Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel
I begynnelsen var Ordet.
Ordet var hos Gud,
og Ordet var Gud.
2 Han var i begynnelsen hos Gud.
3 Alt er blitt til ved ham,
uten ham er ikke noe blitt til.
Det som ble til
4 i ham, var liv,
og livet var menneskenes lys.
5 Lyset skinner i mørket,
og mørket har ikke overvunnet det.
9 Det sanne lys,
som lyser for hvert menneske,
kom nå til verden.
10 Han var i verden,
og verden er blitt til ved ham,
men verden kjente ham ikke.
11 Han kom til sitt eget,
og hans egne tok ikke imot ham.
12 Men alle som tok imot ham,
dem ga han rett til å bli Guds barn,
de som tror på hans navn.
13 De er ikke født av kjøtt og blod,
ikke av menneskers vilje
og ikke av manns vilje,
men av Gud.
14 Og Ordet ble menneske
og tok bolig iblant oss,
og vi så hans herlighet,
en herlighet som den enbårne Sønn
har fra sin Far,
full av nåde og sannhet.
Slik lyder Herrens ord.
Det er Jul. Og vi feirer julens under. Gud er blitt menneske. Allmakten har valgt avmakten. Dommeren er blitt frelseren. Himmel har søkt jord, for å løfte oss mennesker fra støvet og inn i et himmelsk fellesskap. Fødselen vi feirer en Guds fødsel inn i vår og Hans felles verden. La oss prise Gud ved å synge vårt høytidsvers: En frelser er oss født i dag.
NOS 47
Kjære menighet.
Den bibelteksten som er denne dagens prekentekst kalles for Johannes prologen. En fortale for hele Johannesevangeliet. Og Johannes prologen handler ikke kun om Jesu fødsel. Men hele Jesu virke, så å si fra evighet til evighet.
Og det er tre ord, tre bilder som beskriver Jesus i denne teksten. Det er Ordet, Lys og Sønn. La oss begynne med Ordet.
I begynnelsen var Ordet.
Ordet var hos Gud,
og Ordet var Gud.
Hvilket Ord er det snakk om, dette Ordet som er Gud. Er det domsord, er det nådeord, er det velsignelse. Nei, dette er Ordet som er forut for både dom og nåde og velsignelse. Det er Guds skaperord. Vi kjenner det fra skapelsesberetningen. Gud sa… og det ble… Johannes prologen plasserer Jesus inn allerede før skapelsens morgen. Før noe annet var han hos Gud, og han er Gud. Gud hos Gud, og likevel den ene Gud. Her ser vi et glimt inn i treenigheten. Gud er relasjon, Gud er felleskap før noe annet er.
Den apostoliske trosbekjennelsens tredeling har nok ført til at vi ofte har lagt skapelsen på Gud Fader alene, og Jesus får ingen oppgave før han fødes inn i verden. Mens i den nikenske trosbekjennelsen, som vi framsa denne juledagen, er mer nyansert eller skal vi sy: mer fyldig. Der bekjenner vi troen på den allmektige Far som har skapt himmel og jord, men vi bekjenner også om Sønnen: Ved ham er alt blitt skapt.
Gud Fader, skaper ved Sønnen, han som er Ordet, Guds skaperord. Og det som skapes er liv. Av intet skapes liv.
Den Gud som er felleskap og relasjon i sitt vesen skaper en verden og inviterer den inn i fellesskap med seg. Julens frelsesbudskap handler om liv. Gud skaper LIV ved Sønnen i tidene begynnelse. Og når tiden er inne skaper Gud en ny pakt og en ny relasjon med menneskene ved å la Sønnen bli menneske, ha sitt LIV blant oss. Og ved Sønnen – Hans vitnesbyrd, Hans død og Hans oppstandelse skal vi en gang få evig LIV hos Gud. Et lite søk på internettbibelen vil vise at liv, og da gjerne i en spesiell sammenheng – Jesus som gir evig liv forekommer hyppig i Johannes evangeliet.
Jesus som Ordet handler altså om skapelsen. Og det som skapes er liv, liv på skapelsesmorgenen, men også evig liv. Og i vår tekst dannes det en bro mellom Ordet som skaper liv, og livet som er menneskenes lys.
Det som ble til
4 i ham, var liv,
og livet var menneskenes lys
5 Lyset skinner i mørket,
og mørket har ikke overvunnet det.
9 Det sanne lys,
som lyser for hvert menneske,
kom nå til verden.
I Johannes evangeliet taler Jesus i bilder, og en kontrast som ofte brukes er lys/mørke. Flere steder omtaler Jesus seg selv som lys. Det mest kjente, og som binder sammen liv og lys er Johannes 8, 12 «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» Lyset i Johannes evangeliet er noe Jesus er, det er noe man kan følge, man kan få livets lys eller bli lysets barn, men lyset er også noe som avslører. Lyset står i kontrast til mørke. Jesus betegner seg som livets lys, og den som tror på han skal ikke forbli i mørket. Lyset er det gode, troen, Guds verden. Mens mørket er verden uten Gud. Og gitt de tette parallellene med liv er det naturlig å tenke seg at livet i mørke er egentlig ikke liv. Der lyset ikke er, der er det mørke og død. Gud er liv og lys, gudløsheten er død og mørke.
10 Han var i verden,
og verden er blitt til ved ham,
men verden kjente ham ikke.
11 Han kom til sitt eget,
og hans egne tok ikke imot ham.
12 Men alle som tok imot ham,
dem ga han rett til å bli Guds barn,
de som tror på hans navn.
13 De er ikke født av kjøtt og blod,
ikke av menneskers vilje
og ikke av manns vilje,
men av Gud.
Lys og liv, det er Guds tilbud. Lys og liv, det er også julen budskap. For når Gud blir menneske så inviteres det til å være en del av verdens nyskapelse. Verden og vi skal fødes på nytt. Men fødsel kan være smertefullt. Vi kjenner Nikodemus sin dialog med Jesus, også den i Johannesevangeliet:
3 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.» «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i sin mors mage igjen og bli født for andre gang?» (Johannes 3, 3-4)
Så begynner Jesus å forklare for Nikodemus, og forklaringen ender slik:
16 For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. 19 Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset, fordi deres gjerninger var onde.20 For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt.21 Men den som følger sannheten, kommer til lyset, så det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud.» (Johannes 3, 16 – 21)
Lyset avslører, og derfor vil menneskene trekke seg unna sin nyskapelse, det å bli født på nytt. Men også for Gud er fødelsen fylt av smerte, for som vi synger nå ved juletider: fra krybben til korset gikk veien for deg. Men Gud trekker seg ikke unna. For Gud vil liv, Gud vil at lyset skal skinne i verden. Som alle menneskers håp, veiviser, liv og trøst. Dette er også julens budskap: Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham (Johannes 3, 17). Kan vi kjenne igjen budskapet til engelen fra Betlehemsmarkene: Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: 11 I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. (Lukas 2, 10b-11).
Ordet, Guds skaperord, som var der ved tidenes begynnelse og skapte liv. Og Han som er Ordet er også menneskenes lys. Og han som er både Ordet og Lys han er Guds Sønn.
For oss som møtes i kirken 1.juledag er dette kanskje en selvfølge. Men samtidig er det kanskje troens største hinder for mange. Og det er samtidig en bekjennelse som er umistelig for den kristen kirke.
Mange kan godkjenne Guds Sønn som en hederstittel på et klokt menneske, fylt med en spesiell visdom og med en oppgave fra Gud. Men realiteten som ligger i begrepet Guds Sønn, nemlig at Jesu er Gud, blir for mange vanskelig. Men ryker realiteten i denne bekjennelsen, så reduseres Jesus til et usedvanlig godt menneske, og da ryker fundamentet for kirkens tro, lære og liv.
For det første så gjør det Jesus til en religiøs bedrager eller til et menneske med overdrevne og forvirrede påstander om seg selv. Og verken bedragere eller mennesker som påstår å være Gud, uten å være det, fortjener den tro, hengiven og kjærlighet vi har til vår Gud. Det er meningsløst å be til Jesus, hvis han ikke er noe mer enn et menneske. Og det gjør troens største håp, hans død og oppstandelse til vår frelse, til et håp uten innhold. Et menneske kan ikke sone verdens synd og sprenge dødens grenser, det kan kun Gud. Et menneske kan ikke skape en ny kjærlighet mellom Gud og mennesker, som driver mennesker ut i en nestekjærlighetens tjeneste for andre, det kan Gud.
En voksende andel nordmenn er født og oppdratt som muslimer, eller velger å konverterer til Islam. Og jeg er ikke blant dem som tror Islam er kristendommens største utfordrer i Norge. Tvert imot kan kristne og muslimer finne mange verdier vi forenes rundt. Men så finnes det viktige punkter der det ikke er mulig å bygge bro, men der vi må lære oss å leve med forskjellene. For kristendommen er bekjennelsen til Jesus som Guds Sønn, ikke som profet, uoppgivelig og uforanderlig.
Troens største utfordring i vårt Norge er likegyldigheten. Så alt for mange nordmenn er likegyldig til Han som er skaperOrdet, verdens lys, til Han som vi bekjenner som Guds Sønn. Til dem og hele verden er vi sendt for å vitne, slik engelen vitnet på Betlehemsmarkene:
11 I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. (Lukas 2, 11).
Eller slik som Johannes formulerte seg i vår tekst sitt sist vers:
Ordet ble menneske
og tok bolig iblant oss,
og vi så hans herlighet,
en herlighet som den enbårne Sønn
har fra sin Far,
full av nåde og sannhet.
SkaperOrdet, verdens Lys, Guds Sønn – ingenting mindre skal vårt vitnebyrd handle om. Og det er Hans fødsel vi feirer også denne julen.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd, som var og er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar