Tekster:
1. Mosebok 18,1–8 Herren gjester Abraham
Romerne 11,33–36 Å, dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud!
Lukas 10,21–24 Hvem Sønnen er
Kjære menighet!
I dag er det treenighetssøndagen. Bak oss har vi kirkens festhalvår, der de store kirkelige festene har kommet på rekke og rad: advent – påske – pinse. Mange av kirkens festdager markerer konkretet hendelser i Jesu liv, og i kirkens liv:
• Jul, Jesus blir født,
• Påske, inntoget i Jerusalem, siste måltid med disiplene og nattverden innstiftes, korsfestelse, død og oppstandelse
• Kristi Himmelfart – Jesus farer fra jorden til Gud Faders Høyre hånd.
• Pinse, disiplene får den hellige ånd og den kristne kirke blir til gjennom forkynnelse og dåp.
Og hadde vi holdt oss med flere helgener, så hadde vi jevnt og trutt blitt minnet på sterke troshistorier og viktige personer i kirkens historie gjennom ulike helgendager. Men det eneste vi har som likner er Olsok den 29. juli. Til minne om hellige Olav, en slags bursdag for kirken i Norge.
Ja, merkedager i kirkeåret er ofte knyttet til historiske hendelser. Men ikke treenighetsøndagen. Treenighetssøndagen markerer en trossannhet. På første søndag etter pinse, denne søndagen, så ser kirken seg tilbake i frelseshistorien. Og den ser Gud som skaper – Faderen, den ser Gud som frelser – Sønnen, og den ser Den hellig Ånds gjerning i historien, kirken og menneskers liv. Og samtidig holder vi fast på at Gud er en.
Dagens tekster
Kjære menighet!
Dagens tekster gjenspeiler en utvikling i troen på vår Gud, fra sine jødiske røtter til den kristne kirkes tro på den treeninge Gud. Den første teksten er det patriarken Abraham som får besøk av tre menn. Hadde vi lest videre i teksten så hadde vi sett at den ene tiltales som Herren, og de to andre omtales som engler. Men i den kristne tradisjonen er disse tre mannsskikkelser som besøkte Abraham blitt tolket som den treenige Gud. Og hvis dere gjør et googlesøk når dere kommer hjem, så vil dere kunne finne mange ikoner særlig fra ortodoks tradisjon som framstiller dette besøket av den treenige Gud hos Abraham.
I dagens evangelieteksten, så finner vi et av de få bibelversene der den treenige Gud omtales innenfor et vers.
I samme stund jublet han - altså Jesus - i Den hellige ånd og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små.
Sammenhengen som dagens evangelietekst tilhører er at de 72 disiplene, som har vært utsendt av Jesus, kommer tilbake. Og de har erfart at i Jesu navn kan de både helbrede og drive ut onde ånder. Men Jesus oppfordrer dem til å ikke glede seg over det de kan gjøre i Jesu navn, men at «Navnene deres er blitt innskrevet i himmelen».
Og når Paulus henter opp ulike tekster fra det gamle testamentet i sitt brev til romerne, og spør: Hvem kjente Herrens tanke, eller hvem var hans rådgiver? Hvem gav han noe først, så han skulle få vederlag? Så ser nok Paulus for seg det guddommelige fellesskap mellom og i den ene Guds tre personer, selv om dogmer og læresetninger kom lenge etter Paulus.
Treenighetslæren
Kjære menighet
Treenighetslæren er det ved vår tro som skiller oss tydeligst fra de tre andre Abrahams religionene. For både jødedom og Islam er det utenkelig at Gud er noe mer eller annerledes enn en Gud, en i person og et i vesen. Mens for oss så er Gud tre personer, men ett i vesen.
Det finnes ingen steder i vår Bibel, der Jesus eller andre setter seg ned og utlegger treenighetslæren.
Men når den kristne kirke skulle systematisere sine tanker om Gud, sette ord på sin teologi, så måtte den forholde seg til at Gud hadde åpenbart seg på ulike vis.
Utgangspunktet var jødedommens klokkeklare monoteistiske tro – at Gud er en. Men hvordan skulle Kirken forholde seg til at Jesus omtalte Gud som sin Far, og samtidig gikk tydelig inn i roller som var forbeholdt Gud, som å tilgi synd. Hva betydde det at han hadde oppstått fra de døde, og at disiplene hadde sett han bli hentet opp til himmelen.
Og hvordan skulle den forholde seg til hvordan den opplevde at Den hellige Ånd, ikke bare var framstilt i det gamle testamentet, og det nye testamentet, men også hvordan de opplevde Åndens virke i den første kirke.
Den endelige løsningen landet ikke kirken før den først på kirkemøtet i Nikea i 325 ble enige om at Kristus var av samme vesen som Faderen, og på Kirkemøtet i Konstantinopel i 381 ble enige om en liknende formulering om Den hellige ånd.
Treenighetslæren er ikke en matematisk formel som går opp. Men det er kirkens bekjennelse i møte med hvordan vi opplever at Gud har vist seg i historien. Som Skaper, som frelser ved Jesus, og som Den hellige ånd som skaper tro og liv. Treenighetslæren er et trossprang der kirken setter ord på hvordan den har opplevd Gud i historien, Som en, men samtidig som tre.
Gud som fellesskap
Kjære menighet
Til sist: Noen ord om fellesskap. En treenig Gud er i sitt vesen fellesskap. Gud er fellesskap, og han inviterer oss til fellesskap. Bilde av Gud i opphøyd og ensom majestet på tronen, i himmelens høye slott, passer dårlig på en Gud som er treenig. For en treenig Gud er i sitt vesen fellesskap. Og Gud inviterer oss inn til fellesskap med seg.
Gud ønsker felleskap med oss mennesker. Ikke for å kontrollere eller tukte oss, men fordi Gud elsker oss. Derfor ble Gud menneske. Og derfor virker Den hellige ånd blant oss, og skaper tro og bygger kirken.
Fellesskap i kjærlighet er Guds vesen, og det er vår tros vesen. Kjernen i kirkens liv har alltid vært gudstjenesten, der vi samles til fellesskap, for å møte Guds kjærlighet, men også for å møte den omsorgen som ligger i det å ha fellesskap med andre mennesker.
Å være en kristen er å gå inn i et kjærlig fellesskap med den treenige Gud og det er å gå inn i fellesskap med andre som tror. Veien inn til dette fellesskapet er dåpen. Alle vi som er her i dag, og alle kristne i hele verden har i dag blitt bundet sammen med Mateo og Even på en annen måte enn vi var i går. Og det samme skjedde med meg og med deg, da vi ble døpt. For ved å bli døpt er å tre i fellesskap med den treenige Gud, men også i det synlige menneskelige fellesskapet som heter Skedsmo menighet og hele den verdensvide kirke.
Og det er her – i fellesskapet med Gud og mennesker at troen vokser.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var og er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar