Da løftet han blikket, så på disiplene sine og sa:
«Salige er dere
fattige,
Guds rike er
deres.
Salige er dere som nå
sulter,
dere skal mettes.
Salige er dere som
nå gråter,
dere skal le.
Salige er dere når folk hater dere,
når de utstøter
dere og håner dere
og skyr navnet
deres som noe ondt –
for
Menneskesønnens skyld!
Gled dere på den dagen og hopp av fryd,
stor er lønnen
dere har i himmelen.
Slik gjorde også
fedrene med profetene.
(Lukas
6, 20-23)
Slik lyder det hellige evangelium.
Kjære
medledere!
I dag er det Allehelgenssøndag. Allehelgensdag
er en av de virkelig gamle kirkefestene, den har vært feiret siden 600-tallet.
Allehelgensdag er en dag som fra gammel tid pekte på alle kirkens helgener som
ikke hadde en egen helgenfest. Alle de hellige som hadde gått troens vei før
oss, og som kanskje allerede sto ved Guds trone. Alle de som har levd et liv
som kan oppsummeres slik: De tjente Gud, hjalp andre mennesker og levde etter
speiderloven.
De fleste av oss tilhører en kirketradisjon
der helgener slik vi kjenner det i katolsk og ortodoks tradisjon ikke har spilt
noen vesentlig rolle. Men på bedehus, i
frimenigheter og i vår lutherske tradisjon så har vi også hatt sterke historier
om troshelter. Reformatorer, misjonærer, lekfolk som valgte å følge troens vei
radikalt. Ja, de var rett og slett protestantiske helgener. Og jeg vil gjerne
slå et slag for helgener av alle konfesjoner, enten vi finner dem i katolske
kapell eller på lutherske bedehus. For meg er det nyttig og godt å bli
inspirert av de som har gått foran meg på troens vei. De som, når livet var
vanskelig, eller når livet tilbød overflod av fristelser, likevel valgte den
smale vei i fotsporene til mannen fra Nasaret.
Da jeg var 7 år, så lovte jeg for første
gang: Jeg lover etter beste evne å tjene Gud, hjelpe andre og leve etter
speiderloven. Og når jeg ser på min egen troshistorie så går det en vei fra dette
løftet til andre viktige valg jeg har gjort i livet. Speideren ville aldri bare
underholde meg, speideren ville bygge meg som menneske og kristen. Jeg tror
veldig sterkt på at speiderløfte kan sette en avgjørende kurs for livet til den
som avlegger løftet. Jeg har tro på
speideren som en øvelse i det å bli helgen.
I mitt liv, hvertfall som voksen, så fører
speiderløftet meg stadig tilbake til et spørsmål: Hvem vil du bli?
Hvem vil du bli?
Og aller helst så vil jeg bli den aller beste
utgaven av meg selv. Aller helst så vil jeg bli en som tjener Gud og mennesker
og som lever opp til speiderlovens idealer. Og det finnes mange kirkedager da
jeg får høre om nåden jeg trenger når jeg mislykkes med det. Men ikke i dag. I
dag er dagen da vi skal få løfte blikket, se på idealene, på helgenene og
tenke: Jeg vil bli den beste utgaven av meg selv.
Dagens tekst er hentet fra Lukas, og dette er
ord som Jesus sier rett etter at han ha utvalgt de 12 apostlene. Jesus har valgt
sitt lederteam. Førerpatruljen er etablert. Det er disse han skal bygge opp som
ledere for den aller første kirke. Og ordene han sier er utfordrende. De snur
mye på hodet.
«Salige er dere fattige,
Guds rike er deres.
Det er jo
ikke sant. Det er lite salighet i denne verden for de som er fattig. Bare spør de
av romfolket som tigger i Oslos gater, jeg går forbi dem hver dag på vei til
forbundskontoret, eller barna som slutter å vise fra bursdaginvitasjoner
hjemme, fordi de vet at mamma ikke har råd til gave. Er himmelen en trøstepremie
for et liv som fattig?
Salige er dere som nå sulter,
dere skal mettes.
Salige er dere som nå gråter,
dere skal le.
Dette er jo hvertfall løfte om noe godt. De
sultne skal bli mette, og de som gråter skal få le. Men sulten og gråten lever fortsatt i verden.
Salige er dere når folk hater dere,
når de utstøter dere og håner dere
og skyr navnet deres som noe ondt –
for Menneskesønnens skyld!
Et løfte om å bli hatet, utstøtt og hånet er ikke
mye å rope HURRA for. Men i martyrene har fulgt kirken fra kirkens barndom til
de nord-Koreanske fangeleirene i våre dager.
Hvem vil du bli? Vil også du aller helst bli
den aller beste utgangen av deg selv? Er
du også en av de som tenker at speiderløfte ga retning for noe mer enn den
tiden du tilbringer meg skjorte og skjerf på?
Hvem vil du bli? Jeg lurer ikke på hvem du
har blitt, men hvem vil du bli? Du kan fortsatt vokse som menneske og kristen. Det
er ikke bare speiderne som skal vokse på det speiderarbeidet som du driver – du
skal også vokse. Løfte om å tjene Gud, hjelpe andre og leve etter speiderloven
er ikke et utviklingsprogram som stopper ved fylte 25 år. Det kan utfordre hele
livet.
Hvem vil du bli? I speider`n så holder vi
ofte fram St. Georg som en som representerer våre idealer. Hans kamp mot
ondskapen i form av en drage er en liknelse som lett kan oversettes til moderne
drager enten de heter fattigdom, sult, mobbing, vold eller grådighet.
Jeg synes helgener er inspirerende. Helgener
kan på sitt beste gi meg lyst til å «hoppe lengre og høyere» i mitt liv som kristen. De gir meg lyst til å
bli litt mer lik Jesus. De hjelper meg til å se Jesus enda bedre, de hjelper
meg til å gå i Jesu forspor.
Hvis rikmannsgutten Frans kunne velge å gi
alt til de fattige på 1200-tallet, så må jeg klare å gi hvertfall litt
mer. Hvis Moder Therese ga et liv til de
utstøtte i slummen, så bør vel jeg kunne gi ekstra tid til denne utstøtte og
utagerende gutten som helt opplagt ikke finner sin plass i speidergruppa vår.
Hvem vil du bli? Har du tenkt på muligheten
for å bli en helgen? Når du legger planer og gjør valg for livet ditt, tenker
du da på hvilke av dine valg som bringer deg nærmest det Jesus ville gjort? Tenker
du på at for mange speiderne dine så er kanskje du den med et tydelig kristent
vitnesbyrd som står dem nærmest.
For mange av speiderne dine er du den som
oftest forteller dem om Gud. For mange av speiderne dine er du litt som en
helgen, et ordentlig menneske av kjøtt og blod, som viser dem hva det er å være
en kristen, hva det er å tro, ja, hva Jesus ville gjort. Har du tenkt på at det
ikke bare gjelder for speiderne, men også lederfellesskapet i gruppa. Jeg er
sikker på at for mange voksne er lederfellesskapet i gruppa det viktigste kristne
fellesskapet de tilhører.
Kjære medledere:
Salige er dere som nå sulter,
dere skal mettes.
Salige er dere som nå gråter,
dere skal
le.
Gud har ikke
tenkt å løse dette med magi. Mat og glede kommer ikke til å bare dette ned fra
himmelen. Nei, mat og glede må deles i et menneskelig fellesskap. Jesu løfte
til de som gråter og sulter, er et kall til oss som medmennesker. Et kall til
godhet, til helgentaktene i oss.
Salige er dere når folk hater dere,
når de utstøter dere og håner dere
og skyr navnet deres som noe ondt –
for Menneskesønnens skyld!
Jeg tror ikke det er spesielt fromt å være
hatet. Det handler ikke om å bevisst legge opp til å være hatet og foraktet.
Men det handler om å holde fast på det som er sant og rett, også når det er
upopulært. Det handler om at noen må stå opp for de fattige, de syke, de
utstøtte, og enda vanskeligere: De som vi har grunn til å ikke like, de som har
gjort oss ondt, de som trenger nåde.
Kjære medledere.
Hvem vil du bli? Tørr du satse på å bli en
helgen?
Vil du bli helgen, så må du gjøre det på
speidermåten; learning by doing. Prøv å gjøre det Jesus ville gjort, og går det
galt, javel, prøv en gang til.
Det er det som er nåde, vår gudegitte rett til
å prøve en gang til … å bli en helgen.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige
ånd, som var er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
