 |
| Altertavlen i Udenes kirke. Her kan du lese mer om Udenes kirke. |
Lesetekst: Sal 104,24-30
Prekentekst: Lukas 11,3
Det står skrevet hos i Lukas i det 11. kapittel.
Gi oss hver dag vårt daglige brød.
Slik lyder det hellige evangelium
Kjære menighet!
I dag skjer det mye i Udenes kirke. De er fire barn som skal døpes. Det er Høsttakkefest. Gullkonfirmantenene – de som ble konfirmert for 50 år siden – er invitert hit i dag og vi skal feire nattverd sammen.
I en og samme gudstjeneste så er det små barn, levde liv. Guds nåde i dåpsvannet – Guds nåde i form av høstens grøde og frukter og Guds nåde i brød og vin. Og da er de kanskje et ord som kan binde sammen alt dette, og det er ordet TAKKNEMLIGHET.
SMÅ BARN. Takknemlighet tror jeg er en følelse, som mellom ammetåke og bleier og nye oppgaver er å finne hos de fleste foreldre som har en baby i armen. Takknemlighet for en sønn eller datter, takknemlighet for det som gikk bra, takknemlighet for å være foreldre. Det gir kvaliteter til livet å få være mor og far. Også gir det utfordringer. SÅ kanskje er vi ikke her i dag bare for å takke, men også for å be om hans beskyttelse, hjelp og styrke.
LEVD LIV. Når man er gull gullkonfirmantene så er man voksen. Man har mange dager å se tilbake på. 50 år det er 18250 dager, pluss at det må legges på litt skuddår og sånt. Det er lenge siden dere ble konfirmert. Og hvis vi går ut fra at dere er 65 år i snitt, så har dere 23 725 levedager å se tilbake på. Det har sikkert vært dager med skuffelser, men også sikkert dager da man kunne være takknemlig, glad, lykkelig.
GRØDEN. Og så feirer vi Høsttakkefest i dag. Jeg vet ikke hvor mange av dere som har spist blåbærsyltetøy i høst, norske epler, plommer, eller fårikål. Det er sånt som mange forbinder med høstens gleder. For høsten en tid vi forbinder med å høste det vi skal leve av resten av året. Det er nå det er som ferskest, det vi sanker i våre omgivelser, grøden som gror og vokser i vårt nærmiljø.
Små barn, levde liv og høstens frukt og grøde. ALT fyller oss med takknemlighet. Men hva har det med Gud å gjøre? Vår prekentekst, det korte verset fra Lukas gir oss en pekepinn på hva dette har med Gud å gjøre, for der leste vi: «Gi oss hver dag vårt daglige brød». Og dette er et vers vi kjenner, for det er jo fra Fadervår. «Gi oss i dag vårt daglige brød».
Jeg vet ikke om du har tenkt på det, men takknemlighet har en viktig forutsetning. Det er så selvsagt at det er lett å glemme, men; skal det være noen mening i å være takknemlig, så må det finnes en å takke. Og den du takker må jo ha bidratt med noe. Jeg takker ikke mine kolleger for noe jeg har fått av min kone. Jeg takker ikke mine venner for noe jeg har fått av mine foreldre. Jeg takker ingen for noen for det jeg har gjort helt på egenhånd.
Små barn, levde liv, naturens grøde – er dette noe vi mennesker har gjort helt alene? Livet under som et nyfødt barn – er det bare biologi, celler som møtes og lager nytt liv, er det glimtet du ser av personlighet og sjel bare biologi eller en kjemisk cocktail i hodet – eller ser du også en glimt ånd og en sjel gitt barnet av Gud.
Og så var det de mange livsdagene som noen har fått lov til å ha allerede. Vennskap, erfaringer, hverdagsundrene og livet utfordringer – sto du helt alene i alt? Eller var det en der som brydde seg, en Gud som tegnet en himmel over hverdagene dine?
Og så naturens under, høst etter høst. Korn, frukt, dyrelivet fra generasjon til generasjon. Har det alt sitt utspring i et kjempesmell uten mål og mening, eller var det Guds kjempesmell med deg, og meg og naturens skjønnhet som et bestemt mål, som en mening lagt ned i verden før oss og utenfor oss.
Vi samles i kirken for å takke. Med bønner, med lovsang, med gaver – fordi vi tror at alt dette ikke er tilfeldig. «Gi oss i dag vårt daglige brød» ber vi til en Gud som vi tror har svart våre bønner.
Gud er ikke fjernt unna sitt skaperverk. Gud er ikke en svevende ånd langt unna og uinteressert i vår materielle verden. Tvert imot. Kjernen i vår kristne tro er jo at Gud er så opptatt av oss mennesker at han ble menneske. Det er jo julens budskap at Gud ble mennesket Jesus for å frelse oss. Og i vår kristne tro er det to høytidelige handlinger som viser nettopp sammenhengen mellom himmel og jord. Og begge skjer her i dag. Det er DÅPEN, der Gud bruker noe så jordnært, noe så livsnødvendig og materielt som VANN for å gjøre oss til kristne mennesker. Og så er det NATTVERDEN, der Gud bruker den livsnødvendige maten og drikken i form av brød og vin for å rekke oss sin nåde.
Dåp og nattverd. Det er to sider av samme mynt. Vi kan bare bli døpt en gang, men nattverd kan vi bruke så ofte vi vil – og begge steder skjer det samme: AT Gud gir oss sin nåde. At Gud oppretter fellesskap mellom himmel og jord. AT ånd og tro blir synlig gjennom det vi kan se, høre og smake – vann, brød og vin.
Takknemlighet. La det være overskriften for denne denne dagen. Ta med deg ordet hjem. Takknemlig for livets gave. Takknemlig for at Gud følger oss gjennom levd liv. Takknemlig for det Guds skaperverk gir oss. Og takknemlig for at Gud møter oss med fellesskap og nåde i dåpens vann, og i nattverdens brød og vin.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar