Lesetekster: 2. mosebok 33, 18-23, Titus 2, 11-14
Prekentekst: Johannes 2, 1-11 Vinunderet i Kana
Kjære menighet!
Denne søndagen ønsker jeg å preke om et tema som ligger meg på hjertet: Hvordan vi forstår Bibelen som Guds ord. La os begynne med å se på den kirkeårstiden vi er inne i og de tre tekstene vi har hørt
Vi står i begynnelsen av den kirkeårstiden som heter åpenbaringstiden. Julens ettertid, som varer helt fram til fasten begynner på askeonsdag. Åpenbaringstiden handle rom å se mer av Jesus. Se dypere og mer av hvem guttebarnet i krybben er.
Og det vi møter denne søndagen er tre tekster som forteller om tre ulike måter Gud åpenbarer seg for oss mennesker.
Den første teksten vi hørte idag, fra 2. mosebok, forteller om hvordan Moses får oppfylt sitt ønske om å se Gud. Men selv Moses, Guds utvalgte til å lede folket ut av fangenskap og til det lovede land, får kun se Gud bakfra. For den som ser Guds ansikt må dø, sier Gud selv. Den Gud som åpenbarer seg gjennom Moseshistoriene er en Gud som viser hvem han er gjennom handling. Han hører folkets klage. Han kaller en leder. Han redder sitt folk, og selv når de syter og klager så forblir han trofast. Folket får ikke se han, men de får erfare Gud. De erfarer å bli frelst fra slaveriet. De erfarer å bli tuktet av Gud når de er ulydige. De erfarer å bli tatt til nåde og bevart, helt inn i det lovede land.
Evangelieteksten fra Johannes forteller om Jesu første under i Johannesevangeliet. Og igekn så handler det om å erfare. Underet skjer, og evangelisten slår fast: Han åpenbarte sin herlighet, og hans disipler trodde på han. Disiplene som akkurat hadde begynt å vandre med Jesus får se og smake, de erfarer underet, åpenbaringen av Jesu herlighet. Og erfaringen skaper tro.
Også i Paulus sitt brev til sin medarbeider Titus er det snakk om en grunneleggende erfaring som skaper forandring. Guds nåde er blitt åpenbart for å gi frelse til alle mennesker. Og hans nåde oppdrar oss til å si fra oss ugudeligheten og leve i selvtukt, rettferd og gudsfrykt i den verden som nå er,..." Erfaringen av Guds nåde skaper et nytt liv, nye dyder, en ny måte å leve på.
For meg er ordet ERFARING en fellesnevner i alle disse tre tekstene. Erfaringer som gir mennesket et innblikk i hvem Gud er, og hva han vil med våre liv.
Og jeg vil bruke disse tre tekstene og denne observasjonen av ERFARING som fellesnevner til å preke denne søndagen om et tema som ligger meg på hjertet: Hvordan forstår vi Bibelen som Guds ord?
Vi tilhører en luthersk tradisjon som i 500 år har holdt fram Luthers tre "alene`er": Troen alene, nåden alene og skriften alene. Og dette fokuset på tro, nåde og bibel har vært vår kirkes gave til den verdensvide kirke. De lutherske kirker og andre reformasjonskirkers fokus på Bibelen var den kirkelige fornyelse som ga Bibelen til folket, og på deres eget språk. Vår kirke og vår tradisjon sitt bibelfokus skal vi være stolte av. MEN det er viktig at vi da forstår hva Bibelen er.
Alt for ofte sier vi bare at Bibelen er Guds Ord, uten at vi egentlig er blitt så mye klokere. Denne uken snakket jeg med konfirmantene om Bibelen. Og som en kontrast til Bibelen hadde jeg med meg en annen bok som regnes som hellig av millioner av mennesker: Koranen. Koranen vil muslimer mene at i sin helhet, ord for ord, er Guds åpenbaring til profeten Muhammed. Og noen ganger når vi i kirken snakker om Bibelen som Guds Ord, så kan det høres ut som vi har den samme forståelsen av Bibelen. Men det er feil. Bibelen er ikke blitt til ord for ord fra Gud.
I jakt på et dekkende ord, så vil jeg kalle Bibelen for en ERFARINGSPROTOKOLL. Bibelen består av 66 bøker, som er blitt til i et tidsspenn på over 1000 år, den inneholder hundrevis av stemmer som vitner om deres erfaringer av Gud. Vår Gud er ikke en Gud som gir menneskene en bok, han er en levende Gud som handler i historien, og lar menneskene vitne om sine erfaringer. Bibelen samler de troendes vitnesbyrd i form av historier om hvordan Gud grep inn i historien, vitnesbyrd om profetier, vitnesbyrd om menneskers klager, bønn og lovsang til Gud. Det eneste vi vet at Jesus skrev var noe i sanden, da de kom til han med kvinnen som var grepet i ekteskapsbrudd. Men evangelisten forteller ikke hva han skrev, kanskje han bare tegnet.
For dypest sett ligger ikke frelsen i Guds Ord, men i Guds handling. Det er ikke ordene om korset som gir frelse, men at Gud ble menneske og lot seg korsfeste for vår skyld som er frelsesverket. Men vitnesbyrdet om Guds handlinger er det vi kaller for Guds ord, og de skaper tro.
Det ligger i Hele Bibelens logikk at menneskene vil vokse i innsikt i Guds vilje. Folket kjente loven, de kjente løftene om en Messias, likevel var det mange, mange som ikke kjente Gud igjen når han ble menneske og handlet inn i vår verden. Og evangeliene og NTS bøker er et vitnesbyrd om menneskers forsøk på å tolke det de hadde erfart i møte med Gud, da han ble mennesket Jesus.
Er bibelen da bare menneskeord om Gud? Hva er igjen av Guds Ord?
Det er viktig å se at Guds Ord har et sentrum, og det sentrumet er Kristus Jesus. GT peker fra mot Jesus og NT peker tilbake på han. Og det er Jesus som er det levende Guds Ord, jfr Joh 1,1 I begynnelsen var Ordet, Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
Og jeg tror det er rett å betrakte Bibelens tilblivelse og sammensetning som Den hellige ånds verk. Bibelen er ikke et tilfeldig sammenrask av bøker med Gudsåpenbaringer. Både i jødiske og kristen tradisjon finnes det bøker som aspirerte til deltagelse i det bibelske bibliotek, men som ble forkastet. Det bibelske vitnesbyrdet gir oss et troverdig og langvarig vitnesbyrd om hvem Gud er og hva han gjør. Men vi kan ikke glemme at det var mennesker som førte pennen.
De som skrev, og vi, møter både teksten og gudserfaringer med et blikk som er preget av hvem vi er, vår historie, hvor vi lever og hvilken tid vi lever i.Vår utfordring i møte med bibelteksten er derfor å prøve å legge bort vårt eget og se etter Guds frelsende og kjærlige handlingsmønster i historien og i våre liv.
Da kan vi, som tidligere generasjoner få oppleve at Bibelen hjelper oss til å se Guds handlinger også i vår tid og i våre liv. Og det er disse erfaringene vi skal vitne om. Erfaringer av Gud som en levende realitet i våre liv. At han idag, som igår, er en levende og nærværende Gud som vi kan erfare i våre liv. For det er ikke bare disiplene, men også vi, som har sett Hans herlighet og trodd på han.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd som var og er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar