Fiskernes dag 2010 (11. søndag etter pinse i 2010)

Om dagen:
Fiskernes dag er en tradisjon i Øksnes. Denne dagen ankommer man Øksnes kirke med fiskerbåtene som Fiskarlaget har mobilisert. Sentralt i tradisjonen er at man etter gudstjenesten legger ned en krans ved monumentet utenfor Øksnes kirke til minne om fiskerne som er omkommet på havet. Gudstjenesten pleier å være preget av tradisjon. Dagen handler om takknemlighet for det vi trekker opp av havet, en feiring av vår lokale fiskertradisjon og forbønn for de som arbeider på havet. Som mulig inspirasjon til andre prester i nord og langs kysten legger jeg også ut en Kollektbønn laget for dagen, og nattverdinvitasjonen som følger opp prekenen. En liten ordforklaring til ”søringer” til avslutningen i prekenen. En høvedsmann er en skipper/kaptein. Bildet er tatt fra en av fiskebåtene når vi ankom Øksnes på Fiskernes dag 2010. Båtene legger seg utenfor hverandre, og man klyver fra båt til båt for å komme i land.

Kollektbønn for Fiskernes dag
Evige Gud, Himmelske Far! Vi takker deg for alt som lever, og at vi – kystens folk, får høste så rikelig av havets grøde. Vi ber deg for alle våre fiskere. Bevar dem i storm og stille mot ulykker og brå død. Gi oss visdom så vi høster viselig av havets goder, så det blir mulig å leve her ved kysten for framtidige generasjoner. Ta vare på alle som har sitt levebrød fra det vi høster i havet.. Og lær oss alle å være takknemlige for dine gaver. Takk at du har latt oss mønstre på kirkeskipet, og her lar oss leve av din nåde og under ledelse av din Sønn, Vår Herre, Jesus Kristus, som med deg og Den hellige Ånd lever og råder, en sann gud fra evighet og til evighet. Amen

Preken

Lesetekst. Jesaja 5, 1-7, Prekentekst. Johannes 6, 66-69

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 6. kapittel:
Etter dette trakk mange av disiplene seg unna og gikk ikke lenger omkring sammen med ham. Da spurte Jesus de tolv: «Vil også dere gå bort?» Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»

Slik lyder Herrens Ord.

Det er hvertfall en slående likhet mellom Jesus sin disippelflokk og en fiskebåt. Ingen av stedene er noe utpreget demokrati. Hvis jeg – som søring og landkrabbe – har forstått det rett, så er det bare en sjef om bord i en fiskebåt. Og det er skipperen. Og er du uenig med skipperen, så må du enten bøye deg eller mønstre på en annen båt.
”Vil også dere gå?” Det er Jesus som spør de 12 disiplene. Og spørsmålet kommer etter at mange av de som fulgte Jesus har valgt å forlate han. Hvis Jesus hadde vært oppdratt til skipper, og ikke snekker, så hadde han kanskje spurt: Vil også dere mønstre av?

Johannesevangeliet forteller at ikke bare noen, men mange hadde forlatt Jesus. Hvorfor?

Litt før har Jesus mettet 5000 med fem brød og to fisk. Så løpet av natten, mens folket sov, har han sendt disiplene over Genesaretssjøen med båt til Kapernaum. Jesus er igjen alene, trolig for å be. I løpet av natten blir det storm, og i stormen ser de Jesus komme gående til dem på vannet. Når folket våkner neste dag reiser de for å lete etter Jesus. men når de finner ham, så bebreider Jesus dem. For han ser deres hjerte. han ser at de kommer for å få mer mat uten å måtte arbeide, ikke fordi de tror. Og Jesus forteller dem hvem han er: Livet brød. han omtaler seg som den som må spises, den man må tro på, for å komme til himmelen.

Borte er kose-Jesus`en som gir bort gratis mat, tilbake står skipperen på himmelskuta. han vil gjerne ha mannskap, men han gir ikke fra seg roret.
Peter, fiskeren, gjør seg til talsmann for de 12 og sier: ”Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds hellige.”
Fiskeren Peter har ikke tenkt å mønstre av, bare fordi skipperen gjør krav på å være nettopp skipper.

I alle landets kirker, selv langt inne på bondelandet og på det høyeste fjell henger det et skip fra taket. Akkurat som Nordlandsbåten her. Og rommet der menigheten sitter, heter jo nettopp skipet. Det skal minne oss på at vi er på reise. Vi har ved dåpen mønstret på kirkeskipet og er på ve til himmelen. Og skipperen det er Jesus. For han er den eneste som kan legge trygt til land ved himmelhavna. Og båten drives fram av seglet som er heist på korset i skipets sentrum .

Man kan si og mene mye om mannskapet. Ingen av dem er kvalifisert for å ta over plassen ved roret. i stede stoler vi på skipperen, han som er Guds Hellige. Jesus – vår høvedsmann.

Ære være Faderen, Sønnen og Den hellige Ånd, som var og er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

Nattverdinvitasjon:
Jesus er vår høvedsman, jeg er byssegutten. Kom, det er mat å få.