 |
| Den oppstandne Kristus. Fra alterveggen i Myre kirke, Øksnes. |
Lesetekster: Salmens bok 118, 14-24 og 1. korinterne 15,1-11
Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand. Da så de at steinen var rullet fra graven. Og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp. De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær. Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han er stått opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea: ‘Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han stå opp.’» Da husket de hans ord. Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre. (Lukas 24, 1-9)
Kjære menighet
Det er påskedagen, oppstandelsesdagen, det er seiersdagen etter vår vandring inn i mørket på Langfredag.
Kjære menighet
Dagens bibeltekster er utgangspunktet og grunnlaget for hele år kristne tro, Denne dagens tekster og innhold er kristentroen og kirkens være eller ikke være. Det er denne dagens innhold som er evangeliet – de gode nyhetene som bærer hele vår kirke, hele vår tro, alt vi har å fortelle verden. Det er for oss som for Paulus, det vi har tatt imot er dette:
at Kristus døde for våre synder etter skriftene,
at han ble begravet,
at han stod opp den tredje dagen etter skriftene,
og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv.
Det er dette som er evangeliet, det er dette som er gleden, de gode nyhetene vi har å gå med til verden: Jesus døde for våre synder og sto opp fra de døde.
La oss reise oss å synge vår høytidsvers (NOS 193) «Han er oppstanden».
Den tomme graven kaster lys nytt lys over påskeuken.
Når vi står ved den den tomme graven påskemorgen, så kastes et nytt lys over de hendelsene som vi har fulgt Jesus gjennom den siste uken.
Forrige søndag – Palmesøndag – sitt triumferende inntog framsto fredag og lørdag som en trist forestilling. Riktignok hadde de tatt imot han med hyllest og jubel, men når den samme byen fem dager etter krevde han korsfestet og lot han dø halvnaken sammen med røvere, så var vel ikke hyllesten særlig mye verdt. Hvor ble det av de som hyllet han, når folket ropte korsfest. Hadde det religiøse svermeriet sluknet i møte med overmakten? Var det virkelig ingen som sto opp for han når de dømte han? Langfredag virket ikke Palmesøndag som en triumf, kun som et pinlig minne. Men nå, når vi står ved den tomme graven så ser vi at det var inntoget til en triumf mye større enn noen i mengden hadde mulighet til å forstå.
Skjærtorsdag. Denne underlige kvelden der Jesus bryter all tradisjon når han legger nye ord og tolkninger til jødenes tradisjonsrike påskemåltid. Han snakker om brødet som sin kropp og vinen som sitt blod. Og begge deler knytter han til frelsen. Og dagen etter er Jesu blodige kropp virkelig i fokus der han piskes, korsfestes og drepes, men det er ingen frelse å se. Ingen redning, kun død og smerte. Men nå, ved den tomme graven så kan vi se frelsen i oppstandelsen, vi kan se frelseshandlingen på korset, vi kan se frelsen i måltidet der han minner lar oss smake frelsens redskaper – hans kropp og blod - helt konkret.
Den tomme graven kaster lys nytt lys over GT og Jesu egne ord.
Kjære menighet, ved den tomme graven ser vi at døden er veien til livet. Vi ser at korset er soning for våre synder og vi ser brød og vin er et måltid der vi minnes og erfarer hans nåde. Og vi ser at tekster fra det gamle testamentet åpner seg opp på en ny måte for oss. Slik som dagens tekst fra Salmenes bok.
Jeg priser deg fordi du svarte meg,
Du ble min frelser.
Steinen som byggningsmennene vraket,
er blitt hjørnesteinen.
For oss er dette selvsagt ord om Jesus. Den vrakede steinen er han, rabbien Jesus, som blir forkastet av de skriftlærde, folket og romerne, for så påskemorgen å vise seg som noe mye mer enn en rabbi, ja faktisk som Messias, frelseren. Det er da vi ser at Palmesøndag var ikke en glipp, men en profetisk hendelse som pekte fram mot påskemorgen og den tomme graven. Påskemorgen gir ny tolkning til det gamle testamentets tekster, og det kaster nytt lys på Jesu ord om seg selv, som menneskesønnen, som verdens lys, som liv og til Peters bekjennelse til Jesus som Messias og den levende Guds sønn.
Evangeliets troverdighet
Alle vi som er her i dag er født lenge etter den første påskemorgen, hele det nye testamentet er også skrevet etter at de fant graven tom. Hver gang vi har gått inn i påsken, hver gang vi har møtt Langfredag så vet vi at det kommer en oppstandelsesmorgen. Men for kvinnene som kom til den tomme graven og for disiplene som fikk deres vitnesbyrd var dette et dypt sjokk. Likrøveri framsto nok umiddelbart som langt mer troverdig enn oppstandelse. Så er det kanskje godt at de møter to engler, to menn i skinnende klær som minner dem på Jesu egne ord om at han skulle dø og oppstå.
For meg handler alt dette om oppstandelsens troverdighet. Det bidrar til troverdighet at det er sammenheng mellom det Jesus selv sa, og det som skjedde. Det bidrar til troverdighet at Jesus fortellingen gir mening når vi leser det gamle testamentets profetier om en frelser. Det bidrar til troverdighet når Jesus ikke bare viste seg for noen få, men for mange slik som Paulus skriver:
at han stod opp den tredje dagen etter skriftene, og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv. Deretter viste han seg for mer enn fem hundre søsken på en gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen har sovnet inn. Deretter viste han seg for Jakob, deretter for alle apostlene. Alle sist viste han seg for meg, jeg som bare er et ufullbåret foster.
Kaster lys over mitt liv og gir mening i mitt liv
Men selv om profetier, vitnesbyrd og Jesu egne ord gjør hendelsen troverdig, så er oppstandelsesfortelling til slutt noe som må tros. Kanskje var det noen som stjal liket, kanskje var han skinndød, kanskje led disiplene av en kollektiv vrangforestilling, kanskje løy de for å redde sin egen ære. Vi kan ikke eliminere tvilens mange kanskje fullstendig. Vi kommer ikke unna troens mysterium. At det til slutt, selv etter all verdens kunnskap og gode argumenter er på plass, så gjenstår det et sprang, spranget vi kaller for tro.
Og kjære menighet, tro kan du ikke presteres. Troen er til slutt en Guds gave gitt oss i dåpens vann, ved forkynnelsen av Ordet og i nattverden brød og vin. Men selv om tro ikke kan presteres, så kan vi oppsøke de steder der den deles ut, i nattverden, i dåpen og der de kristne møtes for å dele Guds ord og be sammen.
Kjære menighet! Det er vel grunn til å tro at vi som samles i kirken en søndag faktisk enten tror eller har et sterkt ønske om å gjøre det. Troens sprang har vi allerede erfart.Og derfor er også vi en viktig del av det som avgjør evangeliets troverdighet i verden. Evangeliets viktigste vitnesbyrd i dag er ikke nitidig granskning av evangeliets ekthet eller historie. Kunnskap er viktig, men det er ikke avgjørende. Evangeliets viktigste vitnesbyrd i dag – blant våre naboer – i vårt folk – blant de menneskene vi møter – er vårt vitnesbyrd om hva evangeliet betyr for oss, nå, i dag, i vårt liv.
Hva betyr det for deg at Jesus døde for dine synder? Hva betyr det for deg at Jesus oppsto fra de døde og rekker deg et håp om et evig liv? Hva betyr det for deg at Gud inviterer deg til fellesskap? Hva betyr det for deg å vær en kristen, å være tilgitt, å eie håpet om et evig liv og tilhøre fellesskapet som tilber og takker Jesus. Hva betyr det for deg at vi på denne dagen kan ønske hverandre god påske, og det handler ikke om påskeegg eller påskeharen eller våren som spirer fram, nei, det handler om den tomme graven:
«Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han er stått opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea: ‘Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han stå opp.’» Lukas 24, 5b-7
Hva betyr det for deg? Og hvordan merker sin nabo at dette er viktig?
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar