2. juledag 2011 - Stefanusdagen

Det står skrevet hos evangelisten Lukas i det 10. kapittel:

Jeg sender dere ut som sauer blant ulver. Vær kloke som slanger og troskyldige som duer!
Ta dere i vare for menneskene! For de skal utlevere dere til domstolene og piske dere i synagogene sine. Og for min skyld skal dere føres fram for landshøvdinger og konger og stå som vitner for dem og for folkeslagene. Men når de arresterer dere, skal dere ikke bekymre dere for hvordan dere skal tale, eller hva dere skal si. Det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si. For det er ikke dere som taler, men det er deres Fars Ånd som taler gjennom dere. Bror skal sende bror i døden, og en far sitt barn, og barn skal reise seg mot sine foreldre og volde deres død. Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst. (Matt 10,16-22)

Slik lyder det hellige evangelium.

Stefanusdagen punkterer julehyggen nokså ettertrykkelig. Borte er alt som kan virke koselig og nusselig med julebudskapet. Ikke noe barn i krybben, ingen mor som vugger, ingen englesang. I stede møter dagen oss med krav til etterfølgelse, og med en understrekning av etterfølgelsens pris, nemlig forfølgelsen.

Stefanus som kirkens første martyr lærte den unge kristne kirke at troens pris kan vær høy. Og at deres Herre og Mester dessverre fikk rett også når han snakket om de forfølgelser som skulle komme. Og dette hadde de kanskje erfart allerede mens Jesus levde.

Dagens prekentekst er hentet fra Jesu tale til disiplene når han sender de ut med makt til å drive ut urene ånder, og helbrede ”all sykdom og plage” som det står i Matteus. De sendes ut for å forkynne til ”de bortkomne sauene i Israels hus” at ”Himmelriket er kommet nær”.  De sendes ut som en del av sin disippeltrening, men fungerte jo da også som ”ryktespredere” om sin egen Mester og Herre. Med seg på veien får de advarsler om forfølgelse og lidelse.

Og forfølgelse er ikke noe som bare hører historien til:

I går kunne NTB melde om at minst 35 kristne i Nigeria er blitt drept i fem bombeangrep rettet mot fem kristen kirker. Den ytterliggående islamitiske gruppen Boko Haram tar på seg ansvaret for angrepene. Gruppen sier de vil fortsette kampen tilde får etablert en islamsk stat.

Jeg vil tro at mange av våre kristne brødre og søstre i Nord-Korea har det veldig tøft denne julen. I et land der det er umulig å åpent bekjenne seg som kristen, der det å eie en bibel kan føre til døden eller at man sendes til konsentrasjonsleirer, er det trolig ekstra tøft denne julen som landet er midt inne i et regimeskifte.

I fjor på denne dagen fortalte i denne kirken på 2.juledag blant annet om den nå 31 år gamle Asia Bibi som er dømt til døden i Pakistan for å ha fornærmet profeten Mohammed. Hun arbeidet sammen med muslimske kvinner. Og hennes muslimske kollegaer gjorde forsøk på å få henne til å konverterer til islam. Da skal Bibi ha sagt Jesus var død for alle mennesker, og spurte hva har Mohammed gjort? Etter dette ble hun banket opp, låst inne, utsatt for vold og til slutt dømt til døden. Asia Bibi sitter fortsatt i fengsel, hun harfortsatt en dødsdom hengende over seg.

Krimdronningen Agatha Christie skrev en julelegende der hun lar den unge moren Maria møte en engel. Han kommer til henne i stallen etter at Jesu er født. Det hun ikke vet er at det er lystes engel, djevelen som kommer til henne. Engelen gir Maria muligheten til å se inn i barnets framtid. Og Maria takker ja til muligheten. Og det hun får se er hennes lille barn som voksen mann som får Israels yppersteprest til å flerre kappen over hans blasfemi, hun får se han kjempe ensom i Getsemane mens vennene sover, og hun får se han på vei til Golgata med korset på sine skuldre og til slutt hengende på korset. Lysets engel spør Maria om han ikke bare skal ta med barnet til himmelen med en gang, så han slipper denne lidelsen, ja, burde vi ikke gi barnet tilbake til Gud med en gang.

Legenden er verdt å lese, jeg skal ikke fortelle alt her. Men Maria beholder barnet. Hun mener å se godhet i hans øyne, og kjærlighet i tilhengernes øyne. Og mener det må komme av noe som er godt. Djevelens ønske om å ta frelseren tilbake til himmlen før frelsesverket er fullført mislykkes. Kanskje var det bra at Maria ikke visste hva hennes sønn skulle gjennomleve for vår frelses skyld. 

2.juledag – Stefanusdagen – skal minne oss om at det lille barnet er vår frelser, som kaller oss til etterfølgelse. Vi er heldige som ikke behøver å frykte vold eller fengsel for vår tro. Desto enklere og tydeligere burde vel etterfølgelsen være?

Vi leste fra salme 86:

Herre, lær meg din vei så jeg kan vandre i din sannhet! Gi meg et helt hjerte, så jeg frykter ditt navn!

Som kristne som lever i trygghet, så skylder vi våre søsken i fare å huske på dem i bønn, men også i et politisk engasjement for å skape endring som kan få slutt på forfølgelse av våre kristne søstre og brødre, men også andre som lider under forfølgelse for sin tro og overbevisning. For vår kamp for kristne brødre og søstre som blir forfulgt ønsker ikke en spesialbeskyttelse for kristne, men en beskyttelse for at alle mennesker som Gud har skapt skal kunne bruke sin gudegitt frihet til å tro og bekjenne hva de vil.

Og vi skylder på dem og vår egen samvittighet å la troen bli til mer enn ord. Vi som har frihet til å tro og bekjenne, og økonomi og tid til å la troen bli handlinger, vi burde kunne la etterfølgelsen bli et tydelig vitnesbyrd. Men så alt for ofte har vi latt både vår frihet, vår tid og økonomi bli brukt til helt andre ting enn etterfølgelse. Det er en utfordring å være en Jesu disippel når penger, frihet og tid gjør det enkelt å velge seg nye guder som Mammon, Lyst, TVen eller Latskapen. Behaglige guder som krever få offer, men som også svarer på få bønner.

For oss som med stor grad av sannsynlighet aldri vil erfare forfølgelse for vår tro, er denne dagen et kall til to ting:

- Å huske, be og handle for våre kristne søsken og andre mennesker som lider for sin tro eller overbevisning.

- Å bruke vår frihet og vår velstand til å leve et liv i tydelige etterfølgelse.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd, som var og er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen