Matteus 18,1-6.10-11, 2. mosebok 23,20-22, Hebreerne 1,5-14
Kjære menighet
Hva skal vi som moderne mennesker tenke om engler?
Å være troende menneske i en sekulær samtid kan være en nokså motsetningsfylt opplevelse for vårt indre jeg.
På den ene siden vil jeg tro at de fleste av oss er veldig rasjonelle og sekulære i de fleste av våre antagelser. Vi legger årsak-virkning til grunn i de fleste av våre resonnement. I motsetningen til hva som var en vanlig tenkning lang tid tilbake, så konsulterer vi verken Bibelen eller Gud i bønn før vi kjøper eller selger, eller inngår andre typer avtaler. I motsetning til det som var vanlige i tidlige tider så vil vi sjelden tenke at uår, ulykker eller sykdom er Guds straff. Vi vil ofte se til naturkrefter, vi vil på sammenheng mellom utslipp og endringer i miljøet, vi vil tenke at verden også er full av ulykker eller sykdom som ikke har noen annen grunn enn uflaks og tilfeldigheter Som moderne, protestanter så lar vi heller ikke vår tro påvirke hva vi spiser. Hvis vi faster eller har spesielle dietter så er det gjerne på grunn av helse eller forfengelighet, ikke tro.
Som troende mennesker i en sekulær samtid, så står vi i fare for å rydde Gud inn i et hjørne av tilværelsen.
Kanskje er moral og etikk det livsområdet der Gud fortsatt tar størst plass. Med utgangspunkt i et verdenssyn, der Gud er hele verdens skaper, den kristne tanken om alle menneskers likeverd, og Gud som kjærlighetens opphav, tradisjonen med de ti bud, og en to tusen år lang historie for etisk tenkning og refleksjon med utgangspunkt i kristen tro, så er den kristne tro fortsatt en sterk kraft på det etiske området, også i et sekulært samfunn.
Men hva med troens mer overnaturlige side. Hva med de sider av troen som ikke handler om vår egen kraft og vilje til å leve gode liv. Hva med de sider av troen som handler om en Gud som griper inn i verden. En Gud som endrer oss gjennom sin hellige ånd. En Gud som det gir mening å henvende seg til, håpe på og lengte etter. En Gud som faktisk slår hull og sprekker i vår samfunns nokså altomfattende sekulære livsholdning, uten å bli overtro. Hva med de sider av vår tro som ikke lar seg forene med borgerlig snusfornuft. De sider som gjør at det er meningsfullt for oss å synge Wergeland sin aftenbønn for våre barn: «Når jeg legger meg til hvilke, 13 engler hos meg står….»
Mikkelsmess
I dag ferier vi Mikkelsmess her i Hamar domkirke. Dette er en festdag som hvertfall kan spores tilbake til slutten av 300-tallet der man feiret erkeengelen Mikael. I ulike kirker er det litt ulike tradisjoner for hvilke engler som nevnes spesielt denne dagen, og hva dagen markerer. Og i vår kirker er dette dagen for erkeengelen Mikael og alle engler, så har du hørt om en engel, eller møtt en engel, så er den inkludert i denne dagen.
I katolsk tid var en rekke kirker viet erkeengelen Mikael. Kirker viet til erke-engelen Mikael lå ofte på høyder. Innenfor domprostiet er jeg blitt fortalt at det skal ha vært en Mikaelskirke på Vangsåsen, og i Løten så har vi jo ruinene av St. Mikaelskirken på Rokoberget. Og så vet vi at mange sentrale kirker i middelalderen hadde sidealtre viet til erke-engelen Mikael, så det kan godt hende at det i den gamle Hamardomen, og i Ringsaker kirke har vært sidealtre viet til erkeengelen Mikael.
Alle de tre Abrahams-religionene har historier om engler i sine hellige skrifter. I Bibelen finner vi over tre hundre fortellinger om hvordan engler opptrer både i forhold til Gud og mennesker.
Tre tekster om engler
I dag så møtte vi tre tekster om engler. Fra 2. mosebok så hører vi om en engel som skal følge folket. Det virker som engelen har en dobbelt rolle. Gud sier både: jeg sender en engel foran deg for å bevare deg på veien – altså en beskytter. Men like etter sier Gud: Sett deg ikke opp mot ham, for han vil ikke bære over med syndene deres, for mitt navn er i ham. Så engelen er ikke bare en beskytter, men også en som vokter at folket holder seg til Guds bud.
Teksten fra Hebreerne er kanskje det nærmeste vi kommer en kort englelære i Det nye testamentet, der teksten skiller nøye mellom sønnen og englene. Mens Sønnen er «født» av Gud, og dermed er Gud. Så har englene en klart mer underordnet rolle. De er ikke Gud, men de skal «tilbe» Sønnen, og de er ånder i Guds tjeneste som skal «hjelpe dem som skal arve frelsen».
Også leste vi fra Matteus. Teksten om det lille barnet som løftes fram som trosforbilde. Men også en tekst om det ekstra vernet som Gud gir til barnet:
Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp.
Og som en forlengelse av dette vernet så kommer englene:
Pass dere for å forakte en eneste av disse små! For jeg sier dere: De har sine engler i himmelen som alltid ser min himmelske Fars ansikt.
Englene
Kjære menighet
Kanskje har du et nært og fortrolig forhold til engler, kanskje tenker du at de egner seg best som julepynt. Eller kanskje du er et sted midt imellom. Uansett: Det er ingen salighetssak at vi tenker og tror det samme om engler. Men hva kan Bibelens fortellinger om engler lære oss om Gud?
Gud som fellesskap
For det første så tror jeg at englene minner oss på fellesskap som en guddommelig egenskap. Vi har kanskje lett for å tenke oss Gud i ensom majestet der opp i himmelen et sted. Men det er mange ting ved vår tro som forteller oss at fellesskap er en del av Guds vesen. En treenig Gud er aldri alene. Men også englene sier noe om Guds ønske om fellesskap. Når vi snakker om engler så er plutselig ikke lenger himmelen et ensomst sted, der Gud Fader troner i ensom majestet. Men et sted fylt av Liv. Gud har fellesskap med engelen, men det er jo også sånn at veldig mange av Bibelens beretninger om engler, nettopp er med på å bygge bro mellom himmel og jord, knytte Gud og mennesker sammen. Som engelen som fortalte Maria at hun skulle bære fram Jesus, og som siden viste seg for hyrdene på marken. Eller englene som kom til Abraham og Sara. Eller engelen som sloss med Jakob, men som endte opp med å måtte velsigne han.
Kampen mot det onde
For det andre – og det er særlig aktuelt når vi minnes erkeengelen Mikael, så minner englene oss på Guds kamp mot ondskapen. I både Bibelen, og i mer apokryfe myter og legender så er erkeengelen Mikael den som står i front i kampen mot djevelen og ondskap. Så kanskje er englene en manifestering av gudskreftene, kreftene som virker for det gode i verden. De kreftene som noen ganger nøyer seg med å sette ord på det som er sant og godt, og andre ganger går i aktivt kamp med det onde.
Guds nærvær og omsorg
Jeg begynte denne prekenen med å si noe om den spagaten man som troende menneske i en sekulær verden kan oppleve at man står i. For det er jo ikke bare resten av verden som tenker sekulært. Også vi som tror tenker veldig sekulært om verden. Og det sekulære har en tyngde som uttrykk for det fornuftige, det moderne, det som kan samle oss. Derfor tror jeg at det å feire Mikkelsmess, og Bibelens englefortellinger er en god utfordring nettopp for oss somer både sekulære og troende. For Bibelens engelberetninger kan minne oss på at det å være en kristen, at det å tro, det er å bekjenne seg til et verdensbilde som er mer en materie. Å være troende er å gi sjel og ånd – en plass i verden. Det å tro er å bevare håpet om at det er noe større i vår verden enn det materielle. Det er å tro at det er en mening, og en handlende Gud i tilværelsen, som drar den i retning det gode. Og som en gang i blant griper inn med det vi kan kalle englevakt, eller sender oss engler både menneskelig og andre som trøster, bryr seg og viser oss kjærlighet. Å være troende er å holde fast på at verden kan ikke fullt og helt forklares med det vi ser, med det vi kan måle og med naturlovene. Men at det finnes en x-faktor. En x-faktor som gir mening til begreper som kjærlighet, skjønnhet, nåde, omsorg, inderlighet. Mening som ikke kan forklares med artens overlevelse eller kjemiske prosesser i hjerne. Mening som dypest sett handler å se Gud og nærme seg Gud.
Og da er vi kanskje tilbake til evangelieteksten for denne dagen:
Nettopp da kom disiplene og spurte Jesus: «Hvem er den største i himmelriket?» Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem 3 og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket.
Barnet som trosideal gir rom for spørsmål. Få stiller så mange spørsmål som små barn. Men teksten utfordrer oss også til å vende oss til Gud med en barnlig tillit. På samme måte som små barn, så kan heller ikke vi voksne forstå alt, men vi kan rekke fram våre hender i tro på at det finnes en Gud som vil løfte oss opp, ta vare på oss, og vise oss den rette vei. For det som tror må være åpen for erfaringer som ikke kan telles og måles, og for en verden der det ikke bare er plass til en kropps erfaringer, men en sjelens og åndens erfaringer. Og når vi opplever det, så er det kanskje en engel som har berørt oss.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd, som var er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar