Konfirmantpreken 27. mai 2012 – 1. pinsedag

Lesetekst:
Det står skrevet i 1. mosebok:

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet. Da sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det ble lys. Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag. 1 Mos 1,1-5

Slik lyder Herrens ord

Prekentekst:
Det står skrevet i Apostelens gjerninger i det 2. kapittel

Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.


I Jerusalem bodde det fromme jøder fra alle folkeslag under himmelen. En stor folkemengde stimlet sammen da de hørte denne lyden, og det ble stor forvirring, for hver enkelt hørte sitt eget morsmål bli talt. Forskrekket og forundret spurte de: «Er de ikke galileere, alle disse som taler? Hvordan kan da hver enkelt av oss høre sitt eget morsmål? Vi er partere og medere og elamitter, folk som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, i Pontos og Asia, Frygia og Pamfylia, i Egypt og i Libya-området mot Kyréne, og innflyttere fra Roma, jøder og proselytter, kretere og arabere – og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne tungemål!» De visste ikke hva de skulle tro, og forvirret spurte de hverandre: «Hva er dette for noe?» Men noen gjorde narr av dem og sa: «De har drukket seg fulle på søt vin.» Da steg Peter fram sammen med de elleve. Han hevet stemmen og talte til dem:


 «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! Merk dere hva jeg sier, og lytt nøye til mine ord! Disse menneskene er ikke fulle, slik dere tror. Det er jo bare den tredje time på dagen. Men her skjer det som er sagt gjennom profeten Joel:
          
    I de siste dager skal det skje, sier Gud,
           at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker.
           Deres sønner og døtre skal profetere,
           de unge skal se syn,
           og de gamle skal drømme drømmer.
          
    Selv over mine slaver og slavekvinner
           vil jeg i de dager øse ut min Ånd,
          og de skal tale profetisk.
        
Apg 2,1-18

Slik lyder Herrens ord


Kjære konfirmanter!

Dette er deres dag. Det er dere som er sentrum i kirken her i dag. Det er dere vi samles rundt. Det er dere vi ønsker å sette i sentrum her i kirken og etterpå når venner og familie skal feire dere. I dag skal dere få kjenne på den kjærligheten og omsorgen som omslutter hver og en av dere. At det er noen rundt dere som gleder seg, ja fryder seg over å se dere vokse opp. For snart nærmer det seg dagen da du er voksen og selv skal ta et voksent ansvar for deg selv og de du er glad i.

Som prest er konfirmasjonsdagen også en litt vemodig dag. Når jeg ser nedover rekka med ansikter så tenker jeg på opplevelser, samlinger og turer vi har hatt sammen. Det siste året har gjort at vi har vært spesielt mye sammen. Nå skal ikke konfirmasjonsdagen være et farvel med kirken, men jeg vet at vi ikke kommer til å se hverandre like ofte neste år, og det er litt vemodig. For dere er en flott gjeng. Dere er flott ungdommer. Dere har alle sammen unike kvaliteter som dere skal ta vare på og videreforedle på livsveien.
Dere blir konfirmert på pinsedagen. Kirkens mest hemmelige høytid. Alle spørreundersøkelser viser at de fleste vet hvorfor vi feirer jul, mange hvorfor vi feirer påske, men oppsiktsvekkende få hvorfor vi feirer pinse. Og når Peter skulle stå fram i Jerusalem å forklare hva som skjedde denne dagen, så kan han ikke ha det letteste utgangspunktet for han må begynne med å understreke at de ikke er fulle.

Jeg synes det er litt fascinerende. Dette er den første talen, vitnesbyrdet om kristentro, som Bibelen forteller om, etter at Jesus reiset til himmelen. Og den begynner med en forsikring om at apostlene ikke er fulle. Det er lov å smile av sånt.

Hva er det som skjer på pinsedagen? Og hva har pinsedagen å si til dere som blir konfirmert i dag?
Pinsen er kirkens fødseldag. Kirken blir til på pinsedagen. Allerede på Kristi himmelfartsdag, da Jesus for til himmelen, så hadde disiplene fått oppdraget: De skulle gå ut og gjøre alle folkeslag til Jesu disipler ved å døpe og lære dem om det Jesus hadde gjort og sagt. Men Jesus visste også at de var redde, og det var vel ikke så rart. Når pinsen kom så var det bare 40 dager siden Jerusalems høye herrer hadde korsfestet lederen deres – Jesus. Og selv om Jesus hadde stått opp fra de døde, så var de selvsagt redde. Men i Pinsen så får de den hjelpen som Jesus hadde lovet. De får kraft, styrke, mot, hjelp til å tro, men også fortelle om troen.  De får krefter til å ta tak i oppdraget. De får Den hellige ånd.

Det ble lest en annen Bibeltekst her i dag. Fra skapelsen. Om Gud som skaper himmel og jord ut av ingenting og lys i mørke. Det er ikke tilfeldig at det leses om skapelsen i pinsen. For skapelsen og ånden henger nøye sammen. Det står i Bibelen at guds ånd svevde over vannet – ånden var til stede da Gud skapte. Og når vi ble døpt så tror kirken at vi blir «født på nytt» ved Den hellige ånd. Og livet i verden og livet som kristne er ikke to forskjellig liv – vi har kun et liv på denne siden av evigheten, og det er det livet som ble gitt av Gud vår skaper, og det er det livet som ble satt i sammenheng med Gud da vi døpte, og det er til det livet vi henter kraft i felleskapet og i troen.

Pinsen handler om å få krefter til et oppdrag man har fått. Og kjære konfirmanter. Livet som ligger foran dere er et oppdrag dere har fått. Med dere bærer dere masse flotte ressurser. Hver og en av dere har krefter og anlegg, styrker og interesser. Og vi som kjenner dere vet jo også at dere er ulike. Det som er enkelt for en er vanskelig for en annen. Det en tørr er det andre som kvier seg for. Det en kan ordne er det andre som ikke ser noen løsning på. Vi kan si at dere er ulike, men det er ikke så bra ord. To varer kan være ulike, og den ene kan være opplagt dårligere enn den andre. I stede vi jeg si det sånn: DERE ER ALLE UNIKE, altså enestående.

Ingen av de andre har akkurat din kombinasjons av evner, muligheter og egenskaper.  Og dette gir dere ulike og unike muligheter når dere går inn i det oppdraget som ditt liv er.

Dere er unike, enestående, dere har unike liv og dermed unike oppdrag. Sånn var det også i disippelflokken. Peter han var leder i disippelflokken, men også litt oppfarende og kanskje litt feig. Legendene vil ha det til at apostelen Peter havnet i Roma, der han ble kirken i Romas første biskopen, og til slutt korsfestet opp ned. Mens Tomas, han som skiller seg ut i apostelflokken med sin tvil og sine spørsmål, han reiste helt til India og grunnla kirke der. Mens Jesus sin bror, Jakob, var en stillfaren mann og han forble leder for menigheten i Jerusalem. Og Paulus, han var nok en 110% mann, intet halvveis, han begynte som kristenomsforfølger, han endte som misjonær og som den som fikk 13 av sine brev i Det nye testamentet. Disiplene var like forskjellige, unike,  som oss. De hadde alle del i den samme oppdraget, men brukte sine unike kvaliteter til å løse det på sin måte.

Det finnes ikke en måte å løse «oppdrag Livet». Det finnes ikke en hemmelig mal for det gode liv, som alle bør prøve å kopiere. Det finnes ikke en type menneske, som alle burde være – egentlig. Eller en kvalitet eller kunnskap som er bedre enn alle andre – sånn egentlig. Vår mangfoldighet er gudsvillet og gudeskapt. Det som er unikt, og dermed det som er ulikt ved dere alle sammen, er gudeskapt og gudevillet. Det er faktisk inderlig viktig at du har tro på at du er bra, gudevillet, gudeskapt, unik og prima vare, akkurat slik du er.
Pinsen ga disiplene krefter til å løse et oppdrag de allerede hadde fått. Og med pinsen så begynner kirken å vokse. Disiplene får mot til å gå ut og fortelle.

Og jeg håper at det dere har opplevd i konfirmasjonstiden, og det som skjer her denne dagen er med på å gi dere mot til å si: Det er her jeg hører til. Her i kirken hører jeg til med alle mine kvaliteter, med det jag kan og med det jeg strever med. Jeg håper at dere har sett at dette er ikke prestens kirke, eller de gamles kirke, eller de flinkes kirke eller de som alltid får det til sin kirke. Dette er Guds kirke, og dermed er det også din kirke. For i Guds hus, der hører Guds barn til.

Kjære konfirmanter!
Dette rommet tåler hele vårt liv. Det er hit vi ble båret som barn i dåpen. Det er her vi blir konfirmert, kanskje gift en dag, og til slutt skal vi bæres ut. Dette rommet, Guds hus, favner festen og gleden, sorgen og sinnet, spørsmål og undring. Dette huset, og kirkens fellesskap, kan gi trøst, fellesskap, varme og omsorg, det er svar å hente her og det er kraft å hente her. Kraft til å løse oppdraget som ligger foran dere – Ditt UNIKE LIV.

Kjære konfirmanter!
Vær stolt av den du er. Ikke bøy nakken. Du er bra, du er unik, du er gudeskapt og gudevillet. Jeg ber om at Gud vil velsigne dere i dag og i framtiden. At han vil gi dere kraft og styrke til livet. Og at han vil bevare dere i troen som dere fikk i dåpen gjennom liv og død. Jeg ber om at Gud må velsigne dere i dag – og alle dager!

Ære være Faderen og Sønnen, og Den hellige Ånd som var og er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

Konfirmasjon og pinse 2010 - frihet og ansvar

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 14. kapittel

Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal bli hos dere for alltid: sannhetens Ånd. Verden kan ikke ta imot ham, for verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham; han blir hos dere og skal være i dere. Jeg skal ikke la dere bli igjen som foreldreløse barn, jeg kommer til dere. Om en liten stund ser ikke verden meg mer. Men dere ser meg, for jeg lever, og dere skal også leve. Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere. Den som har mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal elskes av min Far. Også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.»

Lesetekst: Efeserne 2,17-22.

Kjære konfirmanter!

Gratulerer med dagen! Dette er deres dag. Det er dere som samler oss i kirken i dag. Det er deres konfirmasjonsdag, deres festdag, i dag er det DU som er hovedpersonen i den festen som skal være etterpå. Og det er du som er hovedpersonen når du om litt skal komme fram og knele foran Guds alter, og bli bedt for. Ikke siden du ble døpt har du så alene fått fokuset her framme i kirken. Og i dag kommer du på dine egne bein. I dag er det ditt valg å komme fram hit.

Dere blir konfirmert i pinsen. Høytiden der kirken feirer sin bursdag. Det var på pinsedag, når Gud sendte Den hellige ånd at disiplene fikk mot til å fortelle at Jesus var oppstått fra de døde, at Jesus er verdens frelser. Disiplene fikk mot til å stå midt i den byen Jesus var blitt korsfestet og si: tro på Jesus og la dere døpe. Og budskapet stoppet ikke i Jerusalem. Det gikk fra munn til munn, fra folk til folk, fra generasjon til generasjon, også hit til oss.

Bibelen har mange bilder på det å være kristen. I dagens prekentekst kaller Jesus oss for barn, og familiebildet tegnes i hodet vårt. Bildet av Gud som far og vi som barn er ikke alltid et godt bilde. Vi jordiske fedre er ikke alltid noe godt bilde på den himmelske far. Så heldigvis finnes det andre bilder også. I teksten fra Efeserne brukes bildet av Jesus som hjørnesteinen i en bygning, der vi alle er bygningsdeler. Et annet sted brukes bildet av grener på et tre, eller som kroppsdeler på en kropp. Poenget med alle disse bildene er å peke på at vi hører sammen med hverandre, og vi hører sammen med Gud.

Konfirmasjonstiden setter et spesielt fokus på at dere hører hjemme i Guds nærhet. Dere hører til i kirken, men dere hører også til en gudeskapt verden som jo rommer absolutt alt vi kjenner til. Og derfor håper jeg at dere ikke føler at konfirmasjonstiden bare har handlet Bibel, bønn, salmer og gudstjenester. Det var i hvertfall meningen at det skulle handle om hele livet, om hvordan leve livet.
For dere er på vei til å bli voksne. Dere er i en alder der dere får merkbart mer ansvar for egne valg. Som 15 åringer er dere gamle nok til å bli satt i fengsel, til å skifte religion uten foresattes samtykke, og dere er gamle nok til å ha mer frihet enn dere har hatt før. Mer frihet, men også mer ansvar. Det er hva det handler om når man skal gå fra barn til ungdom og til slutt voksne.

Og dere tilhører en generasjon som på mange vis har mer frihet enn noen generasjon før dere.

Noe av friheten kommer av økt velstand i samfunnet.

Det hender jeg gravlegger mennesker som ikke fikk den utdanningen de ønsket seg, for det fantes ikke penger. Men med Statens lånekasse for utdanning har dere mulighet til å studere hva dere vil. Hvor langt du vil nå i ditt yrkesliv er i veldig stor grad kun opp til deg selv, dine interesser og din innsats.

Dere lever i et land der alle – i en global målestokk er rike - men i vår lokale målestokk så er forskjellen mellom de som har og de som ikke har blitt større enn den var før. Ikke bruk konfirmasjonsdagen og gavene til å markere avstand til de av dine venner som fikk mindre enn deg, bruk heller tid på felles minner og opplevelser som dere har delt i konfirmasjonstiden.

Mens noe av friheten kommer av teknologiutviklingen.

Og for de av oss som husker en verden uten internett så er internett et godt eksempel på hvordan ny teknologi har endret vår måte å lære på, være sammen på og kommunisere med hverandre. Kjære konfirmanter. Internett bringer verden rett inn på gutte- og jenterommet. Det betyr enorme muligheter. Det betyr tilgang til all verdens kunnskap gjennom bilder, film og tekst. Det betyr at dere kan dyrke vennskap på tvers av landegrenser og verdensdeler. Via internett er det ikke lengre til en venn i Brasil enn en venn i Oslo. Men det betyr også tilgang på all verden fristelser, nød og dritt.

Dere lever i en tid som gir dere enorm frihet, men dermed får dere også et stort ansvar. Når du står og teller opp ved gavebordet i kveld. Samme hvor mye eller lite som kom på det gavebordet, så er du akkurat da en av verdens rikeste 15 åringer. Hva gjør du med det?

Dere er på vei til å bli voksne. Til å stå på egne bein. Til å være deres egne grensesettere, oppmuntrere og dommer. Dere er på vei til frihet. Og frihet er en gudegave. Gud ga menneskene frihet, så vi skulle ha frihet til å velge det gode og frihet til å velge Han. Hvis vi ikke hadde hatt frihet til også å velge det onde, så hadde det ikke vært nobelt, godt og edelt å velge det gode og den gode. Da hadde det kun vært en programmert handling. Uten frihet er vi ikke mennesker, uten frihet er vi ikke det gudsbilde som Bibelen forteller oss at vi er skapt som.

Det er da jeg vil minne dere på at noe av det å bli voksen er å innse at jeg aldri er alene, du trenger menneskene som er rundt deg. Din frihet er også et kall til å være med å ta ansvar for de rundt deg. Din frihet gir deg ingen glede, hvis ikke også menneskene rundt deg har det bra. Å bli voksen er derfor å bære ansvar, ikke bare for deg selv, men for fellesskapene du tilhører. Å bli voksen er å bære ansvar for ditt eget liv, men også ta ansvar for din familie, dine venner, dine framtidige kollegaer og ditt nærmiljø … og selv om det høres voldsomt ut, så håper jeg at konfirmasjonstiden også har lært dere noe om å være med å ta ansvar for landet og for verden. For også verden formes av enkeltmenneskers beslutninger.

Et av de fellesskapene du tilhører er kirken. Og i kirken så møtes vi som vet at vi ikke bare trenger menneskene rundt oss, vi trenger også Gud. I kirken møtes vi som vet at det ikke bare er mennesker som elsker oss, men også Gud. I kirken møtes vi som vet at ikke alt gikk som det burde i livet vårt, derfor trenger vi Guds nåde. I kirken møtes vi som har behov for å takke, klage og være stille foran Gud. I tro på at han hører vår bønn, tilgir vår synd og leger sår som trenger en lege av en annen verden.

Kjære konfirmanter. Frihet og ansvar. Ingen av delen er alltid lett å forvalte. Men ved Den hellige ånd har Gud gitt oss troen. Og troen er vårt kompass når vi skal styre i et vanskelig landskap eller på opprørt hav. Ikke kast vrak på det Gud deg i dåpen. Hold deg til han, og han vil være trofast med deg i dager da livet er lett å leve, og dager da utfordringene ble mange. Og hold deg til troens fellesskap, til kirken. For ingen av oss lever alene, og vi tror ikke alene. Vi trenger hverandre, og sammen trenger vi Gud.

Kjære konfirmanter: Til lykke med dagen og framtiden. Til lykke med frihet og ansvar. Jeg håper og ber om at Gud må velsigne dere, ta vare på dere og holde dere i sin hånd.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var og er og blir en sann Gud fra
evighet og til evighet. Amen.