Høsttakkefest: Livets prioriteringer

Vakre Udenes kirke i Nes kommune. 

Høsttakkefest med deltagelse fra gullkonfirmanter i Udenes kirke den 12. oktober 2014



Det står skrevet hos evangelisten Lukas

En i mengden sa til ham: «Mester, si til min bror at han skal skifte arven med meg!» Men Jesus svarte: «Venn, hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere?» Og han sa til dem: «Ta dere i vare for all slags grådighet! For det er ikke det en eier, som gir liv, selv om en har overflod.»
Så fortalte han dem en lignelse:

«Det var en rik mann som hadde fått god avling av jorden,  og han tenkte med seg selv: ‘Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min. Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier. Så skal jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende, nok for mange år. Slå deg til ro, min sjel, spis, drikk og vær glad!’ Men Gud sa til ham: ‘Uforstandige menneske! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?’

Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.» (Lukas 12,13-21)

Slik lyder det hellige evangeliume

Kjære menighet

I dag feirer vi høsttakkefest. En årlig fest som minner oss på hvem som er giveren bak naturens gode gaver til oss. Vi må gjerne takke både kua og bonden for melka. Men bak det hele står Gud som så klokelig har lagd verden slik at vi med jevne mellomrom kan høste fra land og fra hav. Og siden vi er midt i jakta, så kan man vel legge til jakta i den samme takkebønnen.

Den første bibelteksten vi leser viser oss at vi står i en lang jødisk-kristen tradisjon når vi takker Gud for grøden. I den teksten så leste vi at jødene ble pålagt, når de kom inn i det lovede landet, å ta med seg deler av førstegrøden til tempelet. Og der plasserer de seg selv og sitt eget liv, og den maten de har på bordet inn i Guds frelsesplan. De tegner en bue fra sitt liv og sitt matbord helt tilbake til da Jakob og sønnene hans flyttet til Egypt når de sier:

«Min far var en omflakkende arameer. - Det må være Jakob -  Han dro ned til Egypt med en liten flokk og bodde der som innflytter. - Det må være Jakob og sønnene, slik vi leser om det i fortellingen om Josef og brødrene hans.  Der ble han til et stort og sterkt og tallrikt folk. Men egypterne mishandlet og plaget oss og la hardt arbeid på oss. Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte våre rop og så hvor mishandlet, plaget og undertrykt vi var. Og Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd, utstrakt arm og skremmende kraft, med tegn og under. - Dette kjenner vi jo fra fortellingen om Moses.  Han førte oss til dette stedet, han ga oss dette landet, et land som flyter av melk og honning.  Og se, jeg bringer førstegrøden av det som er høstet inn på den jorden du har gitt meg, Herre.» (Utdrag fra dagens første lesetekst som er 5. mosebok 26, 1-11)

Denne teksten, og det at vi feirer høsttakkefest minner oss på takknemlighet som en rett kristen innstilling, ikke bare til maten, men til hele livet. Det er varierende hvor lange liv vi har levd, men når man er gullkonfirmant, så er det avgjort at man er voksen, og det begynner å bli mange år man kan se tilbake på. Og enten vi har levd lenger eller kortere enn gullkonfirmantene så kan vi snu oss og se tilbake på et liv som er levd, du ser sikkert noe du hadde håpet å slippe, men ser du også det som man kan takke for, og hvem er det du takker?

Altertavlen i Udenes kirke

Før vi leste evangelieteksten så sang vi en salme som er skrevet over Frans av Assisi sin tekst: Solsangen. Frans het egentlig Giovanni Francesco di Bernardone, og levde i Italia i overgangen mellom 11 og 1200 tallet. Han var sønn av en rik kjøpmann. Han kunne selv ha levd et liv i behagelig rikdom. Men hadde han gjort det så hadde ingen av oss visst hvem Giovanni Francesco di Bernardone var i ettertiden. I stede valgte Frans et liv som etter de fleste målestokker må oppfattes som radialt. Det var et radikalt oppbrudd fra materiell rikdom til et liv som eiendomsløs munk. Det var et oppbrudd fra en ungdom der han ønsket å reise på korstog, til å bli en som for ettertiden har et markant budskap om fred mellom mennesker, mellom mennesker og naturen og mellom mennesker og Gud. Det var et oppbrudd fra et liv styrt av penger og gevinst til et liv preget av et ønske om å leve etter Guds vilje. Frans av Assisi sitt liv skapte begeistring allerede mens han levde, og han ble etterhvert leder for fransiskanerordenen. Og den nye paven i Roma, valgte Frans som sitt pavenavn, nettopp med henvisning til den hellige Frans. Giovanni Francesco di Bernardone er det ingen som vet hvem er, men den hellige Frans er kjent i hele verden.

Takknemlighet gjennomsyrer denne salmen som er inspirert av Frans sin Solsang: Det takkes for solen, for stjerne og måne, for hav og vann og regn, for ilden og varmen, for moder jord, men Frans takker også for dem som elsker Gud, de som går fredens vei og «dem som gav oss kjærlighet» før han til slutt takker for søster Død. Frans peker i denne salmen på hele eksistensen, også vår død, som Guds gode gave og han takker.

Prekestolen i Udenes kirke.

La oss vende tilbake til evangeliefortellingen. Jeg synes evangeliefortellingen er et sjarmerende vitnesbyrd om alt Jesus ble blandet inn i. Det sier noe om han rykte som en autoritet når en mann mener han kan spille en rolle i arveoppgjøret mellom han og broren. Men Jesus lar seg ikke trekke inn i pengekrangler. I stede får Jesus en mulighet til å si noe om hva som er viktig i livet.

«Det var en rik mann som hadde fått god avling av jorden,  og han tenkte med seg selv: ‘Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min. Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier. Så skal jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende, nok for mange år. Slå deg til ro, min sjel, spis, drikk og vær glad!’ Men Gud sa til ham: ‘Uforstandige menneske! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?’

Hva er problemet til den rike mannen? Er det hans rikdom? Er det hans driftighet, at han river og utvider driftsbygningene sine? Er det at han har planer om en behagelig alderdom? Nei, ingenting av dette er det Jesus advarer mot.

Alle kan ikke bli munker som Frans. Alle kan ikke forlate butikken eller gården for å gå i kloster. Vi trenger driftige bønder, som denne mannen, og vi skal unne dem gode avlinger, slik som denne rike mannen opplever. Utfordringen i denne teksten ligger verken i mannens rikdom, eller i det at han velger å ekspandere med å bygge en større låve, utfordringen for den rike mannen handler om prioriteringer. Utfordringen for den rike mannen er at når søster Død kjører vognen stille fram, slik vi sang i salmen, så kunne Frans synge at han skulle hjem, mens den rike mannen kun hatt fokus på sitt hjem her i verden.

Teksten handler om livets prioriteringer. Den rike mannens utfordring er ikke at han er rik, men hvor viktig rikdommen er for han. At rikdommen er det viktigste. Og hvor lite det tjener til blir synlig når han dør. Denne historien minner om historien vi finner litt senere i Lukas. Da Jesus møter den rike mannen som har holdt loven siden han var ung. Jesus ber han så selge alt han eier og gi til de fattige og følge han. Da gikk den rike mannen bort fra Jesus.

Vår takknemlighet er en god målestokk på våre prioriteringer. Den som ikke ser Gud som bak livet, grøden og lykken, vil selvsagt ikke bruke tid på å takke han. Mens den som ser Gud bak livet, grøden og lykken vil takke Gud, og trolig lure på hvordan Gud vil at denne grøden, livet og lykken skal forvaltes.

Som nordmenn lever vi i et velsignet land. Sammenliknet med de fleste andre mennesker i verden, så har vi det uendelig godt. Vi er den rike mannen, og i dagens evangelium minner Jesus oss på at rikdom forplikter. Han minner oss om viktigheten av å holde orden på livets prioriteringer. Hva er viktigst i livet. Og hva betyr det for hvordan du prioriterer din tid, dine penger, dine krefter?

Og hvem takker du for alt du har? Og hva håper du på når søster Død kjører vognen stille frem.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

Udenes kirke - et kirkested med historie.