Søndag før pinse - Dere skal også vitne

Vakre Gjerdrum kirke. Korskirke fra 1686. Foto: M . Enstad

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes.

Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Far, sannhetens Ånd som går ut fra Far, da skal han vitne om meg. Men også dere skal vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen av.
(Joh 15,26-27)

Slik lyder det hellige evangelium

Kjære menighet! 

Nå står vi snart i sluttet av kirkens fest-halv-år. Kanskje du ikke har tenkt på det før, det er vel egentlig litt kirkenerdkunnskap, men alle de store festene i kirken kommer innenfor et halvt år. Jul i desember, så kommer påske, Kristi himmelfart og pinse i løpet av våren.  Også kommer et langt halvår helt uten store fester.

Og det som er felles for alle disse store festene er at de i grove trekk forteller oss Jesus historien, og hvordan Jesus historien føres videre gjennom kirken.

• Julen – Jesus blir født
• Påsken – Jesus innstifter nattverden, Jesus dør for våre synder, Jesus oppstår slik at vi skal kunne oppstå fra de døde. 
• Kristi Himmelfart – Jesus blir tatt opp til himmelen, siden han ikke skal dø igjen, men være en levende Gud også for oss som lever nå. 
• Og neste helg da er det pinse. Og da er vi ved det som Jesus lovte disiplene i dagens tekst: At Den hellige Ånd, Talsmannen som Jesus kaller han, skal komme til jorda. Og med pinsen så blir kirken født. 

Men i dagens tekst sier Jesus en ting til disiplene: «…også dere skal vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen av.»
Og alle disse festene vi har feiret dette halvåret minner oss om den historien vi skal vitne om: Jesushistorien.

***

Vitne, det er et ord som har litt preg av en rettsak. Vitner hentes fram av partene for å fortelle det de vet og det de har sett. Og på den måten så kan dommer og jury avgjøre hva som er sant og dømme deretter.
De første kristne var nesten konstant i en sånn «rettsak-situasjon». De kom med en ny tro. At Gud hadde blitt menneske, gått blant oss, spist og drukket, hatt venner, sagt kloke ting og gjort gode gjerninger, men …og… det var ofte her det ble utfordrende… han hadde dødd  og stått opp igjen, og nå var han i himmelen.

Og nettopp for å kunne bringe dette vitnesbyrdet videre i den store rettsaken om «Hvem var Jesus?» så ble evangeliene skrevet. I dag leste vi fra Johannes evangeliet. Men det aller mest detaljerte evangeliet skrev Lukas. Og han skrev også om de første kristne i boken Apostlenes gjerninger. Og begge disse bøkene skriver han for å vitne, og vise at det han forteller er pålitelig. Bøkene er skrevet til en som heter Teofilos, kanskje en rik romer som hadde penger til å betale for at Lukas sitt vitnesbyrd skulle kopieres av mange skrivere.

I innledningen til sitt evangelium om Jesus skriver han dette:

Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss, slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet.  Nå har også jeg bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen av og skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilos, så du kan vite at det er pålitelig, det du har fått opplæring i. Lukas 1,1-4

 ***
Kjære menighet! 

Det er en søndag formiddag med vakkert vært, og siden dere velger å bruke den i kirken så regner jeg med at dere kjenner Jesushistorien. Vi vet om Jesus. Vi har fått vår tro, nettopp fordi noen foran oss var villig til å vitne, fortelle om hvem Jesus var og hva han har gjort.

Langt nok tilbake så kan vi takke disiplene som ikke gikk tilbake til fiskerbåtene eller tollerboden sin, men turte å fortelle. Så gikk de og andre videre med Jesus fortellingen ut i det romerske verdensriket. Så var det andre som tok med evangeliet nordover, og tok det til Norge, og blant annet hit til Romerike og Gjerdrum.
Men det er trolig noen som er mye nærmere deg som enten gjennom ord eller handlinger har vitnet om at Jesus er viktig.

En voksen som lærte oss å be kveldsbønn eller Fader Vår, foresatte som valgte å bære oss til kirken for dåp, som tok oss med i kirken til jul, eller hverdager eller andre fester, en familie som ikke hadde noe annet sted å gå med sin sorg når døden var på besøk enn nettopp til Gud i Hans kirke. Noen som lærte deg å slå opp i en Bibel, som lærte deg en salme eller at «Jesus elsker alle barna, alle barna på vår jord», eller en venn som fortalte deg at Gud hadde hørt bønn.

Og den som første gang viste deg veien til nattverdbordet, som du kunne se skrått bort på når du lurte på hvordan du nå egentlig skulle ta imot brød og vin.  Du og jeg vet om Jesus, du og jeg har en tro, fordi noen for lenge siden, og i vårt liv har valgt å vitne gjennom ord og gjerninger. En eller flere som har vist oss i ord og handling at Jesus er viktig, ikke bare som en historisk person, men som en levende Gud.

***

Kjære menighet!

Jeg jobber i Oslo. Og hver dag i forrige uke, så sto det en utenlandsk misjonær på en kasse utenfor Oslo S, og vitnet om Jesus, og utfordret til tro. Ut fra det lille jeg hørte var det ingenting å utsette på vitnesbyrdet. Han fortalte om den Jesus som jeg kjenner. Noen hastet fordi, andre stoppet for å lytte. Sikkert litt som når disiplene stilte seg opp i en ny by for å fortelle om Jesus.

Det er mange som ikke kjenner Jesushistorien. Og det er fortsatt mange som ikke tror.  Det er mange i land langt borte, dit norske kristne lenge har, og fortsatt skal sende misjonerer. Men det er stadig flere her, i vårt land, i våre nabolag, som ikke kjenner Jesushistorien, som aldri er blitt invitert til å tro. Derfor sender kristne i andre land misjonærer til Norge. Det er en tankevekker.

De fleste nordmenn har nok fortsatt, på grunn av undervisning om skolen, en viss faktakunnskap om Jesus, kirken og kristen tro.  Men stadig færre blir presentert for et vitnesbyrd om Jesus som forteller om at han er viktig, at han betyr noe for hele livet, at det er – slik kirken tror – bare er han som kan hekte oss og våre liv på Gud, Guds plan og Guds nærhet.

***

Kjære menighet. 

Fortsatt gjelder Jesu ord: «også dere skal vitne». Det kan hende du skal reise langt for å vitne. Kjære konfirmanter, det kan hende Gud har tenkt å sende deg til den andre siden av verden, men det kan også hende at Gud ikke har tenkt å sende oss lenger enn til nabogjerdet. Skal du nevne på jobben eller skolen på mandag at du var i kirken i dag? Har du noen ord, helt ærlig, dine ord, som kan si noe sant om hva det betyr for deg at livet ditt er hektet på Jesusfortellingen. For den store «Hvem var nå egentlig Jesus?»- rettsaken pågår fortsatt. Nye mennesker feller stadig sin dom om over Jesus. Og et viktig vitne er ikke nødvendigvis den som er flinkest med ord, men den som kan si noe ærlig og troverdig.
«også dere skal vitne». Hva betyr det i ditt liv?

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.