Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 12. kapittel
Herren svarte: Hvem er en tro og klok forvalter, en som herren betror oppsynet med de andre tjenerne, så han skal gi dem mat i rette tid? Det er den tjeneren som herren finner i ferd med dette når han kommer tilbake. Lykkelig er han! Sannelig, jeg sier dere: Herren skal sette ham over alt han eier. Men sett at denne tjeneren sier til seg selv: «Det varer lenge før min herre kommer», og så gir seg til å slå tjenesteguttene og pikene og ete og drikke og fylle seg. Da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han ikke kjenner, og hogge ham ned og la ham dele skjebne med de vantro. Den tjener som kjenner sin herres vilje og likevel ikke steller i stand eller gjør det han vil, han skal få mange slag. Men den som ikke kjenner den og gjør det som fortjener slag, han skal slippe med færre. Den som har fått mye, ventes det mye av. Og den som mye er betrodd, skal det kreves desto mer av.
Lukas 12, 42 – 48
Slik lyder Herrens Ord
Lesetekster: Jesaja 10, 1 – 3 og Apostlenes gjerninger 20, 17- 24
Kjære menighet
Denne søndagen møter vi tekster og salmer som handler om å forvalte. Forvalte det Gud har gitt oss. Og tekstene vi har lest viser oss spennet i hva vi er satt til å forvalte. Teksten fra Jesaja, handler om hvordan de rike forventes å forvalte sin rikdom og sin makt, særlig i møte med småkårsfolk. I teksten fra Apostlenes gjerninger sier Paulus noen om hvordan han har forvaltet det kallet han fikk fra Jesus, og at han er villig til å gå inn i de lidelser som han aner ligger foran ham, nettopp for å forvalte sitt kall på en god måte, like til enden. Mens Jesu liknelse løfter perspektivet til å gjelde hele vårt liv. Vi er tjenerne som er satt i arbeid av vår Herre, og som skal belønnes hvis Herren finner oss i arbeid når han kommer tilbake, men som skal straffes hvis vi ikke er i arbeid.
Forvalte – for meg er det et godt ord. Vi er Guds forvaltere. Og en forvalter er en som er vist tillit fra den han eller hun jobber for. En forvalter er en som har fått en annen eiendeler som sitt ansvar. Fra vår hverdag kan vi for eksempel tenke på en fondsforvalter, som mennesker har gitt ansvaret for sine sparepenger i form av for eksempel aksjer. Og forvalteren har fått ansvar for å få sparepengene til å vokse. På Jesu tid er en betrodd tjener et typisk eksempel på en forvalter. Den betrodde tjeneren styrer huset, gården eller bedriften, men eieren kan reise rundt. Den betrodde tjeneren, forvalteren, opptrer på eierens vegne.
Vi er Guds forvaltere. Og ofte i kirken, når vi snakker om forvalteransvaret, så er det knyttet til miljø og natur. At vi, som Guds forvaltere må ta vare på Guds skaperverk. Og det er sant og rett. Men i dag skal vi løfte blikket enda høyere. Vårt forvalteransvar gjelder hele vårt liv. Det handler fortsatt om å ta vare på skaperverket, men også hvordan vi forvalter våre penger, hvordan vi forvalter den jobben vi har, våre naboskap, våre vennskap, våre fiendskap. Det handler om hvordan vi er foreldre og hvordan vi er barn. Det handler om hvordan vi forvalter vår seksualitet, våre problemer, våre utfordringer og våre gleder. Hvordan vi forvalter vårt ansvar, og hva vi gjør med vår avmakt.
Gud har gitt oss mye, og en dag skal han spørre oss hvordan vi har forvaltet dette.
Vi leste fra Lukas: Men sett at denne tjeneren sier til seg selv: «Det varer lenge før min herre kommer», og så gir seg til å slå tjenesteguttene og pikene og ete og drikke og fylle seg. Da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han ikke kjenner, og hogge ham ned og la ham dele skjebne med de vantro.
De første kristne trodde at Jesus kom snart, så snart at de regnet med å se han igjen før alle som hadde sett han var død. Men Jesus kom ikke. Som så mange ganger før måtte menneskene lære seg at Guds tidsregning er en annen enn deres tidsregning. Rundt år 1000 var det mange som var sikre på at Jesus skulle komme igjen, men heller ikke da kom Jesus. Og vi venter fortsatt. Og vi vet ikke når han kommer. Kanskje kommer han i dag, mens vi er samlet her. Eller kanskje ikke før om 1000 år. Ingen vet når han kommer.
Det gjør det kanskje lettere å tenke: ”Det er ikke så farlig”. Jeg kan begynne å leve annerledes i morgen, ikke i dag. Og det er vel slik tanker dikteren Jakob Sande setter ord på i diktet: ”Etter en rangel”, der vi kan lese:
I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv, - trur eg.
Eg skal aldri gå på fylla meir og skjera folk med kniv, - trur eg.
Eg skal aldri skråla visar meir i laddevinsrus, men synge åndelege sanger i Zions bedehus, - trur eg.
Alle kvinnfolk som eg møtar skal eg sky - trur eg.
Og gå vyrdeleg forbi dei som ein nybakt kappelan, - trur eg.
Eg skal sitte som ein munk i ein misjonskone-ring, og drikka kaffe medan drøset går um åndelege ting, - trur eg.
Det skal ingen meir få sjå meg når det lir til høgste natt, - trur eg,
koma ruslande på heimveg utan stivety og hatt, - trur eg.
Eg skal legga meg når grisen går til kvile i sitt bol, og stå opp når hanen flakser og gjel i morgonsol, - trur eg.
Ja, i morgon skal eg byrja på den gode veg som sagt, - trur eg.
Taka striden upp mot kjøtet og den heile develsmakt, - trur eg.
Men i dag lyt det få vera, for eg er so spøkje tyrst at eg må ha eit ølkrus til å leska meg på fyrst, - trur eg.
Jakob Sandes jeg person var tørst, og derfor utsatte han å legge sin livsstil. Andre har andre motiv å utsette de endringene vi vet burde skje. Komfort, egoisme, materialisme, alt vi synes vi bør ha, alt vi synes vi har rett til, alt vi synes vi fortjener.
Og Gud vil vi skal ha det bra, Gud har skapt med den intensjon at mennesker skal få liv fylt med glede og mening. Men siden jorden har nok til alles behov for mat, kjærlighet, omsorg, og glede, men ikke alles grådighet, så må vi lære å dele.
Jeg vil leve slik Gud vil at jeg skal leve – trur eg… Jeg vil hvertfall gjøre et tappert forsøk…trur eg.
Liknelsen fra Lukas er brutal i sine bilder. Den tjener som kjenner sin herres vilje og likevel ikke steller i stand eller gjør det han vil, han skal få mange slag, leste vi. Jeg tror ikke trusler er en god motivasjon for å leve slik Gud vil. Det er ikke frykten for helvete eller dommedag som skaper et hellig liv. Et hellig liv skapes når vi lever tett med Gud. Når vi lar han møte oss i i døpefonten, ved nattverdbordet og i det kristne fellesskapet. Det hellige livet vokser fram når jeg øver meg på å se Kristus i de menneskene som trenger min hjelp, og når jeg kan oppgi men egen stolthet og lar Kristus hjelpe meg med det jeg ikke kan ordne selv. Enten han kommer i egen person, eller som en god venn eller en fremmed som tilbød seg å hjelpe til.
Å være en god forvalter handler om å se hele vårt liv som en gudstjeneste. Vår fest, vår glede og vår sorg, og alle de mange, lange hverdagene. Alltid, og hele tiden, er vi kalt til å leve vårt liv som Guds forvaltere.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd, som var og er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar