Preken på konfirmasjonsgudstjenestene mai 2012

Lesetekst:


Min kjære, ta ikke det onde til forbilde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud. Den som gjør det onde, har ikke sett Gud.  (3. Joh. 1,11)

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 7. kapittel. 

Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.  For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.


Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!  


Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.


(Matt 7,7-12)

Slik lyder Herrens ord.

Kjære konfirmanter!

Gratulerer med dagen! Dette er deres dag. I dag skal dere få være i sentrum her i kirken og etterpå når familie og vennes samles. Dette er dagen da dere skal få høre at det er noen rundt dere som er glad i dere og bryr seg om dere. Det er noen rundt dere som gleder seg over å se at dere vokser til, at det nærmer seg den dagen da du er voksen og tar ansvaret for eget liv og de du er glad i.

Som prest er konfirmasjonsdagen en litt vemodig dag. For et år sammen gjør at man er blitt kjent med dere. Og når jeg ser ansiktene deres så knytter jeg minner og historier til dem. Enten fra Skogsøya, fra gudstjenester eller undervisningstimer. Og jeg kan uten noen form for forbehold si at dere er en flott gjeng. Nå er det jo ikke meningen at konfirmasjonsdagen skal være et farvel til kirken, men likevel, vi kommer ikke til å se hverandre så ofte som det siste året.

På konfirmasjonsdagen så får dere med dere en bibeltekst som både inneholder et løfte og en formaning fra Jesu munn. Og jeg tenker dette er ord fra Jesus som der kan bygge både liv og framtid på.

Løftet fra Jesu er som følger: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.

Og når Jesus skal forklare dette bibelverset så begrunner han det i Guds kjærlighet. For akkurat som foresatte ikke normalt gir sine barn stein når de ber om brød, eller orm når de ber om fisk, så vil også Gud gi oss gode gaver. Gud elsker oss og vil oss godt.

«Be, så skal du få. Bank på, så skal det lukkes opp.» Det kan jo få Gud til å høres ut som en himmelsk minibank. Og på konfirmasjonsdagen kunne kanskje det vært greit for både konfirmanter og foreldre. Men 2000 år etter Jesus så må vi trygt kunne si at det er ikke sånn det fungerer. Det er en kristen erfaring at Gud svarer bønn, men det er ikke alltid vi får de svarene vi ønsker. Og det er ikke alltid vi skjønner at det er svar vi har fått. Men ofte så kan vi i ettertid se at Gud ga svar, det la seg til rette, men kanskje ikke akkurat slik vi ville eller hadde planlagt.

«Pappa, pappa, kan jeg få leke med motorsaga?» Det er ikke alle bønner som bør få et ja. Kjære konfirmanter, det vet deres foresatte. Og jeg tror at dere også er så modne at dere vet at noen ganger så er «nei» det riktige svaret.

Hva er vitsen med Gud og med bønn, hvis jeg ikke får alt jeg ber om? Det er litt som å si: Hva er vitsen med foreldre. Uten at deres foreldre fant hverandre for ca 15 – 16 år siden, så hadde dere ikke eksistert. Det fantes noen før dere, som skapte dere. På samme måte så fantes Gud før oss, det er ikke vi som skaper Gud. Men det er vi som selv må avgjøre hvordan vi vil forholde oss til Gud.

Og da er vi ved kjernen av konfirmasjonsdagens betydning. De fleste nordmenn blir båret til dåpen når de er små babyer. Ved døpefonten lover de foresatte å oppdra barnet til en kristen. Men så kommer det en dag - «omtrent på denne tiden» at dere må ta ansvar for deres eget trosliv og trosvalg. Det var ikke bare mennesker som avga løfter ved døpefonten. Også Gud lovet at du ved dåpen ble hans barn, han ga deg sin hellige ånd og troen.  Men nå er det du som må avgjøre hva du gjør med dette. Gud tror på deg og elsker deg – tror du på Gud? Elsker du Gud?

Og da kan vi gå fra Jesu løfte til Jesu formaning: Hvis man elsker, så får dette konsekvenser for hvordan man oppfører seg. Det er ikke slik at Gud stiller seg likegyldig til hvordan hans barn oppfører seg. Gud sier ikke at det «ikke er så farlig» eller «samme det, kom til meg, så tilgir jeg alt og vi kan glemme hele greia». Det er sant at Guds kjærlighet tåler alt, at den kan tilgi alt, men den sier ikke at alt er greit.

Dere har sikkert måttet bryne dere på regler hjemme. Og selv prakteksemplarer av arten «norsk ungdom anno 2012» har vel en gang i blant brutt noen regler, eller ønsket seg slappere regler. Men dere vet jo at regler og grenser settes fordi de voksne bryr seg. Det er ikke for å plage dere, men for å beskytte dere og fellesskapet – enten det er familien, klassen, laget eller bygda og samfunnet at vi har regler. Og kjære konfirmanter. Uten å stresse de kommende besteforeldrene så veldig: Det er ikke så mange år til dere selv skal lage regler for deres barn, ikke for å plage dem, men for å beskytte dem.

Og det er kjernen i alle regler, oppsummeringen av alle Guds bud, styringsverktøyet for rett og galt gjennom alle tider som Jesu lærer oss når han formaner disiplene: Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem.

Da er det viktig å sette seg noen forbilder. Og det ble lest her et vers fra Johannes sitt tredje brev: Min kjære, ta ikke det onde til forbilde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud. Den som gjør det onde, har ikke sett Gud.  (3. Joh. 1,11).

Dere lever i en verden som pøser på med alternative forbilder. Jeg mener selv at jeg ikke er så gammel, men jeg husker et Norge der det kun fantes en TV-kanal. Internett og facebook var ikke påtenkt, hvertfall ikke for hvermannsens bruk. Vi holdt på med noe som het brevvenner når vi skulle ha kontakt med ungdom i andre deler av verden eller Norge. Det var dyrt å ringe i telefon, og hvor langt man kunne gå med en telefon ble avgjort av lengden på ledningen. For dere er venner, forbilder og et utall serier og helter og forbilder kun tasteklikk unna. Det har sine flotte og gode sider. Dere har mer og umiddelbar kontakt med informasjon og mennesker i andre samfunn enn deres eget. Dere vet mer om de gode heltene, men dere har også fått mange fristelser og dårlige helter som tyter ut av skjermen på rommet deres. Store muskler og kraftige våpen, raske penger og deilige kropper, det finnes langt eldre mennesker enn dere – ofte kalt voksne - som synes det høres fristende ut.

Derfor er Johannes sin oppfordring ikke umoderne, men topp aktuell: ta ikke det onde til forbilde, men det gode!

Så vet vi alle, enten vi er 15, 35, 70 eller 100 år at vi ikke alltid klarte å gjøre de gode valgene. Synd er ikke et beklagelig begrep oppfunnet av kirken, synd er et ord som beskriver ondskapen som finnes rundt oss og i oss. Vi mennesker gjør det som er ondt. Og det som er ondt bryter ned våre egne liv, fellesskapet mellom mennesker og fellesskapet mellom Gud og mennesker. En del av det å bli voksen er å lære seg å ta ansvar for sine egne handlinger og valg. Også det onde vi gjør. Det er voksent å si: Dette er mitt ansvar. Jeg gjorde deg vondt. Det er mitt ansvar. At du ikke fikk til å leve opp til gode idealer skal ikke føre til at du forkaster idealene. Nei, hold fast på det gode som forbilde. Men ta ansvar for det onde, så det gode kan seire. For den som innrømmer et ansvar kan også be om tilgivelse. Jeg kan ikke be verken Gud eller andre mennesker om tilgivelse for andre menneskers ondskap. Jeg må be om tilgivelse for min egen synd. Også skjer det noe flott, som beskrives godt i den ene bønnen i Fader Vår: Forlat oss vår skyld, som vi forlater våre skyldnere. Når vi lærer og erfarer at vi kan ta ansvar for og få tilgivelse for egen synd, da blir det riktig å la andre også få tilgivelse. For som Jesus sa: Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem.

Kjære konfirmanter! Gratulerer med dagen. Og til lykke med framtiden. Velg dere gode forbilder, som kan være med å forme dere videre. Jeg vet ikke om Jesus virker som et kult forbilde. Han snakket mest om Gud, om kjærlighet og tilgivelse. Men det var ikke bare prat med Jesus. For når det kom til stykke, så valgte han å la seg korsfeste for å sone dine og mine synder. Og på dager som en vanskeligere enn denne, så er det nettopp det vi trenger: En Gud som elsker oss uansett, som peker på det gode som den gode vei, men som kan tilgi oss når vi ikke fikk det til.

Jeg håper og ber om at Gud skal velsigne dere i dag, styrke den troen han ga dere i dåpen, og bevare dere gjennom liv og død.

Ære være Faderen, Sønnen og Den hellige Ånd, som var og er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.