Biskop Halvor Nordhaug har denne nylig gitt ut boken Kjærlighetens hus. Boken er på knappe 50 sider, og består av 20 betraktninger over Andrej Rubljovs kjente ikon "Den hellige treenighet"
La det være sagt med en gang: Dette er femti imponerende sider. Ikke fordi den sier noe grensesprengende nytt teologisk om treenigheten, men fordi den klarer å åpne det som er et av troens paradokser den ene Gud, som samtidig er treenig. Og boken er et eksempel på at noen ganger er ikke ord alene, nok til å trenge inn i troens mysterier. Et viktig poeng for en ordrik kirke. Samtidig som ord kan forløse mye ut av et ikon, som for mange av oss ellers bare ville forblitt et vakkert bilde.
Ikonets utgangspunkt er de tre menn som besøker Abraham og Sara i 1. mosebok 18. Og samtidig er det like mye kirkens bekjennelse som er utgangspunkt for ikonet. Her får hver person i treenigheten sin plass, samtidig som det blir tydelig at ingen av den ene Guds personer handler alene. Sånn sett er hvertfall den nikenske trosbekjennelsen et nødvendig baktappe for å fullt forstå Biskop Halvor sin tekst.
Hvis jeg skulle ønske et vedlegg i boken, så er det nettopp den nikenske trosbekjennelsen. At den ikke er med, tyder kanskje på at boken ikke er tenkt for et bredt publikum. For selv blant mange som regelmessig benker seg i kirken er dette dessverre en ganske ukjent tekst.
Det er noe befriende med en biskop som skriver en bok om Gud, uten sosialpolitiske eller kirkepolitiske spark. En bok som ene og alene virker til å ha blitt til for at av vi skal bli klokere og forstå mer av Gud.
Det er vel særlig kapitlene om Ånden og kirken som skaper mest fornyet refleksjon for min egen del.
En slik bok skaper teologiske grublerier som jeg ikke omgås hver dag, men som er sunt å bryne seg på. Som f.eks: Et sted understrekes det at Faderen er opphavet til både Sønnen og Ånden, og ikke motsatt. Så selv om det ikke er en verdighetsrangering innen enheten så står det fast at Faderen var før Sønnen og Ånden. Jeg stusser litt på dette. Er "født av" (om Sønnen) og "utgått fra" om Ånden eksempler på at et hvert menneskelig bilde av Guds tilblivelse vil komme til kort. Er den egentlige sannheten her kun det at både Sønnen og Ånden er Gud, som Faderen. Gir det egentlig noen mening å tenke at det en gang bare var Faderen?
Med denne lille boken, og med en kopi av ikonet, enten på ark, overhead eller prosjektor burde det være god mulighet for å lede menigheten inn til en dypere forståelse av den ene treenige Gud.
Takk biskop Halvor for en god og viktig bok!
Martin Enstad
Etter at anmeldelsen ble skrevet er det kommet inn følgende kommentar til mine grublerier fra Biskop Halvor, og de gjengis her med tillatelse:
"Du spør om følgende: "Gir det egentlig noen mening å tenke at det en gang bare var Faderen?" Nei, det gjør det ikke. Tanken er at Faderens prioritet er ontologisk og ikke kronologisk."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar