I morgen er det julaften, og det kjente juleevangeliet vil bli gjenfortalt mange steder. På mange gudstjenester, og trolig i mange hjem, kommer man til å lese den kjente beretningen sammen. Om den unge Maria og Josef, innskrivningen, mangelen på skikkelig overnattingsmuligheter, stallen, fødselen, englekoret og hyrdene. «Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. …»
Historien om Jesu fødsel finner vi i tre versjoner i Bibelen. Markus evangeliet er det eneste evangeliet som ikke omtaler fødselen i det hele tatt. Det er kun hos Matteus at vi finner de vise menn og flukten til Egypt. Og det er kun hos Lukas vi finner manntallsinnskrivningen, englesangen og hyrdene.
Johannesevangeliet har valgt å fortelle fortellingen på en helt annen måte. Juleevangeliet i Johannes evangeliet kalles for Johannes prologen. Teksten leses i kirken på 1. juledag. Men jeg vil minne deg på denne teksten i dag. For den gir store perspektiver til festen vi er på vei inn i. Og mer enn å skulle beskrive hva som hender, så er det en tekst som vil få oss til å forstå det som hender.
Det er en mektig poetisk tekst, og en sterkt innholdsmettet teologisk tekst. Her tegnes linjene tilbake til verdens skapelse. Jesus betegnes som Ordet – Og det er ikke hvilket som helst ord, men skaperordet som Gud talte da verden ble til. Og Ordet blir menneske. Og han betegnes som lyset i verdens mørke.
Johannesprologen nøyer seg ikke med å være Johannes sitt juleevangelium. Den oppsummerer hele essensen i Jesu liv og virke, når det beskriver hvordan menneskene avviser Jesus, men at de som likevel tror får rett til å kalle seg Guds barn.
Lytt nå. Se gjerne en julekrybbe for deg, mens du lat Johannes tolke det som skjer i julen, og det barnet vi venter på:
Det står skrevet i Johannes evangeliet i det 1. kapittel. Vers 1 til 14.
«I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys.
Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det. Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.
Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke.
Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.
Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud.
Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.»
Slik lyder Herrens ord
Nå er det snart jul. Og han vi venter på i krybben var der da verden ble til. Men like fullt valgte han å bli liten, sårbar, overgitt til mennesker. SkaperOrdet, Verdens Lys, JesusBarnet – vår frelser og Gud. I møte med dette underet så er det naturlig å følge gjeternes eksempel. Om dem forteller Lukas: «… De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett..» (se Lukas 2, 20).
Snart er det jul. Stress ned. Gled deg. Gled deg over Skaperen som ble skapning, fordi han elsker deg.
La oss be:
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Amen.
Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar