4. desember - Forfølgelser

Matteus 24, 3 – 14

3 Da han satt på Oljeberget, og disiplene var alene med ham, kom de og spurte: «Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet på ditt komme og verdens ende?»
4 Jesus tok til orde og sa: «Pass på at ikke noen fører dere vill! 5 For mange skal komme i mitt navn og si: 'Jeg er Messias!' Og de skal villede mange. 6 Dere skal høre om kriger, og det skal gå rykter om krig. Se da til at dere ikke lar dere skremme! For dette må skje, men ennå er ikke enden kommet. 7 Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og det skal være hungersnød og jordskjelv mange steder. 8 Men alt dette er bare begynnelsen på fødselsriene.
9 Da skal de utlevere dere til forfølgelse og slå dere i hjel; ja, dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. 10 Da skal mange falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre. 11 Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill. 12 Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. 13 Men den som holder ut til enden, skal bli frelst. 14 Og dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.

Slik lyder Herrens ord

Det er mange, litt i overkant heftige tekster som tilhører adventstiden i kirken. Det handler om å være beredt. Om å være klar, også når prøvelser møter oss. Og her vi sitter i det mette Norge, med en kirke finansiert av det offentlige, kan det virke voldsomt og virkelighetsfjernt de ordene som Jesus her legger ut. Falske profeter, forfølgelser….det virker fjernt.

Kanskje var det mer forstålig for de første kristne, som stadig erfarte forfølgelse og trakassering. Martyriet, det å dø for sin tro, ikke som selvmordsbomber, men fordi keiseren og andre styresmakter forfulgte de kristne, var ikke uvanlig for de første kristne som leste disse tekstene.

Men også i dag finnes det kristne i verden, som forfølges for sin tro. I autoritære regimer i andre deler av verden, finnes det kristne som må holde sin Bibel gjemt, som må feire gudstjeneste i skjul, og som risikerer livet ved å fortelle sin nabo om Jesus. I Pakistan ble den kristne firebarnsmor Bibi dømt til døden ved henging den 8. november fordi man mente hun hadde vært blasfemisk i en samtale med muslimske kollegaer. Bibi skal ha sagt at Jesus døde for hennes skyld, og spurt sine kollegaer hva Muhammed hadde gjort for dem. Fredag i forrige uke, deltok flere hundre i et demonstrasjonstog når det ble kjent at myndighetene vurderte å benåde Bibi, hun har allerede tilbragt 1,5 år i fengsel.

Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv. Det gjelder sosial urettferdighet, det gjelder når andre opplever mobbing og trakassering i Norge. Men det gjelder også når våre kristne søsken forfølges for å bekjenne det vi trygt kan bekjenne i Norge; at Jesus er verdens frelser.

Mange kristne har brukt mye tid på å lete etter tegn på endetiden. Kriger og naturkatastrofer brukes som tegn for å si noe om at Jesu kommer igjen snart.
Jeg tror en slik tilnærming er helt feilslått. Er det noe som er sikkert så er det at det blir en overraskelse når det skjer. Men det som går igjen i disse tekstene som handler om Jesu gjenkomst, er at de handler om å være beredt. Om å fortsette å tro, når andre forlater troen. Fortsette å tro når ondskapen herjer. Fortsette å tro når man blir latterliggjort og spottet. Fortsette å stå opp for sannheten, også når det koster.

Troen viktigste motstander i Norge er verken vold, spott eller forfølgelse, men likegyldighet. I våre mette liv, der vi er så godt velsigent på alle vis, så er det nesten så vi ikke trenger Gud. Og hvis vi skal stole på noen andre enn oss selv, så er nok penger godt kvalifisert for å være Norges fremste avgud.

Vi forbereder oss på jul. På barnet som skal bli født. Det lille Jesus barnet er det ikke så krevende å samle seg rundt. Men Jesus forble ikke en baby. Han ble en voksen mann, som stiller oss på et valg når Han sier han er Guds Sønn.

Jesus døde for mine synder, hva har din Gud gjort for deg…jeg synes det er et godt spørsmål Bibi stilte. La oss håpe og be hun ikke må betale martyrprisen for sin tro.


La oss be:
Fader vår, du som er i himmelen!
La ditt navn holdes hellig.
La ditt rike komme.
La din vilje skje på jorden som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Forlat oss vår skyld,
som vi òg forlater våre skyldnere.
Led oss ikke inn i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt,
og makten og æren i evighet.
Amen.

Herren velsigne deg og bevare deg, Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig, Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred. Amen