20. desember, Radioandakt, Øksnesradioen

20. Desember 2011

Sang: Mary did you know?, Mosaic og Samuel Ljungbladh

Visste du Maria, at gutten du holder en dag skal gå på vannet?

Visste du Maria, at han skal frelse oss og våre barn.

Visste du at barnet du føder, en dag skal gi deg evig liv.

Visste du Maria, at gutten en dag skal gi den blinde synet igjen.

Viste du Maria, at gutten skal stille stormen med en hånd

Vet du at du kysser Guds ansikt, når du kysser barnet i din favn.

Blinde skal se. Døve skal høre. Døde skal leve igjen. Lamme skal springe.

Stumme skal synge Lammets pris.

Visste du Maria, at gutten du holder er Herre over alt som er skapt.

Visste du Maria, at gutten skal regjere verden. Visste du at gutten er himmelens perfekte Lam? At det sovende barnet du vugger er den store Jeg Er.

Å bli foreldre er for de fleste på toppen av lista over livets store øyeblikk. Det er kjærlighet, det er ansvar, det er offer, og det er en god porsjon med bekymringer. For hvordan skal det gå med dette barnet? Kommer jeg til å være en god far? Vil jeg gi barnet mitt hva det trenger for å klare seg i livet? Vil mitt barn få venner, utdannelse, kjæreste. Vil det gå dem godt i livet?  Det er bekymringer som jeg tror de fleste foreldre kan kjenne seg igjen i. Og Maria var sikkert ikke noe unntak, der hun satt med det lille Jesusbarnet i sine hender.

Krimdronningen Agatha Christie har skrevet en julelegende der hun lar den unge moren Maria få se inn i barnet framtid. Hun får se alle foreldres skrekk. Hun får se spotten, korset og døden. Og selvsagt kommer krimdronningen opp med en skurk som kommer med spørsmålet: Kanskje det er like godt at han dør nå, så han slipper spotten, lidelsen og døden? Skal vi ikke bare sende han tilbake til Gud med en gang?

Det Maria ikke får se i denne julelegenden er Jesus som stiller stormen, den blinde som får se, døve som hører, døde som bli levende, hun får ikke se han på oppstandelsesdagen, eller alle oss som bøyer kne og kaller han for Herre. Men likevel lar Agatha Christe Marie velge å la barnet leve. For hvem er hun som kan ta fra han livet. Han må leve sitt leve, gjøre sine valg, og alt hun kan gjøre er å være en god mor. Og var det ikke kjærlighet hun så i hans øyne, selv på korset? Og var det ikke slik at engelen hadde sagt at han skulle arve Davids trone, ja kalles for Den høyestes Sønn. Hadde ikke gjeterne fortalt om en engel som kalte barnet for frelser og Messias?

Når et barn fødes, så er det fest i familien. Og vi gleder oss med foreldrene og besteforeldrene. Vi gratulerer og kommer med gaver og sengemat. Men ingen av oss håper at barnet skal forbli en baby hele livet. Vi gleder oss over barnet, og vi har håp og forventninger til barnets framtid.

Og det var dette han visste, den gamle Simeon som bodde i Jerusalem. Han hadde fått vite av Gud at han ikke skulle dø før han hadde sett han som skulle bli Messias. Nå kom han til tempelet samtidig med Jesus sine foreldre og Jesus. De skulle bringe takkeofferet for sitt nyfødte barn.  Han får se barnet, tar barnet i sine hender og jubler i Lukas sitt 2. kapittel:

 «Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred,
slik som du har lovet.
          
For mine øyne har sett din frelse,
som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk,
          
et lys til åpenbaring for hedningene
og ditt folk Israel til ære.»

Det er lett å nussifisere barnet der han ligger i krybben.  Litt gullmaling og glorier gjør det hele litt uvirkelig. Men han var høyst virkelig den lille gutten, Gud og menneske, og helt avhengig av Marias omsorg. De var høyst virkelig de menneskene som kunne reise hodet igjen, når han ga dem syndenes tilgivelse. De var høyst virkelig de menneskene som fikk nye muligheter når han helbredet sykdom, renset urenhet og vekket dem til liv. Og den var høyst virkelig den smerten som kom med pisken, korset og døden. Og heldigvis så var også oppstandelsen høyst virkelig.

Fra krybben til korset gikk veien for deg,
slik åpnet du porten til himlen for meg.
Velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei,
så alle kan samles i himlen hos deg!

Kanskje var det like godt om Maria ikke visste. Men for oss alle så er det gode nyheter at Gud var villig til å gå den veien for oss. Fra himmelen til jorden, fra krybben til korset. Og fra døden til livet, så himlens port ble åpnet for deg og meg.

Ta imot velsignelsen: Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.

Salme: En krybbe var vuggen