 |
| Den oppstandne Kristus, Myre kirke. |
Lesetekster: 2. mosebok 15, 1-3 og Kolosserne 2, 12-15
Det står skrevet i evangeliet etter Johannes:
Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort. Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.» Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven. De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først. Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven. Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv. Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde. Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde. Disiplene gikk så hjem. (Joh 20,1-10)
Slik lyder det hellige evangelium.
Kjære menighet!
Dette er kirkens største festdag. Dette er dagen da gleden skal ropes til verden: Kristus er oppstanden! Jesus lever! Døden er beseiret. Vår synd er betalt. Gud vil at vi skal leve! Himmelen er vår! Kristus er oppstanden! I dag er dagen da langfredagens mørke er drevet bort. I dag er dagen da korset er blitt til seier. Dette er dagen da vi, som Peter kan juble: «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde» (1. Peter 1,3)
La oss reise oss å synge vårt høytidsvers (NOS 177).
Kjære menighet!
Jeg vil bruke dagen i dag til å oppmuntre oss alle til frimodigheten på troens vegne. Vi har et unikt budskap, som verden trenger å høre. Dagens tekster er gledestekster for oss mennesker til alle tider, i alle kulturer. La oss derfor tro og leve påsketroen med frimodighet.
Kjære menighet! En ny start er mulig.
Påskedagen forteller oss at det er mulig å få en ny start. Det er lov å legge fra seg det gamle, det gale, det som gikk galt, det er lov å legge fra seg ondskapen og begynne på nytt. Gud vil ikke for alltid holde mot deg hva du har gjort galt. Tvert imot, Gud inviterer til tilgivelse. Gud har selv gjort opp regningen mellom deg og Han, da Han selv ble menneske og døde for dine synder.
For vi leste fra Kolosserne: Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset. Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset. (Kol 2, 14-15)
Gud tilgir og Gud elsker. Det er påskens budskap. Samme hva som gikk galt. Gud vil tilgi. La oss da som kristne også leve i tilgivelsen. La oss frimodig tro at vi er tilgitt av Gud, og at tilgivelse også er mulig mellom mennesker. Og påsken er tilgivelsens modell. Tilgivelse mellom mennesker krever også oppgjør, og vilje til å gjøre bot, det har vi lært av Langfredag. Men tilgivelse mellom mennesker vil gi nytt liv, glede og lys, det lærer vi av påskedagen. Og jeg tror vi er mange som erfart at det er slik.
Bekjennelse og tilgivelse er forsoningens to bevegelser. I mange av livets små forhold kan det være enkelt, men det kan også være hardt arbeid, og noen ganger kan det synes umulig. Men den åpne graven, det tomme korset kaller oss til begge deler. Verden trenger å få vite det: En ny start er mulig. Verden trenger å se det, i våre liv, at tilgivelse er mulig.
Kjære menighet! Vi skal til himmelen.
I dagens evangelietekst fra Johannes er det Maria Magdalene som kommer alene til graven. Og hun finner den tom. Hun henter Peter og «den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær..», altså Johannes selv. Forfatteren av Johannes evangeliet oppgir med andre ord seg selv som sannhetsvitne på oppstandelsen. Og han omtaler sin eget trossprang slik: Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde. Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde. (Joh 20, 8-9)
Kjære menighet!
Oppstandelsen er vårt kristne håp. Oppstandelsen er vårt viktigste kristne håp. Uten oppstandelsen så forfaller raskt vår tro en pyntelig etikk, for gode mennesker. Men uten egentlig begrunnelse, bortsett fra at det selvsagt er fint å være snill. Men oppstandelsen forteller oss at vi skal til himmelen. Livet her er begynnelsen på livet som hellig. Og en dag skal vi som de første mennesker kunne vandre i haven med Gud. En gang skal død, ondskap, alt som holder nede, undertrykker og dreper være borte, og livet, godheten, kjærligheten og nåden ha seiret.
Vi leste fra kolosserne: For i dåpen ble dere begravet med ham, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft, han som reiste Kristus opp fra de døde. (Kol 2,12)
Det evige liv er vår dåpsgave.
Kjære menighet! La det bli liv.
Påskens budskap er liv. Gud vil liv i ordets bredeste forstand. Gud vil ikke at ondskapen skal seire. Han vil ikke la det som bryter ned vinne. Gud vil ikke la mørket og død seire. Nei, Gud vil liv.
Kjære menighet! La det bli liv.
La påskens budskap om forsoning og liv, påskens håp om tilgivelse og oppstandelse bli liv. La det fylle oss med glede, la det fylle oss med mot. La det prege våre liv. Så verden kan se i våre liv at Kristus er sannelig oppstanden.
Ære være Fadere og Sønnen og Den hellige ånd, som var og er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar