Preken, 2. juledag, Alsvåg kirke

Alsvåg kirke. Foto Martin Enstad.

Lesetekster: Klagesangene 3, 52-57 og  Filipperne 1, 27 – 30

Det står skrevet hos evangelisten Matteus:

13 Da de var dratt bort, viste Herrens engel seg for Josef i en drøm og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.» 14 Han sto da opp, tok barnet og moren med seg og dro samme natt av sted til Egypt. 15 Der ble han til Herodes var død. Slik skulle det ordet oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn. 

16 Da Herodes forsto at vismennene hadde narret ham, ble han rasende. Han sendte ut folk og drepte alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år eller yngre. Dette svarte til den tiden han hadde fått vite av vismennene. 17 Da ble det ordet oppfylt som er talt gjennom profeten Jeremia:
          
    18  I Rama høres skrik,
           gråt og høylytt klage:
           Rakel gråter over barna sine
           og vil ikke la seg trøste.
           For de er ikke mer. 

19 Etter at Herodes var død, viste Herrens engel seg i en drøm for Josef i Egypt 20 og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og dra til Israels land! For de som ville ta livet av barnet, er døde.» 21 Han sto da opp, tok med seg barnet og barnets mor og kom til Israels land. 22 Men da han fikk høre at Arkelaos var blitt konge i Judea etter sin far Herodes, våget han ikke å slå seg ned der. Han ble varslet i en drøm og dro til Galilea. 23 Da han kom dit, bosatte han seg i en by som heter Nasaret. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profetene, at han skulle kalles en nasareer.

Matt 2,13-23 (fortellingstekst)

Slik lyder Herrens ord


Linjer til GT
«Barnet på flukt, sverd og soldater, vitner om dem som kriger og hater.» Da jeg skrev teksten til den julesalmen vi akkurat sang, så var det nettopp denne historien som jeg var opptatt av. Historien om det lille Jesusbarnet, som allerede som nyfødt må legge ut på flukt til fremmed land. Gud som menneske, og fra første stund så står han mot denne verdens fyrster og deres makt og vold. På flukt, som så mange, mange tusen barn også i dagens verden.

Matteusevangeliet er det eneste evangeliet som forteller historien om de vise menn og historien om flukten til Egypt. Og det må vel innrømmes at det er litt vanskelig å få dette til å gå opp med Lukas sin beretninger om at Jesus ble båret fram i tempelet som liten.  Men både Lukas og Matteus anstrenger seg i sine første kapitler for å vise at Jesus er oppfyllelsen av Guds løfter om en frelser til sitt folk. I Lukas blir det særlig synlig gjennom ulike englebud og fire ulike lovsanger i løpet av de to første kapitlene. Hos Matteus vises dette fram med en ættetavle for Jesus i kapittel 1, helt tilbake til Kong David, og gjennom flere referanser til profetier i det gamle testamentet. Matteusevangeliet er skrevet først og fremst med tanke på en jødisk leserskare. Gjennom hele evangeliet er forfatteren opptatt av å vise hvordan Jesus er oppfyllelsen av det gamle testamentets profetier og løfter. Og i våre lille tekst i dag så finner vi ikke mindre en tre direkte referanser til det gamle testamentet.

Hosea – Exodus I

Vi leste i vers 15: «Der ble han til Herodes var død. Slik skulle det ordet oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn.»  Det er et sitat fra profeten Hosea (Hosea 11,1) i en tekst som har fått overskriften Guds kjærlighet til Israel. Og det er en tydelig henvisning til da Gud frelste folket fra egypterne, og kalte Moses til å lede dem til Israel. Nå kommer frelsen – frelseren - på nytt fra Egypt til Israel.

Jeremia – Exodus II

Vi leste i vers 17 og 18:  «17 Da ble det ordet oppfylt som er talt gjennom profeten Jeremia: 18  I Rama høres skrik, gråt og høylytt klage: Rakel gråter over barna sine og vil ikke la seg trøste. For de er ikke mer.»  Også det er hentet fra en profeti om at Gud skal frelse Israelsfolket, og igjen ta henne til nåde. (Jeremia 31,15) Og det er en profeti som kommer ikke så lenge før Juda og Jerusalem blir beseiret av babylonerkongen Nebukadnesar og ført i fangenskap dit. Og det naturlige er å lese profetiene om frelse i Jeremia som løfter om frelse fra fangenskapet i Babylonia, der folket satt og gråt ved floden.

Dommerne
I det gamle testamentet er dette de to store frelseshandlingene. De to store Exodusene - utreisene, eller kanskje rettere: inntogene i landet. Når Gud redder folket fra Egypt, og de får innta landet første gang. Og når Gud lar folket vende tilbake fra Babylonia til Jerusalem, og lar templet atter en gang bli gjenreist.

Det er ikke små hendelser, men de to avgjørende frelseshandlingene mellom Gud og folket, som Matteus knytter Jesus til gjennom denne teksten. Jesus er svar på Guds frelsesløfter. Og han er en Guds mann, akkurat som Samson i dommernes tid, for det er han som er den tredje GT referansen i denne korte teksten, når det henvises til at Jesus skulle kalles en nasareer.

Stefanusdagen
I dag er det Stefanusdagen. Dagen minner oss om Stefanus, kirkens første helgen. Han døde for sin tro. Og i dagen kollektbønn så ba vi:

«Allmektige Gud, du som har lovet å være med dine vitner, vi takker deg for alle som under motstand og forfølgelser var tro mot evangeliet like til døden. Vi ber deg: Vær nær hos alle som i dag må lide for ditt navns skyld. Gi oss å holde fast på den gode bekjennelse og be for våre motstandere…»

Begge dagens lesetekster handler om forfølgelse. Klagesangene tilskrives som regel profeten Jeremia. Og vi hørte i leseteksten hvordan han ble drevet ned i brønnen, og kastet stein på. Og i Jeremiaboken kan vi lese i kapittel 38 hvordan Jeremia blir firt ned i en tørr brønn, og egentlig etterlatt der for å dø, fordi noen blir opprørt over hans profetord.

Mens teksten til menigheten i Filippi er et forsøk fra Paulus til å sette mot og vilje i en ung menighet om å stå imot den forfølgelsen som de første kristne menigheter opplevde. Stefanus var den første martyr, men de skulle bli mange. Men martyrenes vilje til å lide og dø for sinn tro vakte også beundring i den omverden. Hvor viktig og godt må ikke den to være, som mennesker er villig til å dø for? Kirkefader Tertullian, som levde fra år 160 til 225 e. kr, sa det slik: Martyrenes blod er kirkens såkorn.

Fra krybben til korset…

Det er en utvikling i juletiden tekster. Julaften med den jordnære, kjente, men også betryggende fortellingen om barnet i krybben. Ja, det er fattigdom og en viss nød som er rammen, hvorfor skulle han ellers bli født i en stall. Men det er også noe trygt og vakkert: Englesang og barnefødsel.

Så kom 1. juledags tekst som er Johannesprologen: Om Ordet som er Gud, og som blir menneske. Om lyset som kommer til verdens mørke. Og det som tegnes opp er det store oppdraget og opphavet til det barnet vi feiret kvelden før. Jesus som GUD tegnes opp med store bokstaver. Jesus som kontrast til verden, som lys i mørket.

Også kommer 2. juledag. Kirken tar av seg sin hvite festfarge på de liturgiske klærne. Ikler seg rødt, ikke til minne om nissen, men martyrenes, martyrenes blod og offer.  Og selv om tekstene kan variere fra år til år, så handler de alle om at troen kan få konsekvenser – i verste fall døden.  Bekjennelsen til det lille barnet som verdens frelser kan ha en høy pris.

I vårt lille hjørne av verden er martyriet fremmed. Det hender at kristne blir utsatt for sjikanøs behandling og mobbing. Jeg er litt forundret og iblant provosert over hva ellers oppegående mennesker kan få seg til å si om det å ha en gudstro. Og jeg tror vi som kristne i årene framover vil oppleve et økende press på at flere og flere samfunnsarenaer skal være religionsfrie. Like fullt er vi sjelden i nærheten av noe som likner martyriet.

På en side skal vi være dypt takknemlige for det. På den annen side så er jeg ganske sikker på at det også sløver oss. Og da kanskje særlig i forhold til de troende i andre land som virkelig står i en kamp for å kunne bekjenne Jesus Kristus som Herre.

Kjære medkristne. Vær våkne. Ikke søk martyriet. Vi lever i et heldig hjørne av verden, også som kristne. Men vær våkne. Og vær ikke overrasket om troen skulle koste. Men kanskje like viktig. Vær våkne for våre kristne brødre og søstre i andre land, som virkelig opplever forfølgelse og nød på grunn av sin tro. Følg med i nyheter, og gjennom organisasjoner som Stefanusalliansen. Be for kristne som lider, og gi av din overflod til de som trenger din støtte.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var og er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.