av skaperglede i vår verden. Sus av Guds paradis.

Men så vet vi også at vår verden er mye annet. Og vi vet om oss selv at alt som bor på innsiden av oss ikke er like mye å være stolt av. Og vi vet at også tre, søte babyer kommer til å vokse opp og gjøre ting både som barn og voksne som vi ikke applauderer. Og jeg kan betrygge foreldrene med at synd er ikke resultat av dårlig barneoppdragelse. Selv om kanskje mengden og grovheten til en viss grad kan justeres gjennom god barneoppdragelse.

Men lysten og evnen til å gjøre det onde, er like mye en del av oss, som evnen og lysten til å gjøre det gode. Vi er ikke ren ondskap, vi er ikke ren godhet. Vi er mennesker. Og mennesker er begge deler.

***
Og det er denne avstanden mellom Guds plan, Guds fordring, Guds lov, Guds hellighet som gjør at vi trenger en frelser. Våre mørke kroker trenger lys, våre mørke sider må lyses opp, vårt mørke trenger Guds lys. Derfor er dette Johannes evangeliets juleevangelium:
     9 Det sanne lys,
          som lyser for hvert menneske,
          kom nå til verden.
          
    10 Han var i verden,
          og verden er blitt til ved ham,
          men verden kjente ham ikke.
          
    11 Han kom til sitt eget,
          og hans egne tok ikke imot ham.
          
    12 Men alle som tok imot ham,
          dem ga han rett til å bli Guds barn,
          de som tror på hans navn.
          
    13 De er ikke født av kjøtt og blod,
          ikke av menneskers vilje
          og ikke av manns vilje,
          men av Gud. 
Johannes 1, 9ff

***
Julen handler om re-starte forholdet mellom Gud og mennesker. Det skapes en ny avtale mellom Gud og mennesker. Der det gamle testamentets offerpraksis, omskjæring og renhetsforskrifter erstattes med en ny avtale. Der Gud selv er offeret. Og relasjonen mellom Gud og mennesker først og fremst handler om tro. Slik vi leste det fra Hebreerne:

1 Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. 2 Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. 3 Han er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.
Hebreerne 1,1ff

***
En re-start på en datamaskin, når den er vellykket, betyr at du kan fortsette å jobbe på den samme maskinen. Det er den samme maskinen, og du kan finne dine gamle dokumenter og kontakter. Det er ikke en ny maskin man har foran seg.

På samme vis er det kontinuitet fra skapelsen til Jesus. Det er kontinuitet fra jødedom til vår tro. Det er den samme Gud som skapte verden, som vi tilber som vår frelser. Det er den samme Gud som talte til jødenes profeter, som taler når Jesus tar ordet.

Det er kontinuitet, og samtidig er det noe nytt med Jesus. Jesus innvarsler en ny ære.

Han er ikke en ny profet, men Guds Sønn. Han er ikke enda et klokt menneske, han er Gud. Hans død er ikke enda et offer for okkupanters vold, han er Gud som ofrer seg selv for våre synder.

Vi feirer Jul. I glede over at Gud re-startet sitt forhold til menneskene ved selv å bli menneske. Vi feirer jul i glede og takknemlighet over at Gud har gitt oss troen på han, og derfor kjenner hans nåde og kjærlighet til oss.

14 Og Ordet ble menneske
          og tok bolig iblant oss,
          og vi så hans herlighet,
          en herlighet som den enbårne Sønn
          har fra sin Far,
          full av nåde og sannhet.
Johannes 1, 14

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen. 
     

Ingen kommentarer: