1. søndag i advent 2012 - Julerengjøring i templet ved påsketider? (02.12.12)

Denne prekenen står i stor gjeld til min gode kollega, sokneprest på Sortland, Øyvind Ingvaldsen, sin tekstgjennomgang for prestefellesskapet i Vesterålen prosti.

Lesetekst:  Jesaja 12, 1-6 og Johannes Åpenbaring 3, 19-22
Prekentekst:  Matteus 21, 10 – 17

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus
 Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?» Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.» 

Så gikk Jesus inn på tempelplassen og jaget ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker og sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.»

På tempelplassen kom noen blinde og lamme til ham, og han helbredet dem. Men da overprestene og de skriftlærde så undrene han gjorde og hørte barna som ropte i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!» ble de forarget  og spurte ham: «Hører du hva de sier?» «Ja», svarte Jesus. «Har dere aldri lest:
           Fra småbarns og spedbarns munn
           har du latt lovsang lyde!»
Så forlot han dem og gikk ut av byen, til Betania. Der ble han natten over. 

Slik lyder det hellige evangelium

Kjære menighet

I dag er det første søndag i advent. Det er 2. desember. 22 dager igjen til julaften. Og det er både kos og litt stress. For sammen med adventskosen, adventskalenderen, så siger det også inn og annen stressende tanke. Bare 22 dager, hvordan skal jeg rekke å handle og rydde og bake og vaske, alt jeg hadde tenkt å ordne.

Og kanskje er det en form for julerengjøringen – en storrengjøring som Jesus har begynt med i tempelet. Riktignok ved påsketider, men ingenting er verre enn de som føler de er litt sent ut med rengjøringen, de blir jo gjerne litt ekstra paniske. For her tropper Jesus opp på palmesøndag ettermiddag og kaster ut både pengevekslere og dueselgere, og insisterer på at tempelet skal være et bønnens hus.

Men hvor rimelig er egentlig Jesu sin reaksjon? Hva er det han egentlig holder på med. Jeg er da ganske sikker på at mange av oss har vært på basarer f.eks på bedehuset, og både tatt logg og handlet. Og hadde det møtt opp en kar og kastet ut alle, fordi bedehuset skulle være et bønnens hus, så hadde vi syntes det var fryktelig sært.

Eller hva med dette kirkerommet. Hadde dette huset ligget mer sentralt, downtown på Myre, så kunne det jo godt ha vært her vi hadde vår årlige menighetsbasar. Og så lenge pengene gikk til en god sak, så måtte vel det være greit?  Og når vi er ute og reiser i verden, så treffer vi jo mange kirker der nettopp salg av lys, kort og hefter er en viktig bidragskilde til kirken økonomi.

Og både pengevekslerne og dueselgerne hadde en funksjon i tempelet. Til templet i Jerusalem så kom det mennesker fra hele verden. For jødene var spredt i hele verden. Og i sine lommer hadde de all verdens valuta, bokstavelig talt. Og de trengte penger for å kunne gjøre sine religiøse plikter. Kjøpe offer og gi gaver. Men klokelig nok måtte alt veksles til en felles valuta, før man fikk handle i tempelet. Så pengevekslerne var helt nødvendige for driften av tempelet.

Og dueselgerne. De solgte jo duer som skulle ofres, og det var gjerne de fattige sitt offer, fordi det var det eneste de hadde råd til. Dermed var både pengevekslere og dueselgere helt nødvendig for driften av templet. Det framstår med andre ord litt voldsomt, og kanskje unødvendig, som litt lett religiøs galskap når Jesus jager både pengevekslere og dueselgere ut av tempelet.

Men la oss stoppe opp litt. Og spørre oss spørsmålet: Hvorfor dukker en påsketekst opp 1. søndag i advent. Det vi venter på nå er jo en liten baby. Det er 33 år minst, til denne babyen skal ha blitt mann og stå i tempelet og jage ut pengevekslerne og dueselgerne og kreve at tempelet skal være et bønnens sted. Adventstiden er noe annet enn jul. Advent handler om å forberede seg på jul. Og selv om nissene og rødfargen har overtatt alle butikkene allerede, så er det en allmenn enighet om at Jesus blir ikke født før julaften. Den siste måneden, den siste delen av svangerskapet handler om å forberede seg på hvem vi skal ta imot. Hvem er denne babyen som vi markerer at skal bli født.

Teksten om Jesus som renser tempelet minner oss på det. Han som blir født er Gud som blir menneske. Og han skal forandre forholdet mellom Gud og mennesker for alltid. Når han kaster ut pengevekslerne og dueselgerne, så forteller han oss at det nærmer seg slutten på den tiden da du trenger å ofre dy eller gi pengegaver for å komme nær Gud.  Når han framhever bønnen, så blir det tydelig at det Gud vil ha er de varme hjerter og ikke de stekte duene.

La oss til slutt bruke litt tid på de blinde og lamme som kommer til Jesus og blir helbredet. At noen blir friske fra en sykdom er jo i seg selv gledelig. Men også i dette ligger det varsel om en ny tid. For de syke og vanføre hadde ikke tilgang til selve tempelet. De måtte stoppe i forgården sammen med hedningene. Men med Jesus skal det være en ny tid.

Han ber om ditt hjerte og ikke ditt offer. Og han åpner veien til Gud for alle, enten de er friske, syke, lamme, vanføre eller barn.

Vi venter på et lite barn. Gud som blir menneske. Gud som overgir seg fra himmelens storhet, langt unna vårt bråk og trøbbel, og ned til vår jord. Ned til vårt trøbbel, ned til våre bekymringer, sykdommer, kriger, krangler og farer. Men også til våre gleder og til vårt fellesskap. Han som kommer er vår frelser, la oss ta imot ham med glede.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.