Skaperverkets dag, Speidergudstjeneste, lavvogudstjeneste

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 6. kapittel.

Slik skal dere da be:
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.
Matteus 6, 9 – 13


Slik lyder Herrens Ord

I dag, den 5. juni, så er det verdens miljødag. En dag innstiftet av FN etter FNs miljøvernkonferanse i Stockholm i 1972. Derfor feirer vi skaperverkets dag i dag.

Og teksten jeg har valgt i dag er trolig den mest brukte bibelteksten som finnes. Det er Fader Vår, slik den lyder i den nye bibeloversettelsen. Det er den bønnen som Jesus lærte sine disipler å be. Selv om vi kanskje synes det er vanskelig å be med egne ord, så kan vi be ”Fader Vår”. Men hva har Fader Vår med miljøvern å gjøre….? Egentlig ganske mye.

Miljøperspektiver begynner allerede i tiltalen: Vår Far i himmelen. Det er til Gud Fader vi ber. Han som vi i trosbekjennelsen kaller for Himmelens og jordens skaper. Det er Skaperen vi ber til. Han som har skapt deg og meg, alle dyr, planter, fjell og daler. Og siden jeg ikke vet mer om naturvitenskap enn lærebøkene i skolen, så tenker jeg at både vi, dyrene og skaperverket er blitt til ved Big bang og evolusjon, og dette landskapet er formet av istid og vær og vind. Men bak alt dette sto Gud.

Hvis vi er på tur og skal spikke en figur, eller lage oss en vandrestav, så trenger vi speiderkniven vår. Big bang, evolusjon og istid var Gud Faders speiderkniv da han spikket fram oss, dette fjellet, oteren som akkurat nå er ute på jakt, ørnen, måkene, lundefuglen, elgen, torsken og laksen.

Så ber vi:
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.

Hvis vi bruker Guds navn til å banne, da holder vi ikke Guds navn hellig. Det tror jeg er lett å forstå. Men på samme måte tenker jeg om Guds skaperverk. Hvis vi ødelegger, ikke Guds navn, men Guds skaperverk, da holder vi ikke Gud for hellig. Da gjør vi ikke det Gud vil at vi skal gjøre hans skaperverk, eller med livet vårt. Naturen er ikke noe vi eier, men det er noe vi skal passe på, akkurat som en flink gartner.

Ingen kan redde verden alene, men alle kan bidra med sitt. Mange av de speiderne som er her, går med en grønn fot på skjorta, der det står Grønn speider. For å få den foten har man avlagt et miljøløfte. Man har lovet å bli flinkere enten for å minske strømforbruket, eller forurense mindre når man skal fra et sted til et annet. Altså handler det om å sykle eller gå mer eller man har lovet å bli flinkere til å sortere søppel. Hvis man har avlagt løftet kan man gå inn på siden www.gronnspeider.no og skrive inn eposten sin, og sjekke løftet. I går sjekket jeg løftet mitt, for å minne meg selv på hva jeg hadde lovet. Og jeg har lovet å kildesortere papp, papir, glass og metall og slå av lyset i rom der ingen oppholder seg og bruke av og på knappen på PC`er og TV`er. Det er ikke så mye, men det sparer miljøet for 180 kg CO2. Kanskje du har glemt ditt miljøløfte og har lyst til å minne deg selv på hva du lovte, eller kanskje du har lyst til å avlegge det for første gang. Da kan du gå inn på www.gronnspeider.no. i dag.

De tre neste linjene går slik:
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre skyldnere.

Miljøvern handler så absolutt om vårt daglige brød. Hvert år så kaster vi hvert år mat i Norge som er verdt ca 10 milliarder kroner om året, det vil si 2000 kr pr. nordmann. Og det er visst barnefamiliene som er verst. De eldre er flinkere til å bruke alt. Faktisk så stammer ti prosent av de rike landenes klimautslipp fra produksjon av mat som aldri spises.
Gi oss i dag vårt daglige brød. For oss er det en selvfølge. For mange mennesker i verden er det ikke en selvfølge. Speidergruppa i Øksnes har en vennskapsgruppe på Madagaskar. Vi har lært om Madagaskar og vi vet at mange av våre speidervenner på Madagaskar er mye fattigere enn oss. De har ikke bugnende kjøleskap, det er ikke alle barn på Madagaskar som legger seg mett om kvelden. Noen av de er kanskje speidere som oss.

Forlat oss vår skyld, ber vi i Fader Vår. Ingen av oss kan redde verden alene, og ingen av oss skal alene bære skylden for verdens miljøproblemer. Men det er så enkelt at vi her et ansvar. Hva du gjør med søpla di, med strømforbruket ditt, må du spørre mamma og pappa om å bli kjørt eller kan du sykle. Og til oss som er mamma`er og pappa`er. Må vi ha den nye bilen, varmekablene, den ekstra sydenturen? Tenker vi miljø, når vi bruker pengene våre?

Da er det kanskje nyttig å be, slik vi gjør i Fader Vår:

Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.

Odd Børretzen sier om måker at de skriker: skal ha, skal ha. Det er nok mer treffende om oss mennesker enn om måker. ”Skal ha, skal ha” er det rike mennesket sin største utfordring. Hvis vi skal leve grønnere, og ta oss bedre av skaperverket så må vi rett bruke mindre og dele bedre. Bruke mindre, og dele bedre … jeg tror det er Guds vilje. Bruke mindre, og dele bedre … det er vanskelig det, så vanskelig at vi nok trenger Guds hjelp.

For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen