"Fra øst og vest og fra nord og sør...", 2. søndag i fastetiden, Sykehjemspreken,

Det står skrevet hos evangelisten Lukas

22 På reisen til Jerusalem dro Jesus fra by til by og fra landsby til landsby og underviste.
    23 Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem:24 «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det. 25 Når husherren først har reist seg og lukket døren og dere blir stående utenfor og banker på og sier: ‘Herre, lukk opp for oss’, da skal han svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra.’ 26 Da vil dere si: ‘Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre.’ 27 Men han skal svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett!’ 28 Der skal dere gråte og skjære tenner når dere ser Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike mens dere selv blir kastet utenfor. 29 Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike.30 Da skal noen som er de siste, bli de første, og noen som er de første, bli de siste.» (Luk 13,22-30)

Slik lyder det hellige evangelium.

Her kan du lytte til "De kommer fra øst og vest..." fra Frelsesarmeens kongress i 2011.

Kjære menighet

Vi er i fastetiden. Vi forbereder oss til påske. Vi er på vei med Jesu og disiplene til Jerusalem. Til den litt underlige, men likevel feststemte stemningen rundt bordet på Skjærtorsdag. Til lidelsen, sorgen og smerten på langfredag. Til den stille lørdagen da alt syntes tapt. Men også til oppstandelsen på påskedagen. Påskemorgen, slukker sorgen. Det er dagen da fasten er over, og festen begynner. Det er dagen som gir mening og lys til en hver kristen. Mørket, døden er overvunnet. Det er dit vi er på vei.

«Herre, er det få som blir frelst» er det en som spør Jesus i vår tekst. Og jeg lurer på om spørsmålet ble stilt med selvsikker forhåpning eller i angst. Var det fordi han var redd for å ikke komme med, eller var det fordi han var sikker på å bli en i en liten eksklusiv himmelklubb.

Da min farmor lå på det siste, så fikk jeg besøke henne. Min farmor var frelsesoffiser, og i mange år også misjonær i Indonesia, sammen med farfar. Nå lå hun på det siste. Hun kunne ikke snakke eller se meg, men hun klemte hånda mi når vi "snakket" sammen.

Det føltes naturlig å synge for henne, det jeg husket, av den gamle Frelsesarmesangen: "De kommer fra øst og vest, de kommer fra syd og nord, skal sitte til bords med Jesus en gang og høre hans velkomstord, og skue hans skjønne trekk. Bli mettet av salighet. Der ta del i sang og spill i himlens herlighet". Når jeg sang, så klemte farmor godt til. Jeg tok det som et «ja, og Amen» til håpet som lå framfor henne.

Vi er på vei til Jerusalem sammen med Jesus. Vi er på vei til korset og oppstandelsen. Vi er på vei til forsoningen mellom Gud og mennesker som sprenger Det gamle testamentets begrensninger. Guds frelsesplan er ikke lenger kun for jødene. Jesus er ikke kun sitt folks frelser, men han er menneskenes frelser, alle mennesker frelser. «Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike.» Frelsen er en invitasjon til alle mennesker. Så trang og liten kan den døren likevel ikke være.

Jesus ber oss i denne teksten om å kjempe for å komme inn den trange dør. Det er litt rart det. For vi kan jo ikke bidra med noe som helst. Frelsen er Guds verk og Gud gave, alene. Og vår eneste oppgave er å ta imot. Og det er kanskje der kampen ligger. Å ikke være alle andre steder når Jesus møter oss for å gi. Å ikke bli for opptatt av egne gjerninger, ferdigheter, muligheter og oppgaver, når alt egentlig handler om å strekke hendene frem å si takk. Å våge å legge bort dommen over eget og andres liv, overlate dommen til Gud, strekke hendene fram og si takk.

Vi skal feire nattverd i dag. Nattverdhandlingen her på sykehjemmet er frelsen i handling. Jesus blir vin og brød, og så kommer vi rundt med vin og brød – med Jesus og hans frelse - og han strekkes til deg. Alt som må til er å ta imot. Så enkelt, men derfor så vanskelig å tro: Jeg er frelst og elsket av Gud.

Amen