 |
| Bilde fra Bø kirke, Vesterålen, Foto Martin Enstad |
Lesetekster: Apostlenes gjerninger 1,1-5 og 1. Peter 1, 3-9
Det står skrevet hos evangelisten Johannes:
Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom. «Vi har sett Herren», sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.» Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant
dem og sa: «Fred være med dere.» Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»
Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn. (Joh 20,24-31)
Slik lyder det hellige evangelium.
Kjære menighet.
Rett bak oss ligger påskens begivenheter. Jesus sitt inntog i Jerusalem på Palmesøndag, den siste kvelden med disiplene, sviket fra Judas, fornektelsen til Peter, folkets krav om korsfestelse, torturen, døden. Og så til sist: Disiplenes påstand om at Jesus er oppstått fra de døde.
Hele vår kirke. Alle verdens kirker. Hele vår tro, all kristen tro, hviler på en avgjørende forutsetning: At vi tror på disiplenes vitnesbyrd om den tomme graven. Hele kirkens tro og liv står og faller ved Jesu oppstandelse fra de døde. Er det ingen oppstandelse, så er ikke Jesus mer enn en av mange religiøse lærere opp gjennom historien. Er det ingen oppstandelse, så er heller ikke våre synder sonet. Er det ingen oppstandelse så er kirkens tro intet verdt, våre gudstjenester meningsløse, og alt vi kan skrive kristen foran; kristen tro, kristen liv, kristen etikk, kristne verdier og kristne handlinger komplett uten mening. For hvis Jesus ikke er oppstanden, finnes det ingen mening i ordet kristen eller kristendom.
Disiplenes troverdighet er avgjørende for evangeliets troverdighet. Og la meg fortelle dere hvorfor jeg tror på disiplenes vitnesbyrd. Det er ikke fordi disiplene var fremtredende og viktige menn i sin tid. Nei, nettopp det at de ikke var fremtredende og viktige menn gjør deres vitnesbyrd troverdig. For fremtredende og viktige menn får lett mye å forsvare offentlig. Disiplene kunnet pakket sammen og dratt hjem til Gallilea, men det gjorde de ikke.
I tre år hadde disiplene, enkle arbeidskarer fra Gallilea, fulgt Jesus som deres Rabbi, lærer. De hadde lært og de hadde sett, og de hadde gått på tidenes nedtur på langfredag. Deres rabbi ble forrådt av en fra deres egen flokk, og deres rabbi ble henrettet på ynkelig vis; hengt halvnaken på et kors til han døde. Hvorfor skulle denne gjengen med mannfolk velge å forkynne at Jesus var oppstanden, hvis de visste det var en løgn. Og hvis de skulle konstruere en slik løgn, så er det jo tåpelig å slippe til en slik historie som tvileren Tomas. For hvordan kunne Tomas tvile når alle de andre hadde sett og trodde.
At ingen av disiplene ble rike på å forkynne Jesu oppstandelse styrker for meg deres troverdighet. Tvert imot måtte de utholde både fengsel, pisking og martyrdøden. Hvorfor skulle de holde ut dette, hvorfor skulle de la seg herse med, piske og drepes, når de når som helst i stede kunne valgt å reise hjem til fiskebåten på Genesaretssjøen?
Og Paulus, han som først forfulgte de kristne, men så gjør en total helomvending etter å ha møtt Jesus på vei til Damaskus. Han forteller jo til menigheten i Korint i det 15 kapittel
For først og fremst overgav jeg dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene, at han ble begravet, at han stod opp den tredje dag etter skriftene, og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv. Deretter viste han seg for mer enn fem hundre brødre på én gang. Av dem lever de fleste, men noen er døde. Deretter viste han seg for Jakob, deretter for alle apostlene. Aller sist viste han seg for meg, jeg som bare er et ufullbåret foster. For jeg er den ringeste av apostlene, ja, jeg er ikke verdig til å kalles apostel, for jeg har forfulgt Guds kirke. (1. kor 15, 3-9)
Paulus angir altså til den unge menigheten at det finnes levende vitner, som har sett Jesus etter oppstandelsen. Det er et dristig trekk, hvis han bare bløffer.
Enkelt sagt: Hvis Jesus hadde vært død, og disiplene ikke trodde at han var oppstanden, så hadde de trolig dratt hjem, litt skamfulle, og startet på sine egne liv helt på nytt.
Det som virker helt sikkert er at Jesus sin døde kropp var borte. Hvis ikke, kunne jo bare romerne og de jødiske lederne ha gjennom ført en framvisning av den døde kroppen til Jesus, og dermed stoppet munnen på disiplene for alltid.
For å svare på dette hevder noen at Jesus kanskje bare var skinndød, eller besvimt på korset. For meg virker det veldig lite troverdig. Og hvis det skal gi noen mening må man nesten regne med at Jesus ordnet alt dette på egen hånd, for så å lure disiplene til å tro at han var oppstanden. For det kunne jo godt hende at disiplene hadde blitt både glade og hjelpsomme av å møte en halvdød Jesus som det var mulig å redde livet til. Men de hadde neppe lagt ut på landeveien for å forkynne evangeliet, for å bli pisket, fengslet og til slutt drept, hvis de visste at Jesus bare hadde rømt til et annet land etter å ha frisknet til.
For meg har det minimal troverdighet at en halvdød Jesus, skulle klare å velte steinen foran graven, og overmanne vaktene utenfor. For det andre så er det så enkelt at alle sånne teorier er spekulasjoner som kommer lenge etter at det faktisk hendte. Mens alle vitnesbyrdene som er nærmest hendelsen i tid, vitner kun om en ting: De kristne kildene vitner om at Jesus er oppstått fra de døde, og andre samtidige kilder vitner om at de kristne trodde at Jesus var oppstått fra de døde.
Og for meg øker det evangeliets troverdighet at troen har spredd seg til hele verden, til nye kulturer, nye folk, og nye tider. Evangeliet har overlevd forfølgelser, evangeliet har overlevd kirken og presteskapets talløse tabber, grusomheter og store feil. Evangeliet har vært drevet bort, men det har alltid kommet tilbake. For meg er det et vitnesbyrd om at det er sant det vi tror, at Gud ved sin hellige ånd skaper troen hos nye mennesker som hører Ordet.
At disiplenes vitnesbyrd er troverdig er avgjørende for hele min tro. Og samtidig kommer vi ikke unna at det å tro til syvende og sist nettopp handler om å tro.
Tror du virkelig på det? Det hender at spørsmålet kommer med full styrke, enten jeg står og forkynner i en begravelse, eller i en gudstjeneste eller i en konfirmanttime. Eller det er en sen nattetime der tankene har erobret hodet. Tror du virkelig på det? Og jeg er glad for at jeg hver gang har kunnet lande på et oppriktig ja.
Men la meg spørre deg: Tror du på det? Tror du at Jesus sto opp fra de døde? Tror du at han er den kirken tror og bekjenner: Guds sønn, vår frelser.
Kristen tro er ikke en mening. Det er ikke som å være for eller mot oljeboring utenfor Vesterålen. Å tro, likner mer på å ha en venn. En venn har man et forhold til, man snakker med en venn, man stoler på en venn.
Jeg vet at til syvende og sist er det ikke de gode argumentene, som gjør at jeg er en kristen, og forblir en kristen. Det er det forholdet jeg har til den levende Gud som holder meg fast i troen.
 |
| Altertavlen i Bø kirke, Vesterålen. Foto M Enstad |
Hvis troen skal leve, så må den bli til liv. Og troens liv, det handler om å være sammen med andre som deler troen, i gudstjenester, i bibelgrupper eller på leirer. Å Leve troen handler om å kneppe sine hender og snakke med den levende Jesus. Å leve tro handler om å åpne sin Bibel og høre historiene om Jesus og Gud. Å leve tro handler om å komme fram til nattverd og smake Jesu kjærlighet i brød og vin. Tro er ikke en mening. Å tro er en måte å leve på. Og enten man er barn, ungdom eller voksen så har du alltid mulighet til å velge å leve troen.
Grip muligheten, velg å leve et liv som inneholder Tomas sin bekjennelse til Jesus: «Min Herre og min Gud!»
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd, som var og er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar