Johannes 8, 31 – 36:
31 Jesus sa da til de jødene som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. 32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» 33 De sa til ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?» 34 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. 35 En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. 36 Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.
Frihet er et godt ord. Den som ikke er fri, lengter etter frihet. Frihet er et grunnleggende gode i vår verden. I Norge i dag regner vi oss som frie mennesker. Og vi har mange friheter som vi skal være takknemlig for0. I motsetning til mange mennesker i verden har vi frihet til å ytre vår politiske meninger, vi har frihet til å ta den utdannelsen vi ønsker, vi har frihet til å tro hva vi vil, vi har frihet til si nesten hva vi vil, vi har frihet til å bo hvor vi vil. Og mange har en økonomisk frihet til å gjøre mye av det vi vil. Vi er frie mennesker…
Men i dagens tekst sier Jesus: Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri. Hvilken frihet kan Jesus tilby, som vi ikke allerede har? Finnes det en frihet som vi bare kan eie når vi tror på Jesus? Kan troen gi oss en frihet som ikke kan kjøpes for penger eller vinnes politisk?
Jødene som Jesus snakket med i denne teksten protesterer når Jesus sier at det er hans ord som er sannheten, og at sannheten skal frigjøre dem. Jødene protesterer og kommer med en oppsiktsvekkende påstand: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?» Den som kjenner Israels historie vet at jødene på dette tidspunktet var underlagt romerne, de var et okkupert folk. Virkelig fritt hadde ikke dette folket vært på flere hundre år, for landområdet og folket hadde stadig opplevd skiftende okkupanter. Noen ganger med et visst selvstyre, men virkelig fritt hadde ikke landet eller folket vært på flere hundre år.
Hva er det med disse jødene som Jesus møter denne dagen, mangler de kunnskap om at landet er okkupert? Neppe! Alle som bodde i Israel visste så alt for godt at landet var okkupert. Men dypest sett regnet ikke folket den romerske keiser som sin leder, dypest sett aksepterte ikke folket noen konge eller regjering som sin hersker. Dypest sett var det Gud som var folkets leder. Den jødiske bevisstheten om at de var Guds utvalgte folk, overstyrte de politiske realitetene i deres bevissthet. Politisk var ikke folket fritt, men som alle mennesker var de fri til å velge Gud som konge i sitt hjerte.
Friheten jødene referer til er friheten som ligger i det at Gud har etablert en spesiell pakt – eller avtale med dette folket, gjennom sin lov. Han skal være deres Gud og de skal være hans folk og følge hans lov. Jødene eide en frihet til å tjene sin Gud og tjene sine medmennesker. Guds lov var ikke en begrensning, men en bruksanvisning på hvordan denne friheten skulle brukes.
Og helt hit er jødene og Jesus enig, der de blir uenig det er hvilken rolle Jesus spiller i dette samspillet mellom Gud og mennesker, mellom himmel og jord. For i denne teksten, som i så mange andre historier om Jesus, tar Jesus på seg Guds rolle. Gjennom sine ord og gjennom sine handlinger opptrer han som Gud, som frelser. Ved å omtale seg selv som Guds Sønn, inntar han en plass som ikke noe annet menneske kan innta. Og her er vi ved kjernen av kristen tro: Enten var Jesus en bløffemaker, en som hadde skrudde ideer i hode om sin egen rolle i Guds frelsesverk, i så tilfelle bør han forsvinne inn i historiens glemmebok. Eller så er han den han sier han er, og som kirken bygger hele sin eksistens på: Guds Sønn, han som forteller oss sannheten om våre liv og om Gud.
Hvilken frihet er det Jesus tilbyr? Hva er det Sønnen kan gi oss, som loven ikke kunne?
Loven var noe i nærheten av en juridisk kontrakt mellom Gud og hans folk. Gud hadde gitt loven, folket skulle holde loven, hvis loven ble brutt, kunne Gud straffe. Det er jo bra med et rettsapparat, men det er vanskelig å elske dommeren bare fordi han er dommer. Den nye pakten – den nye avtalen mellom Gud og mennesker, den som inngås på korset og undertegnes med tro, handle ikke om lov og dom. Den handler om relasjon, om kjærlighet. Guds kjærlighet til oss som viser seg på korset, i oppstandelsen, ved nåde og håp, og vår kjærlighet til Gud som en respons på hans kjærlighet.
Friheten som Jesus tilbyr er en annerledes frihet basert på kjærlighet. Friheten som Jesus tilbyr er friheten til å være den man var ment til å være fra skapelsens morgen: et elsket Guds barn, som elsker Gud og sine medmennesker. Friheten som Jesus tilbyr er friheten til ikke å ha deg selv som din verdens midtpunkt. Friheten Jesus tilbyr er friheten til å ikke sette seg selv i fokus, men å sette Gud i fokus. Friheten Jesus kan tilby er friheten i å oppgi seg selv som verdens midtpunkt, og la din neste – dine medmennesker – bli verdens midtpunkt.
Og frihetens kjerne ligger i at Jesus døde for oss. At Gud elsket oss så høyt at han selv betalte prisen for våre synder. At Gud tilgir, tilgir og tilgir, elsker, elsker og elsker. For veien til ¨å elske sin neste ligger ikke i det å skjerpe seg, veien til å elske sin neste er å vite at man selv er elsket. Det er kjærligheten som skaper ny kjærlighet, det er nåden som gjør oss nådige, det er tilgivelsen som lærer oss å tilgi.
I Bibelen – hos profeten Esekiel står det: Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte isteden. Det er dette tro handler om: Å la Gud jobbe med oss, at vi er åpne for hans kjærlighet, at vi lar oss lede av hans ånd. Den hellige ånd er ikke synonymt med å skjerpe seg, eller gode forsetter, Den hellige ånd er en levende realitet som kan forandre oss. Jeg vil gi dere et nytt hjerte…det er en handling fra Guds side.
Det finnes mange måter å la seg lede av Guds ånd, det finnes mange måter å søke etter Gud, også innenfor kirken. Men det som skjer i gudstjenesten er helt vesentlig for enhver som søker den kristen Gud. Her møter vi Guds Ord, her får vi be, og her får vi lov til å spise og drikke, Gud inviterer oss til måltid- til nattverd.
Og la oss ikke pakke det inn: For mange er nattverden en av kirkens skjulte skatter. Skjult fordi man ofte velger å ikke delta. Og det er en av våre kirkes ulykker at så mange av de døpte velger å la nattverden bli stående urørt. Gud inviterer til fest og måltid, men i stede for å delta i måltidet, velger man å se på maten.
Da Jesus for aller siste gang spiste sammen med sine venner, lærte han disiplene å feire nattverd. Han tok brødet etter måltidet, brøt det og ga disiplene og sa til dem: ta dette og et det. Dette er mitt legeme som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.
Likeså tok han begeret med vin etter måltidet, takket Gud og ga til dem og sa: Drikk alle av den. Denne kalken er den nye pakt – den nye avtalen mellom Gud og mennesker - i mitt blod som utøses for dere til syndenes forlatelse. Gjør dette så ofte som dere drikker det, til minne om meg.
Og siden da har kirken alltid feiret nattverd, og kirken tror at dette er et måltid som forandrer oss. Vi spiser mat for å vokse oss sterke og holde oss friske. Nattverd er et hellig måltid, for at Gud skal kunne styrke oss og la oss vokse som hellige. Og vi tror det Jesus sa – det er hans legeme og hans blod. Det smaker ikke kjøtt, det smaker ikke blod, men i åndelig betydning er det Jesus legeme og Jesu blod. Et hellig måltid for et hellig folk – Guds folk.
Frihet, nåde, kjærlighet, Gud…det kan så lett bli ord. Derfor har Gud gitt oss noen synlige måter der vi møter Guds nærvær, Guds nåde, Guds kjærlighet. Her får vi hjelp til å se Gud, hans kjærlighet og hans nåde. Det er det vi kaller sakramenter: Dåpen og nattverden.
Dåpen er troens fostervann, eller badet som vasker oss rene for synd. Nattverden er måltidet som lar oss vokse, eller en hvilestasjon i en vanskelig verden.
Kjære menighet: da vi ble døpt ble vi Guds folk. Da vi ble døpt, ble vi ikke bare våte på hodet, vi fikk Guds hellige ånd, vi ble Guds barn og en del av Guds folk. Gjennom nattverden møter vi – Guds folk, Gud på en spesiell måte, vi får vokse som Guds barn, og vi får styrke til å leve som Guds folk.
Kjære menighet: Da Jesus lærte disiplene å feire nattverd var det tolv disipler rundt bordet. I dag er det millioner av disipler. Og ved dåpen fikk du plass ved dette bordet. Og det er et sted for å kjenne på, bli styrket i, oppleve friheten i Kristus: Friheten til å være elsket av Gud, til å elske Gud og våre medmennesker.
Ære være Faderen, Sønnen og Den hellige Ånd, som var og er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar