Preken på LYS VÅKEN gudstjeneste, 27/11-11, Myre kirke

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas idet 4. kapittel:

Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet:
          
    Herrens Ånd er over meg,
            for han har salvet meg
            til å forkynne et godt budskap for fattige.
            Han har sendt meg for å rope ut
          at fanger skal få frihet
            og blinde få synet igjen,
            for å sette undertrykte fri
    og rope ut et nådens år fra Herren.


 Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham.  Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» Alle roste ham og undret seg over nådeordene som kom fra hans munn. «Er ikke dette Josefs sønn?» spurte de.


Slik lyder Herren ord.


Ganske mange av dere som er på denne gudstjenesten har faktisk sovet her i kirken i natt. Og i går så var det en del av dere som fikk utdelt deres egen Bibel. Og gjennom et lite døgn her i kirken, og ved å få deres egen bibel, gjennom det vi har gjort sammen her i kirken og denne gudstjenesten så har dere blitt mer kjent med kirken, og enda viktigere: med Jesus.

I går, da dere hadde fått utdelt bibler, så sa jeg: Hvis dere setter den i hylla for å samle støv, så skjer det ingenting. Hvis dere åpner den og begynner å lese, så vil du bli bedre kjent med Gud.
Og sånn er det hver gang vi åpner en Bibel og leser, da blir vi bedre kjent med Gud. Også er det jo sånn at noen bibelhistorier er morsommere enn andre, noen er mer dramatiske, noen tekster er mer poetiske og noen er faktisk viktigere enn andre, hvis man skal forstå hele Bibelen. Og dagens tekst, den teksten vi akkurat leste er faktisk ganske viktig.

Den er viktig fordi den sier hva Jesus vil. Talen kalles ofte for Jesu programtale. Og det han gjør til sitt program er en tekst fra det gamle testamentet om at de fattige skal få høre det som er godt for dem,  fanger skal få frihet, blinde skal se , undertrykte løftets opp…ja det skal rope ut et nådens år.
NÅDE er et viktig ord i kirken. Nåde er å få noe uten å ha fortjent det. Og det er det som er fint med Gud, sånn Jesus viser oss Gud, at han gir oss ting ufortjent. Når vi får tilgivelse hos Gud, når Gud sender mennesker for å trøste andre, for å kjempe mot urettferdighet eller hjelpe de fattige, så er det ikke fordi man har fortjent det. Men fordi Gud er glad i oss. Det er det som er så bra med Gud, vi må ikke fortjene det vi får, vi får det fordi Gud elsker oss.

Jesus sier om seg selv at han vil hjelpe de fattige, de som er i fengsel, de som er syke og de som er undertrykte. Og vi som er døpt, og derfor kaller oss kristne, vi skal likne på Jesus. Derfor skal vi hjelpe de fattige, de som er i fengsel, de som er syke og de som er undertrykte. Ikke fordi de fortjener hjelp, men fordi Gud elsker dem, uansett.

Da jeg ble prest, så fikk jeg denne puta av noen jeg hadde vært søndagsskolelærer sammen med. Og de sa at denne puta skulle minne meg på at jeg, som alle kristne, skulle gå ut i verden, fortelle og vise frem Guds kjærlighet. Og det er det denne teksten minner oss om. Jesus hadde en stor oppgave, som vi skal få herme, gå ut, fortelle og vise verden Guds kjærlighet.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var og er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.