Lukas 12, 35 – 40
35 Spenn beltet om livet og hold lampene tent! 36 Vær lik tjenere som venter sin herre hjem fra bryllupsfest og står klar til å lukke opp for ham så snart han kommer og banker på. 37 Lykkelige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer! Sannelig, jeg sier dere: Han skal binde opp kjortelen, la dem gå til bords og selv gå fram og tjene dem. 38 Ja, lykkelige er de som han finner våkne, selv om han ikke kommer før i andre eller tredje nattevakt.
39 Men det skal dere vite: Dersom huseieren visste i hvilken time tyven kom, ville han ikke la ham bryte seg inn i huset. 40 Vær også dere forberedt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.»
Slik lyder Herrens ord.
Er jula blitt som en gjøkunge? Gjøken legger sine egg i andres reir. Og gjøkungen vokser raskt, og etter hvert som den vokser lemper den visstnok ut de andre ungene av redet. Jula er en høytid som blir større og større. I oktober kom julemarsipanen i butikkene. Og før 1. søndag i advent åpner julegater, og juletrær tennes. Det er lite tiod igjen til advent, til å forberede seg. I kirken er adventstiden en tid som preges av tekster med alvor. Ikke en barnlig glede over barnet som kommer, men et alvor. Et alvor om å være beredt når Jesus kommer, ja som et lite barn på julaften, men også når han en gang kommer igjen.
Da jeg var syv år, avla jeg speiderløftet for første gang. Og i snart tredve år har jeg levd med dette løftet om å tjene Gud, hjelpe andre og leve etter speiderloven. Og mange, mange ganger har jeg hørt speidernes valgspråk; Vær beredt, sier lederen, alltid beredt svarer speiderne.
Alltid beredt. Det er ikke alltid jeg har fått det til, verken å leve opp til speiderløfte eller og alltid være beredt. Men det har likevel fulgt meg som idealer gjennom livet. Og jeg tror at det på mange måter har vært med på å forme meg til den jeg er. Kanskje begynte mitt prestekall å vokse den gangen jeg lovte å tjene Gud, hjelpe andre og leve etter speiderloven. Kanskje var det ønsket om å være beredt, som gjorde meg klar til å ta utfordringer jeg ellers ville veket unna.
Jesus ber oss i dagens evangelietekst om og alltid være beredt. Alltid være klar hvis han skulle komme igjen. For meg er det både urovekkende og beroligende å tenke på at Jesus en gang skal komme igjen.
Det er absolutt dager og situasjoner der jeg synes det hadde vært greiere å bli tatt på fersken hvis Jesus kom igjen, enn andre dager. Jeg vil vel heller at han kommer igjen mens jeg feirer gudstjeneste i en av Øksnes sine kirker, enn når jeg er både urimelig og kravstor ovenfor mine omgivelser.
Vi vet at livet er sånn. Noen dager går det greit, mens andre dager er det tyngre, vanskeligere å gjøre det som er rett.
Da er det en trøst å vite at det er ikke hva jeg gjør, som til syvende og sist skal være avgjørende, men Guds nåde. Gud vet at vi mennesker ofte vil det bedre enn vi får det til. Han vet om alt som er vanskelig i livet. Men han vet også at vi trenger idealer. Han vet også at noen ganger er mennesker så utrolig mye bedre, modigere, tilgivende og omsorgsfulle enn man forventer.
Derfor møter Gud oss med begge deler. Gud møter oss med sine krav om at vi skal være gode mennesker, men han møter oss også med nåde i Jesus når vi ikke klarer det. Den som bare hører kravet bli utmattet, den som bare hører nåden, strekker seg ikke mot å gjøre det bedre. Hvordan skal vi klare å holde begge deler sammen.
Noen av mine flotteste og viktigste samtaler har jeg hatt rundt et leirbål sammen med speidervenner. Og noen ganger har de samtalene fått lov til å handle om avstanden mellom ha jeg vil, og hva jeg får til. Og jeg husker en speiderledere sa til meg en gang: De gamle sjømenn seilte etter stjernene, ikke for å komme til stjernene, men for å komme til målet. Det er et bilde jeg er glad i, og som jeg ofte har brukt senere. Idealer er viktig, ikke fordi vi skal regne med å bli perfekte, men fordi vi trenger dem når vi styrer livsskuta vår på vei mot målet.
Jesus ber oss være beredt, beredt til å strekke oss etter idealene, men også beredt til å stole på Hans nåde. Da er vi også beredt når han en gang kommer igjen.
La oss be:
Fader vår, du som er i himmelen!
La ditt navn holdes hellig.
La ditt rike komme.
La din vilje skje på jorden som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Forlat oss vår skyld,
som vi òg forlater våre skyldnere.
Led oss ikke inn i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt,
og makten og æren i evighet.
Amen.
Herren velsigne deg og bevare deg, Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig, Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred. Amen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar