Lesetekster: 1 Samuelsbok 18,6-14 og Efeserne 5,1-2.8-11
Det står skrevet hos evangelisten Lukas
En gang drev han ut en ond ånd som var stum. Da den onde ånden fór ut, begynte den stumme å tale, og folk undret seg. Men noen av dem sa: «Det er ved hjelp av Beelsebul, herskeren over de onde åndene, at han driver de onde åndene ut.» Andre ville sette ham på prøve og krevde et tegn fra himmelen av ham. Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem:
«Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus. Om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da riket hans bli stående? Dere sier jo at det er ved Beelsebul jeg driver de onde åndene ut. Men hvis det er ved Beelsebul jeg driver ut de onde åndene, hvem er det da deres egne folk driver dem ut ved? Derfor skal deres egne dømme dere. Men er det ved Guds finger jeg driver de onde åndene ut, da har jo Guds rike nådd fram til dere.
Når den sterke med våpen i hånd vokter gården sin, får det han eier, være i fred. Men kommer det en som er enda sterkere og overmanner ham, da tar han fra den sterke alle våpnene som han satte sin lit til, og fordeler byttet. Den som ikke er med meg, er mot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer.
Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den omkring over øde vidder på leting etter et hvilested, men uten å finne det. Da sier den: ‘Jeg vil vende tilbake til huset mitt, som jeg forlot.’ Og når den kommer dit, finner den huset feid og pyntet. Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og det siste blir verre for dette mennesket enn det første.»
Da han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden til ham: «Salig er det morsliv som bar deg, og brystene som du diet.» 28 Men Jesus svarte: «Si heller: ‘Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.’»
Luk 11,14-28
Slik lyder det hellige evangeliet
Kjære menighet!
Det er ikke alltid det er lett å møte en bibeltekst med våre moderne briller. I dagens evangelietekst driver Jesus ut en ond ånd, og den besatte får talen tilbake. Og Jesus snakker om urene ånder som farer rundt og leter etter et nytt hjem, egentlig et nytt menneske å flytte inn i.
Onde eller urene ånder er ikke dagligtale i kirken vår. Og veldig ofte så forklarer vi disse tekstene med at dette var forestillinger man hadde i tidligere tider for å beskrive sykdom og anderledeshet.
Det er lettere for oss å forholde oss til en annen Jesus. Den Jesus som taler klokt om kjærlighet og tilgivelse, den Jesus som inkluderer utstøtte. Den Jesus som raust tilgir oss våre synder. Og samtidig - hvis det var hele Jesus - så var det vel en tam versjon i møte med åndskrefter vi ikke forstår, ondskap som virker råere og mer gjennomgående enn den vi jevnlig møter i hverdagen, i eget eller sambygdingers liv.
Åndenes makt, som går på TV Norge er et populært program. Og når jeg har møtt konfirmanter og snakket om det kristne håper som et liv etter døden, så er det mange konfirmanter som er mer preget av åndenes makt sin forkynnelse enn en klassisk kristen tro. Åndenes makt er ikke et program rettet spesielt mot ungdommer. Det har mange seere i mange aldersgrupper. Og jeg tror mange her finner beskrevet en virkelighet de regner som sann, men som man ikke kan snakke så høyt om i alle sammenhenger. Men mange både regner med og forholder seg til spøkelser og åndsmakter som vi ofte ikke snakker om i kirken. Hva har kirken å si i møte med dette?
Jeg er ingen ekspert på de delene av livet som beskrives i disse programmene. Men jeg har vært i hus med uro og bråk og bedt og velsignet, og mennesker har etterpå følt at det ble ro. Kanskje var det noen ganger psykologi, men jeg har også vært der hvor det var ordentlig ubehagelig å være til stede. At det hjalp å be og velsigne handler ikke om meg eller prestetitler. Men det handler om alle kristne sin mulighet til å bruke Jesu navn og be om Guds omsorg i møte med det som oppleves som utrygt og vanskelig i livet. Også det vi ikke forstår eller har oversikt over, men som plager oss.
I dag har vi hatt tre dåp. Det er en fest i kirken hver gang noen døpes. Og dåpen inneholder alltid det vi kaller for forsakelsen og trosbekjennelsen. Forsakelsen: jeg forsaker djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen. Før man positivt sier hva man tror på; jeg tror på ...så kommer det om Gud fader, sønnen og den hellige ånd. At forsakelsen hører med er jo nettopp en påminnelse om at det er et alternativ i livet å overgi seg til det onde.
Forsakelsen og trosbekjennelsen i dåpshandlingen illustrerer veldig godt hva det er å bli en kristen - hva som skjer når man blir døpt. Man vender seg bort fra mørket - djevelen, og bestemmer seg for å følge veien i retning lyset - Gud.
Kjære menighet, vi er i fastetiden. De 40 dagene før påske er en årlig påminnelse for oss alle om den veien vi ble satt på da vi ble døpt. Bort fra mørket og mot lyset. La oss gi hverandre styrke og frimodighet til å fortsette den vandringen og stadig ta med oss flere.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar