Lesetekst: 1.Mos. 32, 24-30
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 15. kapittel.
Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, forbarm deg over meg! Min datter blir hardt plaget av en ond ånd.» Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» «Det er sant, Herre,» sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.
Matt 15, 21 -28
Slik lyder Herrens ord
Å kjempe med Gud.
Jakob kjempet med Gud. ”Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg”, sier Jakob til den ukjente mannen han sloss med. Mannen som også gir han et nytt navn: Israel, fordi han har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.
Den kannaneiske kvinnen kjemper med Gud. Hun tigger Jesus om hjelp, ydmyker seg ved å godta Jesu bilde av henne som en hund som spiser smuler fra eiernes bord, for å røre Jesu hjerte. Og Jesus lar seg bevege, og helbreder hennes datter fra den onde ånden.
**
I dagens bibeltekst så møter vi det jeg opplever som en usympatisk Jesus. En kvinne er i desperat nød for sin datter, og Jesus avviser henne fordi hun ikke er jøde, men var kanaaneer, og derfor var hun ikke jøde verken etnisk eller religiøst. Han sammenlikner henne med en hund, mens israelittene kalles for barn. Det er som vi ser et lite glimt av den gamle etniske stammeguden, som beskyttet kun sitt ene folk. En underlig tekst å ta med seg på vei til Jerusalems kors og oppstandelse. For er det ikke slik at korset gjelder for hele verden. Er det ikke slik at Jesus skal dø for alle verdens mennesker og folkeslag. Hvorfor så hard mot denne ulykkelige kvinnen? Hvorfor må hun ydmyke seg selv? En usympatisk Gud, En fjern Gud. Det er ofte slik vi kan oppleve han når det er behov for å kjempe med Gud i våre liv.
**
Kjempe med Gud. Jakob og den kanaaneiske kvinnen kjemper med Gud. Bibelen har mange slike tekster der Gud utfordres av menneskene, og lar seg bevege. Salmenes bok i det gamle testamentet er også full av klagesalmer, der man minner Gud på hans løfter, hans makt og hans ære for å få Gud til å handle.
Kjempe med Gud. Bibelen inneholder flere historier om mennesker som går i direkte forhandlinger med Gud. Som krever noe av Gud. Og det som brukes mot Gud i flere slike sammenhenger er Guds egne ord om seg selv. Hvis du er rettferdig, så kan du vel ikke… Hvis du er kjærlighet, så kan du vel ikke…
Kjempe med Gud. I Bibelen ser det ut som at de som kjemper med Gud, har en god sjanse til å lykkes. De fremstilles ikke som frekke eller dårlige mennesker i Guds øyne. De er mer å regne som troshelter. Helter som kan lære oss å kjempe, ikke bare mot verdens ondskap, men mot det som virker som en fjern og usympatisk Gud.
**
Den som skal kjempe med Gud tror. Troen gjør det meningsfullt å bruke tid og krefter på å kjempe med Gud. Hvis Gud er død, så er det ingen å kjempe med. Hvis Gud er død så finnes det ingen guddommelig makt å mobilisere på sin side. Men den som tror kan rope til den Gud man tror på: Gud se meg! For den kanaaneiske kvinnen, så er det troen, Jesus trekker fram. Troen på at det finnes en Gud som kan beveges til å bry seg, til å handle. Og hele Bibelens vitnesbyrd handler om at det er troen som er veien til å bevege Gud, oppleve Gud, se Gud.
Dagens to bibelhistorier forteller oss noe viktig om Gud. Gud er ikke en statue i himmelen, med full kontroll og utenfor vår påvirkning. Noen ganger så opererer vi med et Gudsbilde, der Gud sitter på tronen med en evig plan, og det som skjer, av godt og ondt, skjer til fastsatt tid. Vårt bilde av en slik evig plan må nok revurderes. For Gud lar seg engasjere, Gud kan overtales til å endre sine planer, Gud kan ikke tvinges på banen, men han kan nødes på banen. Hvorfor skulle vi be, hvis vi uansett ikke kunne påvirke Gud?
Gud har ikke bare skapt menneskene, han lar seg engasjere av dem også. Han lar seg berøre av våre rop om hjelp, nåde, styrke, kraft og mot. I en verden der tsunamier kan utslette byer og drepe tusener, der vold ikke bare møter den som går til krig, men det kan møte oss på gata og i hjemmet, i en verden der lidelsen er urettferdig fordelt, og der fordelingen av både penger og makt er urettferdig. I en verden der mennesker idag dør i kamp for frihet og demokrati i kamp mot diktatur. I en verden der kvinner fortsatt selges som slaver til menns forlystelse, i en verden der både fedre og mødre, besteforeldre og fremmede begår overgrep mot barn, i en verden der andre mødre må gråte over barn som dør i deres armer, i en verden der sorgfulle fedre må bære sine sønner til graven, i en verden der nøden og lidelsen i høyeste grad er til stede, så kan vi rope til Gud. Kjempe med Gud, nøde Gud til å handle.
Den som tror på en rettferdig Gud, skal ikke nøle med å rope på Gud i en urettferdig verden Den som tror på en kjærlighetens Gud, skal midt i hatet rettet sitt blikk mot himmelen og rope ut: Hvor er du? Den som tror på lysets Gud, skal rope på han i mørke. For Gud kan beveges, så vi ser glimt av himmel, nåde og kjærlighet, midt i vår verden.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var og er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar