Alsvåg kirke 5. mai 2013 og Myre kirke 12. mai 2013
Lesetekst: Efeserne 3, 14-21 (Alsvåg) eller Salme 121 (Myre)
Det står skrevet i evangeliet etter Matteus:
Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det. Slik skal dere da be:
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Amen.
(Matt 6,7-13)
Slik lyder det hellige evangelium
Kjære konfirmanter!
Gratulerer med dagen! Dette er din dag. I dag så er det du som er i fokus, her i kirken og når dere samles til fest etterpå. Det å skulle ha så mye fokus en hel dag kan både være fantastisk, og litt vanskelig. Men prøv og nyte det. For vi er samlet her i dag, familie, venner, bygda, for å fortelle deg at du er viktig. At vi bryr oss om deg. Og her i kirken spesielt fordi Gud bryr seg om deg. Du er betydningsfull.
Og samtidig gir konfirmasjonen mer enn et hint om at dere begynner å bli voksne. Det er ikke som for to generasjoner siden, da gutta kunne gå i fiskebåten og være arbeidskar dagen etter man var konfirmert, eller jente søke huspost denne sommeren. Men om samfunnet ikke lenger regner dere som voksne etter konfirmasjonen, så begynner likevel å nærme dere. Vi – familien, bygda, samfunnet, kirken - har større forventninger til dere nå, enn da dere kom for få 4 års boka i kirken, eller Bibelen som 11 åringer. Vi har større forventninger, men vi er like glad i dere nå, som da. Vi som er her, er her fordi vi bryr oss om dere.
Konfirmasjonsdagen er dagen for gaver, og sikkert noen gode råd. I taler, i kort og i hilsener så skal mennesker fortelle dere at de bryr seg. Og så kommer det innimellom noen gode råd. I dag så vil jeg kun gi deg et råd. Et er et veldig gammeldags råd, men jeg tror det er et godt råd. Rådet er som følger: «Du må kunne ditt Fadervår.»
«Du må kunne ditt Fadervår.»
Ja, ja, ikke så spennende og sexy råd akkurat. Men man kan kanskje ikke forvente noe bedre av en prestemann. Men jeg tror det er et viktig råd. Penger, kjærester, selvbilde, utdannelse, selvtillit, makt, mote, venner, trening alt dette finnes det mange som kan gi dere råd om. Vi har vel snakket litt om det i kirken i konfirmasjonstiden også. Men hvis det bare skal gis et råd her i kirken i dag, så må det handle om noe annet.
For kirkens oppgave er midt i fest og sorg, for alle aldre, og for mennesker av alle nasjoner, uavhengig av religion, for mennesker som likner engler og de som er terrorister, uansett er kirken oppgave å peke på at DU trenger GUD. Derfor dette rådet: «Du må kunne ditt Fadervår.»
Hva godt kommer ut av å kunne sitt Fadervår?
For det første. Å be å stå i et forhold til Gud. Den som ber, må med nødvendighet regne med at det er noe å be til. Hvis ikke er det ikke bønn, da er det bare å prate med seg selv. Så når du ber, så setter du deg selv og ditt liv i sammenheng, i relasjon, du kobler på livet på troen om at det finnes en Gud. Og at det er en Gud som vil deg vel. Det er viktig å kunne sitt Fadervår, ja ikke bare kunne det, men BE det, for ditt liv og Gud hører sammen.
Hva godt kommer det ut av å be sitt Fadervår?
Den som ber Fader vår, ber Gud om å handle. Hør på bønnen en gang til:
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Amen. (Matt 6,7-13)
Kun ene eneste ting skal gjøres av den som ber, «slik også vi tilgir våre skyldnere» ellers er det en bønn om at Gud skal handle. Den som ber legger sitt liv og sine forventninger i Guds hånd. Det er Gud som skal handle. Gud er ikke bare et terapeutisk påfunn som vi kan tømme vårt hjerte hos, og hente motivasjon for mere handling. Nei, Gud er en Gud som handler. Og samtidig minner denne ene bønnen: «slik også vi tilgir våre skyldnere» om noe helt avgjørende: Vårt gudsforhold handler også om vårt forhold til andre mennesker.
Hva er det vi ber i Fadervår?
Det er et stort spørsmål som det er skrevet bøker om. Men det korte svaret er: oppsiktsvekkende lite og overraskende mye. På egne vegne er det lite vi ber. Daglig brød og syndstilgivelse. Men for verdens del er det oppsiktsvekkende mye vi ber om: At Guds navn skal holdes hellig, At Guds rike skal bli synlig, at Guds vilje skal skje i verden, at Gud skal frelse oss fra den onde og det onde.
Kjære menighet: Fader Vår ber om Paradis.
Kjære konfirmanter, og kjære menighet!
Gud er ikke en kaffeautomat som man putter bønner på, og ut kommer akkurat det man bestilte. Å be, også sitt Fadervår, handler ikke om å legge inn bestillingslister hos Gud. Å be sitt Fadervår handler om legge sitt liv i Guds hender, og først og fremst be om at Guds vilje skal skje, med mitt liv og i verden.
Kjære konfirmanter!
Det viktigste rådet jeg kan gi deg i dag, er at du skal kunne ditt Fadervår. Du skal kunne det, så du kan be det. Og du skal be det, sånn at du husker og vet at DU tilhører en større plan og en større sammenheng. For du er et Guds barn. Og om alle vi andre skulle svikte og forlate, så forlater Gud aldri deg. Om når du svikter og feiler – for det kommer du til å gjøre – alle mennesker gjør det – så forlater Gud aldri deg.
Kjære konfirmanter!
Gratulerer med dagen! Det er min bønn at Gud må velsigne denne dagen, og ta vare på dere i dag og alle dager.
Ære være Faderen, og Sønnen og Den hellige Ånd, som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar