Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 6. kapittel.
Etter dette trakk mange av disiplene seg unna og gikk ikke lenger omkring sammen med ham. Da spurte Jesus de tolv: «Vil også dere gå bort?» Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»
Slik lyder Herrens ord.
Kjære konfirmanter!
Dette er først og fremst deres dag. Det er dere som trekker familie, venner og sambygdinger til kirken i dag. Det er dere vi er kommet for å se, lykkeønske, gi gaver, men også be for. Dette er en dag da både familie, venner, bygda og kirken ønsker å fortelle dere at vi bryr oss om dere. Samtidig som vi alle skjønner at den tiden da vi kunne leie dere gjennom verden ubønnhørlig nærmer seg slutten.
Det begynner å bli lenge siden man var voksen etter konfirmasjonsdagen. Men det er fortsatt sånn at man på konfirmasjonsdagen markerer at nå nærmer voksenlivet seg. Viktige utdanningsvalg skal gjøres i løpet av neste år. Kjærligheten står og banker på døren, og kanskje er det den store kjærligheten som banker på neste gang. Nå er dere 15 år. Og samfunnet har faktisk bestemt at nå er dere så gamle, at blir det ille nok så kan dere settes i fengsel. men samfunnet sier også at nå er dere så modne at dere har lov til å bytte religion, melde dere ut og inn av kirker eller andre trossamfunn uten å spørre deres foreldre om lov. Dere er på vei ut i verden. Og i dag, mer enn noen dag tidligere i livet, så markeres det og feires det at du snart skal stå for alle dine valg.
Det nærmer seg dagen da du bærer ansvaret for alle dine valg. Foreldre, kirken og samfunnet anerkjenner og understreker for deg denne dagen at ”Du må tenke sjæl”. Eller som Trond Viggo Torgersen synger:
”Tenke sjæl og mene, måtte stå for det du sa.
Ikke vri deg unna, ikke være likeglad.
Ikke late som du ikke mente det du sa.
Ikke si som andre.
Du må tenke sjæl.”
Men samtidig som dette er en dag som markerer deres selvstendighet, frihet og ansvar, så er det også en dag der vi markerer at dere ikke står i dette alene. For vi mennesker lever aldri helt alene. Familie, venner, bygda og kirken er her i dag, kjære konfirmanter, og viser dere at vi bryr oss om dere. Vi er her for dere også når livet er vanskelig, valgene utfordrende, når du trenger et godt råd, en skulder å gråte på eller noen juble sammen med.
Selv om du kanskje ikke vil at vi skal bry oss for mye med dine ting, så vil vi insisterer på å få lov til å bry oss om deg.
Kjære konfirmanter, kjære kristne.
Du tilhører ikke bare et fellesskap av mennesker som bryr seg. Gjennom din dåp så ble du et Guds barn, og Gud bryr seg om deg. Det er kanskje voldsomt å tenke på, vanskelig å ta inn; men Gud kjenner og bryr seg om akkurat deg!
I Bibelteksten vi leste, så spør Jesus de tolv disiplene sine: Vil også dere gå bort? Jesus hadde på kort tid blitt veldig populær og fått mange tilhengere.
Men når Jesus gjorde det klart at han ikke bare var en filosof, en religiøs lærer eller undergjører, men faktisk Guds Sønn. At det var vårt forhold til Han som avgjorde vårt forhold til Gud, da velger mange å trekke seg unna.
Og Jesus lot dem gå. For Gud har gitt oss både frihet og ansvar i vårt forhold til han. Gud ber om din tro, din tillit, og din kjærlighet. Og ingen, heller ikke Gud, kan tvinge deg eller noen andre til tro, tillit og kjærlighet.
På vei inn i voksenlivet er også troen noe du må ta ansvaret for selv. Jesus ønsker å gå gjennom livet sammen med deg. At Jesus nok var en bra mann, som mente mye godt, tror jeg veldig mange kan bli enig om. Jesu etikk, å elske vår neste som oss selv, ja elske også våre fiender, er vakre idealer. Utfordringen ligger oftere i det som fikk mange til å gå fra Jesus, også når han levde, nemlig at Jesus hevder å være Guds Sønn, at han døde for våre synder, og at det er Hans oppstandelse som gir oss evig liv.
Kjære konfirmanter, det er kjernen i den tro dere ble døpt til. Det er det vi, sammen med hele Guds kirke skal bekjenne også i denne gudstjenesten. Og rundt denne troen er det et fellesskap av mennesker. Det er dette fellesskapet som er kirken. Og det er her dere hører til.
Kirken består ikke av en type mennesker. Gjennom to tusen år, og i hele verden, så har kirken bestått av alle slags mennesker: Fattige og rike, kloke og enfoldige, gode og onde, de som tro høylytt og de som ber i et stille, de som tror sterkt og de som klamrer seg til en tro som så vidt bærer, de som fikk et lett liv og de som levde i nød og fare, modige og feige, og alle verdens hudfarger.
Å tro handler ikke om hvem du er, men om hvem du tror Jesus er. Det er mitt håp og min anbefaling, at dere som Peter kan bekjenne: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»
Og når vi tror på Jesus, så får vi også idealer og hjelp fra Gud til å bruke vår frihet på en og måte, og vi får nåde, tilgivelse når vi ikke klarte å gjøre de gode valgene.
Kjære konfirmanter!
Til lykke med dagen. Jeg håper dere ser at vi – famile, venner, bygda og kirken, er her i dag fordi vi bryr oss om dere. Vi vil gi dere det beste vi har: Vår omsorg, vår kjærlighet og vår tro.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd, som var og er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar