Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 14. kapittel
Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal bli hos dere for alltid: sannhetens Ånd. Verden kan ikke ta imot ham, for verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham; han blir hos dere og skal være i dere. Jeg skal ikke la dere bli igjen som foreldreløse barn, jeg kommer til dere. Om en liten stund ser ikke verden meg mer. Men dere ser meg, for jeg lever, og dere skal også leve. Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere. Den som har mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal elskes av min Far. Også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.»
Lesetekst: Efeserne 2,17-22.
Kjære konfirmanter!
Gratulerer med dagen! Dette er deres dag. Det er dere som samler oss i kirken i dag. Det er deres konfirmasjonsdag, deres festdag, i dag er det DU som er hovedpersonen i den festen som skal være etterpå. Og det er du som er hovedpersonen når du om litt skal komme fram og knele foran Guds alter, og bli bedt for. Ikke siden du ble døpt har du så alene fått fokuset her framme i kirken. Og i dag kommer du på dine egne bein. I dag er det ditt valg å komme fram hit.
Dere blir konfirmert i pinsen. Høytiden der kirken feirer sin bursdag. Det var på pinsedag, når Gud sendte Den hellige ånd at disiplene fikk mot til å fortelle at Jesus var oppstått fra de døde, at Jesus er verdens frelser. Disiplene fikk mot til å stå midt i den byen Jesus var blitt korsfestet og si: tro på Jesus og la dere døpe. Og budskapet stoppet ikke i Jerusalem. Det gikk fra munn til munn, fra folk til folk, fra generasjon til generasjon, også hit til oss.
Bibelen har mange bilder på det å være kristen. I dagens prekentekst kaller Jesus oss for barn, og familiebildet tegnes i hodet vårt. Bildet av Gud som far og vi som barn er ikke alltid et godt bilde. Vi jordiske fedre er ikke alltid noe godt bilde på den himmelske far. Så heldigvis finnes det andre bilder også. I teksten fra Efeserne brukes bildet av Jesus som hjørnesteinen i en bygning, der vi alle er bygningsdeler. Et annet sted brukes bildet av grener på et tre, eller som kroppsdeler på en kropp. Poenget med alle disse bildene er å peke på at vi hører sammen med hverandre, og vi hører sammen med Gud.
Konfirmasjonstiden setter et spesielt fokus på at dere hører hjemme i Guds nærhet. Dere hører til i kirken, men dere hører også til en gudeskapt verden som jo rommer absolutt alt vi kjenner til. Og derfor håper jeg at dere ikke føler at konfirmasjonstiden bare har handlet Bibel, bønn, salmer og gudstjenester. Det var i hvertfall meningen at det skulle handle om hele livet, om hvordan leve livet.
For dere er på vei til å bli voksne. Dere er i en alder der dere får merkbart mer ansvar for egne valg. Som 15 åringer er dere gamle nok til å bli satt i fengsel, til å skifte religion uten foresattes samtykke, og dere er gamle nok til å ha mer frihet enn dere har hatt før. Mer frihet, men også mer ansvar. Det er hva det handler om når man skal gå fra barn til ungdom og til slutt voksne.
Og dere tilhører en generasjon som på mange vis har mer frihet enn noen generasjon før dere.
Noe av friheten kommer av økt velstand i samfunnet.
Det hender jeg gravlegger mennesker som ikke fikk den utdanningen de ønsket seg, for det fantes ikke penger. Men med Statens lånekasse for utdanning har dere mulighet til å studere hva dere vil. Hvor langt du vil nå i ditt yrkesliv er i veldig stor grad kun opp til deg selv, dine interesser og din innsats.
Dere lever i et land der alle – i en global målestokk er rike - men i vår lokale målestokk så er forskjellen mellom de som har og de som ikke har blitt større enn den var før. Ikke bruk konfirmasjonsdagen og gavene til å markere avstand til de av dine venner som fikk mindre enn deg, bruk heller tid på felles minner og opplevelser som dere har delt i konfirmasjonstiden.
Mens noe av friheten kommer av teknologiutviklingen.
Og for de av oss som husker en verden uten internett så er internett et godt eksempel på hvordan ny teknologi har endret vår måte å lære på, være sammen på og kommunisere med hverandre. Kjære konfirmanter. Internett bringer verden rett inn på gutte- og jenterommet. Det betyr enorme muligheter. Det betyr tilgang til all verdens kunnskap gjennom bilder, film og tekst. Det betyr at dere kan dyrke vennskap på tvers av landegrenser og verdensdeler. Via internett er det ikke lengre til en venn i Brasil enn en venn i Oslo. Men det betyr også tilgang på all verden fristelser, nød og dritt.
Dere lever i en tid som gir dere enorm frihet, men dermed får dere også et stort ansvar. Når du står og teller opp ved gavebordet i kveld. Samme hvor mye eller lite som kom på det gavebordet, så er du akkurat da en av verdens rikeste 15 åringer. Hva gjør du med det?
Dere er på vei til å bli voksne. Til å stå på egne bein. Til å være deres egne grensesettere, oppmuntrere og dommer. Dere er på vei til frihet. Og frihet er en gudegave. Gud ga menneskene frihet, så vi skulle ha frihet til å velge det gode og frihet til å velge Han. Hvis vi ikke hadde hatt frihet til også å velge det onde, så hadde det ikke vært nobelt, godt og edelt å velge det gode og den gode. Da hadde det kun vært en programmert handling. Uten frihet er vi ikke mennesker, uten frihet er vi ikke det gudsbilde som Bibelen forteller oss at vi er skapt som.
Det er da jeg vil minne dere på at noe av det å bli voksen er å innse at jeg aldri er alene, du trenger menneskene som er rundt deg. Din frihet er også et kall til å være med å ta ansvar for de rundt deg. Din frihet gir deg ingen glede, hvis ikke også menneskene rundt deg har det bra. Å bli voksen er derfor å bære ansvar, ikke bare for deg selv, men for fellesskapene du tilhører. Å bli voksen er å bære ansvar for ditt eget liv, men også ta ansvar for din familie, dine venner, dine framtidige kollegaer og ditt nærmiljø … og selv om det høres voldsomt ut, så håper jeg at konfirmasjonstiden også har lært dere noe om å være med å ta ansvar for landet og for verden. For også verden formes av enkeltmenneskers beslutninger.
Et av de fellesskapene du tilhører er kirken. Og i kirken så møtes vi som vet at vi ikke bare trenger menneskene rundt oss, vi trenger også Gud. I kirken møtes vi som vet at det ikke bare er mennesker som elsker oss, men også Gud. I kirken møtes vi som vet at ikke alt gikk som det burde i livet vårt, derfor trenger vi Guds nåde. I kirken møtes vi som har behov for å takke, klage og være stille foran Gud. I tro på at han hører vår bønn, tilgir vår synd og leger sår som trenger en lege av en annen verden.
Kjære konfirmanter. Frihet og ansvar. Ingen av delen er alltid lett å forvalte. Men ved Den hellige ånd har Gud gitt oss troen. Og troen er vårt kompass når vi skal styre i et vanskelig landskap eller på opprørt hav. Ikke kast vrak på det Gud deg i dåpen. Hold deg til han, og han vil være trofast med deg i dager da livet er lett å leve, og dager da utfordringene ble mange. Og hold deg til troens fellesskap, til kirken. For ingen av oss lever alene, og vi tror ikke alene. Vi trenger hverandre, og sammen trenger vi Gud.
Kjære konfirmanter: Til lykke med dagen og framtiden. Til lykke med frihet og ansvar. Jeg håper og ber om at Gud må velsigne dere, ta vare på dere og holde dere i sin hånd.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var og er og blir en sann Gud fra
evighet og til evighet. Amen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar