Kristi himmelfartsdag 2024, Skedsmo kirke

Denne prekenen ble holdt på min innsettelsesgudstjeneste som sokneprest i Skedsmo 9. mai 2024.

Tekster: 
Daniel 7, 13-14
Romerne 10, 6-10
Lukas 10, 24, 46-53

Kjære menighet
Kristi himmelfart er broen mellom historien om Jesus sitt virke på jorden, og den Jesus som vi tilber i hver eneste gudstjeneste. 

Kristi himmelfart er broen over 2000 år fra den Jesus som disiplene kjente, og den Jesus som vi kjenner i dag.

Sammen med vitnesbyrdet til kvinnene og disiplene om at de møtte den oppstandne, så er disiplenes vitnesbyrd om at Jesus ble løftet opp til Gud, grunnlaget for vår tro, når vi fortsatt i dag regner med å bli hørt når vi ber eller sukker: Kjære Jesus

Denne dagen står i spennet mellom påske og pinse. Disiplene hadde møtt den oppstandne Jesus, men de hadde enda ikke fått Den hellige ånd. Men i dag, på Kristi himmelfart så hjelper Jesus disiplene enda en gang med å forstå hva som har skjedd, og han forbereder dem på det som skal skje: 

Den salvede skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem.

Dagens evangelietekst er Lukas sin misjonsbefaling. 

Og den inneholder troens kjerne; Jesus død, Jesu oppstandelse, omvendelse og tilgivelse for syndene. 

Og i Lukas evangeliets bind II, Apostlenes gjerninger, så kan vi lese hvordan evangeliet sprer seg utover den kjente verden for disiplene, til både Romerrikets sentrum og utkanter.
Og så sitter vi her i dag - i Skedsmo kirke - fordi historien om Jesus har ikke latt seg stoppe. Den kom også hit til Skedsmo, og navnet Jesus vinner stadig nye generasjoner. 
Slik står det skrevet: Den salvede skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag – også til oss her på Skedsmo.

Det gjelder oss: Jesu oppstandelse gjelder oss, muligheten for omvendelse og tilgivelse gjelder oss. 

* Oppstandelse
* Omvendelse 
* Tilgivelse

Dette er kjernepunkter i vår tro. Og jeg vil stoppe ved disse tre ordenen i dag: 
Oppstandelse, Omvendelse, Tilgivelse.

Oppstandelse! 
Kjære menighet, jeg vil tro at det første vi forbinder med dette ordet er vår tro på Jesu oppstandelse fra de døde, og vårt håp om at vi også skal oppstå fra de døde. Og det gir oss håp. Denne våren har jeg fulgt to familiemedlemmer til graven. Og i sorgen så har dette håpet kraft. 

Men i ganske mange år av mitt liv har troen på de dødes oppstandelse vært et nokså perifert håp. Jeg er en av de som måtte bli nesten 50 år før det gikk opp for meg – sånn på ordentlig – at også jeg skal dø en gang, og at det faktisk er mye nærmere nå enn da jeg var 20 år. 
Håpet om et evig liv er et viktig håp for oss kristne. Men oppstandelsestroen handler om mye mer, enn bare vår eller andres oppstandelse fra de døde.  

Oppstandelsestroen er et opprør mot alle dødskrefter i verden. Oppstandelsestroens kjerne er håp. Troen på at liv skal seire over død, lys over mørke, det gode skal seire over det onde. Og det gjelder mye mer enn bare døden.  

Vi lever i en tid med klimakrise og en tid der faktiske krigshandlinger er nærmere oss geografisk nå enn det har vært siden 1945. Det er ikke nytt at det er krig i verden, men nyheter 24/7 og på alle flater gjør at det kommer nærmere oss. Vi lever i en tid som ruster opp igjen, og der gamle og nye demokratier trues av polarisering. Nyhetene forteller oss at flere unge ser mørkere på framtiden i dag, enn i deres foreldregenerasjon gjorde da de var unge. De evige framskrittenes tid synes å være over. Vi lever i en tid som trenger håp. 

Kjære menighet 
Det er en del av vårt oppdrag å forkynne håp til alle som trenger det. Håp om evig liv til de døende, men også håp til de som har mange år foran seg, men som tynges ned av sykdom, av angst, av frykt, av fordommer, av motløshet, vold og sult. 

Men Gud er ikke en tryllekunstner. Verden er et vanskelig sted. I denne verden så finnes det død og lidelse, hat og vold. Her finnes angst og sykdom. Men det er ikke alt som finnes.
I denne verden så finnes det også oppstandelseskrefter, livskrefter, som helbreder, som skaper noe nytt, som skaper forsoning, som skaper tilgivelse, som skaper kjærlighet, som skaper trygghet og som skaper liv.

Gud er ingen tryllekunstner, men han inviterer oss til å være med i hans håpsbevegelse. 
Vi leste fra Lukas: 

Dere er vitner om dette. Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye.

Når disiplene tok fatt på sitt oppdrag, først i Jerusalem, også videre ut i verden, så skapte de noe radikalt nytt. Selv om gamle Adam satt godt i, og han sitter vel fortsatt godt i hos de fleste av oss, så skapte de en annerledes verden som radikalt sidestilte alle mennesker framfor Gud – her er ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. 

Kjære menighet!
Vi lever i en verden som er så gjennommarinert av kristen tro og tanke, at det er vanskelig for oss å se hvor mye vi har fått gjennom den håpsbevegelsen som Jesus satte i gang. Men Jesus utfordret oss til nestekjærlighet, ja fiendekjærlighet, han helbredet syke, og avviste at sykdom skyldes synd, han pekte på en nådig Gud og tilgivelse mellom mennesker. Og hans ord, og det han gjorde, har skapt en annen verden enn den som Jesus selv levde i. 
Som kristne tilhører vi en håpsbevegelse som faktisk har forandret verden, og som stadig skaper nye håp. 

Omvendelse og Tilgivelse!

Kjære menighet. 
To av de kraftigste verktøyene til denne håpsbevegelsen er omvendelse og tilgivelse. 
Omvendelse handler om å ta et oppgjør med oss selv. For det er ikke sånn at på innsiden av oss selv så bor det bare gode ting. Vi bærer alle sammen på både evne og vilje til å prioritere oss selv som viktigere enn andre mennesker. Vi bærer alle sammen på evnen og viljen til å gjøre det onde. Og noen ganger så gjør vi det. 

Omvendelse handler om å innta sin rettmessige plass i verden. Ikke som verdens sentrum, men som et Guds barn. Elsket og sett, dyrebar i Guds øyne, likeverdig alle andre mennesker. Men du er et av Guds barn, ikke det eneste. Det betyr ikke at du er uviktig, men din neste er like viktig som deg. 

Derfor handler omvendelse om våre liv. Hvis vi skal ta del i den håpsbevegelsen som Jesus skapte, og stadig skaper på nytt, så må vi være villig til å både dele og ta imot. Den rike må dele med den fattige, noen må trøste den sørgende, noen må være der for den redde, noen må helbrede den syke, noen må lære de unge og noen må ta seg av de eldre. Noen må forsake av den overfloden som livet har gitt dem av penger, krefter og overskudd, så de som mangler det grunnleggende kan få det de trenger. 

Men det gjelder også motsatt. Den fattige, de sørgende, de syke, de , de gamle, de som mangler skal også kunne at imot med verdighet. 

For de aller fleste av oss så blir livet slik at vi får anledning til å både gi og ta imot. 
Omvendelse handler ikke om å la seg overkjøre, eller utnytte. Det handler ikke om å være dumsnill eller naiv. Tvert imot så tar omvendelsen utgangspunkt i at du er et selvstendig menneske, som må velge hvem du skal tjene. Det står ikke akkurat sånn i Bibelen, men Bob Dylan sier det godt at det gjerne kunne stått der: You`re gonna have to serve somebody. It may be the Devil or it may be the Lord. But you`re gonna have to serve somebody.

For noen er omvendelsen et øyeblikk, en dag de husker godt. Dagen da de ble frelst. For mange er dåpen det mest konkrete de kan peke på hvis man spør dem når de ble kristne. 
Men omvendelsen er en jevnlig øvelse. De gamle snakket om den daglige omvendelse. Andre kirker snakker mer enn oss om helliggjørelse.  Samme hvilket ord vi setter på det så handler det om å stadig bestemme oss på nytt for å følge han. Stadig på nytt åpne seg for Den hellige ånds gjerning. 

Tilgivelse
Og omvendelsens søster er tilgivelsen. For når vi følger Jesus, så er har vi også lagt ut på en vei som peker på tilgivelsens mulighet. Vi er tilgitt av Gud, vi kan tilgi oss selv, og vi kan tilgi andre. 

Slik Jesus lærte oss å be: …tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. 

Nå har jeg levd i snart 50 år. Og jeg har hatt høye idealer for det livet jeg skulle leve. Høye idealer kan være inspirerende, men det kan også være kvelende. Og gang etter gang har jeg vært nokså ulykkelig når jeg må konstantere at jeg enda en gang kavet rundt i et gjørmebad av synd. Men som en klok sjelesørger spurte meg en gang: Tror du Gud er overrasket når du synder? 

Kjære menighet!
Vår grunnsynd er at vi mennesker er innkrøkte i oss selv. Vi graver rundt i vår egen navle, og er opptatt av meg, meg og meg. Og et overdrevent fokus på egen synd er faktisk bare en forlengelse av dette meg, meg, meg – fokuset. Kjære menighet! Vi kommer ikke til å slutte å gjøre det som er galt, og vi kan ikke fortjene nåden. Men vi kan overgi oss til Guds nåde. Og vi kan fortelle om denne nåden til andre. Vi kan erfare og dele tilgivelsens mulighet. 

Oppstandelse, Omvendelse og Tilgivelse.Det er gode nyheter for verden. Og vi er sendt med disse nyhetene.  Dere skal vitne om dette, sa Jesus til disiplene. Og i dag sier han det til oss. 

Vitne
Og det var kanskje her jeg skulle satt i støtet som ny sokneprest i Skedsmo, og fortelle om alle oppgavene denne menigheten trenger frivillige til, og alle de innsamlede midlene vi trenger. Og alt det er sant. Bortimot enhver menighet trenger til enhver tid mer penger og flere frivillige.

Men kjære menighet
Å være et vitne begynner ikke med å ta på seg oppgaver. Det er så lett som menighet og som kristne å havne i aktivitetsfella. Der fromhet kan telles i aktiviteter og giverkroner. Og sin verste form blir det en form for gjerningskristendom, der hva vi gjør blir viktigere enn hva vi tror. Å være et vitne handler om leve nær Jesus. Det handler om å gi plass til oppstandelseshåpet, omvendelsen og tilgivelsen i eget liv. Og når du lever nær Jesus, så vil andre ting vokse fram.  Det er det som er Den hellige ånds gjerning i oss. 

Disiplene ventet i Jerusalem til de fikk Den hellige ånd. Og så lot de Ånden lede dem. I Bibelen blir vi kjent med apostler som reiser ut og forkynner evangeliet, og som regel lider martyrdøden. Alt dette er viktig, og det trengs fortsatt at mennesker melder seg til tjeneste for evangeliet. 

Men de aller fleste av historiens troende reiste aldri langt. De levde det helt vanlige livet, på helt vanlige steder – som SKEDSMO -  med gleder og sorger, men livene deres var inspirert av Jesus. De lot seg døpe, ba sitt Fader vår, leste sin bibel, tok imot nattverden og la fram for Gud sine sorger i gleder i bønn. Dette rommet vitner om generasjoner som har levd slik. De forsørget og ble forsørget. De sørget og de trøstet. De gråt og de lo. De ga og de fikk. De sang lovsanger og klagesanger. De var sterke og de var svake. De tilga og ble tilgitt. Og gjennom helt vanlige liv – inspirert av Jesus – så ble de et vitne:Om oppstandelseshåp, omvendelsens mulighet og tilgivelsens gave. 

Og det er dette vi også inviteres til når Jesus sier: Dere er vitner om dette. Vi inviteres til å la oppstandelseskreftene, omvendelsen og tilgivelsen prege våre liv. Det kan vi ikke gjøre av oss selv. Til det trenger vi Den hellige ånd, og derfor gleder vi oss allerede til pinse!
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet.