Påskenatt: Halleluja

Påskenattsevangeliet: Markus 16, 1-8

I kveld er det påskenatt. Kirken gledesstund framfor noen andre. For det var i denne natt det skjedde. At Kristus brøt dødens lenker, og viste oss veien fra død til liv. Dette er natten da den bibelske lovprisningen: Halleluja, Lovpris Herren, passer bedre enn noen annen gang.

Ja, i natt er natten da Guds folk sier: Halleluja.

For denne natten feirer vi gleden over at langfredagssorgen er over. Vår frelser, korsfestet og drept, forble ikke bundet av dødens lenker. Han var ikke skinndød eller besvimt, han var så død som noe menneske kan bli. Uten liv, men ikke utenfor Guds hånd. For med sin veldige kraft, og med sin skapermakt reiste Faderen Sønnen fra døden, på samme vis som døden en gang skal måtte slippe oss.

Halleluja.

For det fantes ingen annen måte å overvinne døden, enn ved selv og dø. Derfor ble Gud menneske, for å dø og overvinne døden. På den måten fikk vi, som det står skrevet i 1. Peters brev, et levende håp, et håp som ved troen blir vårt. Ja, dette håpet er vår dåpsgave. For allerede da døde vi med Kristus, og oppsto med Kristus.

Halleluja.

Og ved Hans død og oppstandelse fikk vi ikke bare et levende håp om vår egen
oppstandelse til evig liv. Men vi fikk tro på at vi en gang skal kunne stå framfor Guds trone, ikke knuget av frykt eller redd for dom, men som Hans hellige folk. Som et hellig folk som lovsynger den treenige Gud - Faderen, Sønnen og Den hellige Ånd, for deres frelsesverk. Et folk som ikke ser sin Gud med knugende frykt, men med oppriktig kjærlighet.

Halleluja.

Ja, dette er vår tro. At Sønnen døde for vår synd. Så vi ikke skal knuges av frykt. Men i stede fylles av Hans kjærlighet. Og denne kjærligheten har satt oss fri. Fri til å tjene Han, og fri til å tjene våre medmennesker. For Gud ber oss ikke om tomme ritualer eller endeløse offer. Gud ber oss om kjærlighet. Den Gud som var inderlig lei offerrøyk og religiøse fester, ber oss elske vår Gud og vår neste.

Halleluja.

Ja, dette er natten da alt ble forvandlet. For død er blitt liv. Og oppstandelsen har skapt en ny orden, mellom himmel og jord, og mellom mennesker. Paktens ord er ikke lenger lov og straff, men nåde og tjeneste. Og ved dåpens vann får nye generasjoner og nye folk komme inn i nådens fellesskap. Og ved brød og vin møter han oss igjen og igjen.

Halleluja.

Det står om kvinnene som kom til graven at de løp redde bort. Og det er sant at også vi kan bli redde. I møte med døden, i møte med forfølgelser, i møte med en kultur som ler av vår tro. Som latterliggjør at vi kan tro på undrene, på ordene og på oppstandelsen. Men gang etter gang har vi fått oppleve at det holder. At den Gud vi ikke ser, gir oss troen på det disiplene en gang fikk se: Den oppstandne Kristus. Vår frelser. Nådens segl og dødens beseirer!

Halleluja.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var og er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen