Tekster:
Johannes 5,31–36
Malaki 4,4-6
2. Petersbrev 1,19-21
Kjære menighet
I dag er det tredje søndag i advent. Og i kirken så har vi kledd oss i fiolett. Og i kirkeåret så er adventstiden den lille fastetiden. Før påske har vi den lange fasten på 40 dager, og før jul så har vi den lille fastetiden på fire uker. Og som alltid når kirken kler seg i fiolett – fastetiden, adventstiden og i gravferd - så er det tid for ettertanke og forberedelser.
*
Hvis vi skal prøve å forestille oss adventstiden som en bibelsk person, så er Johannes døperen er kandidat. Han som roper i ødemarken. Han refser, han kaller til omvendelse, han sier – følg med, nå skjer det snart. Rydd vei for Herren.
En annen kandidat kan være Maria. Hun som velger lydighetens vei uten å mukke. Adventstiden er også for oss en anledning til å lytte etter Guds kall med våre liv, og velge lydighetens vei.
*
Til adventstiden så hører det med proklamerende salmer, som to av de salmene vi har sunget til nå: «Gjør døren høy, gjør porten vid, se ærens konge kommer hit», og «Rydd vei for Herrens komme, for frelsen fra vår Gud» Tonen er en litt annen, enn i juletidens største salmeslagere.
*
Dagens evangelietekst er en del av en lengre diskusjon som Jesus har med noen av sine motstandere. Og diskusjonen begynner med at Jesus helbreder en syk ved Betesda-dammen, som har vært syk i 38 år.
Og dette opprører de som han diskuterer med. Og de blir så opprørt at de ønsker å få Jesus drept. Og det er to ting som opprører dem. Og det er at Jesus helbredet på sabbaten, men enda mer fordi han kaller Gud sin egen far og gjorde seg selv lik Gud.
Jeg tenker situasjonen Jesus står i dagens evangelietekst er påfallende gjenkjennelig i en moderne verden. For Jesu motstandere de kan leve med at han er en profet. De kunne nok vendt seg til at han helbredet på sabbaten, men det er når han gjør krav på å være noe helt spesielt, at det blir for mye for dem. Det avgjørende poenget som vekker motstand i kapittel 5 hos Johannes er at han har kalt Gud sin egen Far og gjort seg Gud lik.
Og hvis dere går hjem i dag og leser Johannes kapittel 5, så vil dere se at et gjennomgående tema i dette kapittelet er at Jesus setter likhetstegn mellom Gud og seg selv, som Far og sønn. Sønnen gjør det Faderen vil, Sønnen sier det Faderen vil, Sønnen har fått sin myndighet og makt fra Faderen. Å tro på Sønnen er avgjørende for forholdet til Gud Fader.
At dette utfordrer og splitter, er gjenkjennelig også i vår verden. Det er mange som kan synes at Jesus er en hyggelig fyr, en spennende filosof, en klok mann. Men det er langt vanskeligere for mange når vi er tydelige på at vi tror at Jesus er mer enn som så. At han er verdens frelser, som døde for våre synder. At han er Guds eneste Sønn, den som til sist skal holde dom over levende og døde. At han ikke er en av mange, men unik. At han ikke er en som var, men en som er. At han ikke er en som levde, men som lever. At ahn ikke bare er en vi kan høre om, men en som vi alle sammen, hver for oss, kan ha en relasjon til. At han ikke er en som påsto at han var Gud en gang i fortiden, men at han er en levende Gud.
*
I dag så minner evangelieteksten oss på at det lille barnet som vi venter på i julen, han ble en ganske omstridt mann, som krever at vi tar stilling til hans eget utsagn om at Han er Guds Sønn og Gud lik.
Det er i grunnen et ganske voldsomt utsagn. Og det er vel egentlig så enkelt som at enten var Jesus gal, eller så var han den han sa.
*
Det er et uttrykk som sier at handling er viktigere enn ord. Og det er noe i nærheten av dette som dagens evangelietekst slutter med:
Men jeg har et sterkere vitneutsagn enn det Johannes ga: de gjerningene Far har gitt meg å fullføre. Og det er disse gjerningene jeg gjør, som vitner om at Far har sendt meg.
Det er som om Jesus sier til sine motstandere: Dere behøver ikke tro verken Johannes døperen sine ord om meg, eller mine ord om meg. Det som kommer til å være det avgjørende er hva jeg gjør, for det jeg skal gjøre er det som kommer til å vise at jeg er Guds Sønn.
Til slutt i dag skal vi synge en julesalme, og det siste verset oppsummerer ganske presist hva hvilken gjerning Jesus var sendt for å utføre:
Fra krybben til korset gikk veien for deg
Slik åpnet du porten til himlen for meg.
Det er dette som er vår tro. At barnet vi venter han er Guds Sønn, han er Gud lik, og han ble menneske for at vi skulle bli frelst.
Han er ikke en som var, men en som er.
Vår frelser. Vår Gud
Amen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar