Påskenatt 2013, Langenes kirke

Fra altertavlen i Langenes kirke, Øksnes. 

Evangelietekst: Markus 16, 1-8

Kjære menighet!

Dette er oppstandelsesnatten. Dette er natten da Kristus har herjet i dødsriket. Natten da Guds makt og velde demonstreres. Vår Gud er den sterkeste i møte med døden. Dette er natten da døden dør. Natten da Kristus – for alle oss som tror – viser sannheten i sine egne ord om seg selv: For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.  Den som tror på ham, blir ikke dømt (Joh 3, 16 – 18). Jesus var død, men i natt kan vi med glede og tro rope ut:

Dette er natten da Kristus brøt dødens lenker og seirende stod opp fra dødsriket. 

I denne natt skal vi også døpe et lite barn. Og det minner oss alle på vår egen dåp. I dåpen så døde vi med Kristus og oppsto med Kristus. Kanskje var det lettere å se symbolet før når dåpen skjedde ved at hele barnet ble dyppet under. Under vannet, inn i graven, ned i døden – med Kristus. Så opp av vannet, ut av graven, til et nytt liv – med Kristus. For alt det Kristus vinner denne natten – seier over døden, soning for synden – alt dette ble vårt i dåpen. Det var for oss alle at Kristus døde og oppsto. Og i natt feirer vi seieren. For:

Dette er natten da Kristus brøt dødens lenker og seirende stod opp fra dødsriket. 

I denne natt har vi stilt oss selv og våre liv inn i Guds frelseshistorien. Fra skapelsens hage, frelst fra slaveriet i Egypt, frelst ved den tomme graven og frelst for evigheten gjennom dåpen. Og her i denne kirken har mennesker hørt Guds ord, bekjent sin tro, bedt sine bønner og gått til nattverd i flere hundre år. Her, på dette sted, i denne kirken, står vi en lang, lang rekke av hardføre øksneværinger som alle har trodd, bekjent og bedt sine bønner til snekkersønnen fra Nasaret. Han som viste seg som Guds sønn og døden overmann. Ja århundrer av troende synger med oss, når vi sier det igjen:

Dette er natten da Kristus brøt dødens lenker og seirende stod opp fra dødsriket. 

I denne natt står vi ikke bare i en historisk kjede. Nei vi stiller oss i evighetens rekker. Når vi sammen feirer nattverd, sammen får spise det Kristus rekker oss – hans legeme og blod – da spiser vi oss inn i evigheten. Slik folket spiste manna i ørkenen, og kom frelst ut av ørkenen, slik spiser vi det livets brød som Kristus rekker oss, så vi skal komme frelst ut av denne verden. For han som er livets brød inviterer oss til å gripe troens mysterium. At Kristus død, at Kristus sto opp og at Kristus skal komme igjen. Og det er Han som har vist oss, og gitt oss del i den kjærligheten som er sterkere enn døden.

Dette er natten da Kristus brøt dødens lenker og seirende stod opp fra dødsriket. 

Derfor er det vår tro at vi skal oppstå til evig liv. Døden kunne ikke binde vår Herre og Mester. Og døden skal heller ikke binde oss når han henter oss til seg.

Dette er natten da Kristus brøt dødens lenker og seirende stod opp fra dødsriket. Halleluja. Amen.