Radioandakt - radio Øksnes - 19/12/2012

Det står skrevet i Paulus brev til romerne, i det 15 kapittel, vers 12 – 18

12 Og Jesaja sier:
           Isais rotskudd skal komme,
           han som reiser seg for å herske over folkene,
           til ham skal folkeslagene sette sitt håp.
13 Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den hellige ånds kraft. 14 Mine søsken, jeg for min del er overbevist om at dere er fylt av godhet og har kunnskap nok, slik at dere også kan rettlede hverandre. 15 Likevel har jeg noen steder skrevet ganske åpent og direkte, for å minne dere om det dere før har hørt. Jeg gjør det ved den nåde Gud har gitt meg 16 til å være Kristi Jesu tjener blant folkeslagene. Min prestetjeneste er å forkynne evangeliet så folkeslagene blir et offer Gud gjerne tar imot, innviet ved Den hellige ånd. 17 I Kristus Jesus kan jeg være stolt over å ha denne tjenesten for Gud. 18 Og jeg våger bare å tale om det Kristus har gjort gjennom meg for å lede folkeslagene til lydighet. Dette har jeg fått gjøre i ord og gjerning,

Slik lyder Herrens ord

Kjære Øksnesværinger. 

Dagens bibeltekst er fra slutten av Paulus sitt brev til menigheten i Roma. Og romerbrevet er et spesielt brev blant Paulusbrevene. Paulus hadde ikke selv vært hos menigheten i Roma, men han skriver i brevet at han planlegger en misjonsreise til Spania, og håper å komme til menigheten i Roma, på vei til Spania.

Menigheten i Roma var en stor og viktig menighet i den første kirke. Viktig fordi den lå i rikets hovedstad. Og fra tidlig i kirkens historie så regnet man med at Peter var den første biskopen i Roma. Og fortsatt i dag, så vises denne viktigheten gjennom at paven – overhodet for den romersk-katolske kirke er biskop av Roma, og han regnes da som disippelen Peters etterfølger.

De andre menighetene som fikk brev av Paulus, var menigheter som Paulus hadde plantet. Han var deres fremste lærer i i hva kristen tro var. Men når han skriver til menigheten i Roma, må Paulus presenterer sin teologi i full bredde, uten å kunne basere seg på hva han har sagt ved tidligere anledninger.

I dagens tekst fra romerbrevet , så er det to ting som blir tydelig i Paulus sin tro: Jesus som oppfyllelsen av GTs profetier og viktigheten av at Guds ord forkynnes.

Den tidligere fariseeren og kristendomsforfølgeren Paulus forstår Jesus som en oppfyllelse av det gamle testamentets profetier. Det viser han når han trekker veksler på Messiasmotivene i det gamle testamentet, og sier: Og Jesaja sier: Isais rotskudd skal komme, han som reiser seg for å herske over folkene, til ham skal folkeslagene sette sitt håp. Jesus var jøde, disiplene var jøder, de første kristne var stort sett jøder. Peter måtte få en egen åpenbaring fra Gud, før han aksepterte at kristentroen også er for oss ikke-jøder. Og dermed må selvsagt Jesus også forstås inn i de religiøse håp og profetier som jødene lente seg til. Og fremst blant disse er drømmen om messias. En ny konge av Davids ætt, som skulle herske som en rettferdig konge.  Isai var navnet på Davids far, SÅ Jesaja sine ord om Isais rotskudd er et bilde på en etterkommer av samme slekt som David. En som på nytt trekker folkene til Jerusalem, ikke for krig og vold, men for å søke Gud. Juleevangeliets ord om at Jesus blir født i Davids by, Betlehem, og at Josef var av Davids hus og ætt, må forstås i forlengelsen om at håpene handlet om en ny David, en ny rettferdig konge.

Det andre som blir tydelig i Paulus sin tro, i teksten fra romerbrevet er at han vektlegger det at Guds ord må forkynnes. «Min prestetjeneste er å forkynne evangeliet så folkeslagene blir et offer Gud gjerne tar imot, innviet ved Den hellige ånd. I Kristus Jesus kan jeg være stolt over å ha denne tjenesten for Gud. Og jeg våger bare å tale om det Kristus har gjort gjennom meg for å lede folkeslagene til lydighet.»
Paulus er stolt over den tjenesten han har fått av Gud. Enda tjenesten mange ganger hadde fått han i trøbbel, i fengsel og han var nok klar over at den til sist kunne koste han livet. Men han kan ikke slutte. For skal mennesker komme til tro. Skal de få vite om gutten i krybben, om englesangen, om frelseren så må noen fortelle.

Det er fortsatt en utfordring i dag. Skal mennesker få vite om Jesus, så må noen fortelle. Noen må fortelle
der ingen har fortalt før. Og noen må fortsette å fortelle der historien har blitt fortalt lenge. Midt mellom nisser og gaver, juletrær og julegater, så må noen holde fram julekrybben og fortelle. Fortelle om barnet, englesangen, hyrdene og kongene. Om barnet på flykt. Om barnet som ble mann og krybben som ble kors, om Gud som frelser sitt folk. 

La oss be:
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Amen.

Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.