Evangelietekst: Markus 16, 1- 8.
Kjære menighet!
Maria Magdalene, Maria og Salome var på vei til Jesu grav. De hadde med seg velluktende oljer. De skulle, så best de kunne, skjule lukten av lik og død. Deres venn var død, og det hadde vært en grusom og vanærende død, Men de ville hedre han en siste gang med å stelle hans døde kropp.
Det hadde på ingen måte vært en vakker død. Og deres felles venner hadde sviktet han. Vennene var samlet, sikkert i sorg, men de kjente nok på både skam og sinne. Disiplene våget seg ikke til graven. Men kvinnene kunne gå. Minnene, sorgen, lukten av nederlag og død kunne kanskje lindres litt, hvis de fikk smøre hans døde kropp med velluktende salve og olje.
Men de møtte ikke den døde, men et himmelsk sendebud. En engel, som sa hvor de kunne finne han. Graven var tom, han var oppstått. Så skulle de kanskje ikke salve og skjule lukten av lik, men få en ny sjanse. En ny sjanse til å være sammen. Og kanskje skulle disiplene, de som hadde rømt og fornektet, også få se ham igjen. Kanskje kunne alt bli som før, hvertfall nesten.
Kjære menighet. Det er påskenatt, og det ropes til oss: Det finnes en ny sjanse.
Peter, han hadde fornektet tre ganger. Han som så kjekt hadde sagt at han heller ville dø enn å fornekte sin rabbi. Nest etter Jesus var han en slag leder i flokken. Men i nødens time, da de pisket og korsfestet så fornektet han. Han rømte fra lidelsens sted. Men Jesus lot sin venn få gjøre opp. Etter at kvinnene hadde fortalt. Etter at Peter fikk møte den oppstandne, så spurte Jesus sin venn Peter: Elsker du meg? Og tre ganger, like mange ganger som han hadde fornektet, fikk Peter erklære sin kjærlighet. Peter, fornekteren, fikk en ny sjanse. Påskenatt ga også Peter en sjanse til å elske sin venn på nytt, gjøre opp sitt svik, og gå inn i kallet.
Kjære menighet! Det er påskenatt, og det ropes til oss: Det finnes en ny sjanse.
Tomas, han var der ikke når Jesus viste seg for de andre. Hvorfor skulle han bruke tid med de andre. Alt som hadde samlet dem var jo dødt … bokstavelig talt. Tomas trodde nok de andre hadde mistet vett og forstand når de påsto at de hadde møtt Jesus. Kanskje han fryktet å være utsatt for en makaber spøk. Eller kanskje han så et opplegg for massehysteri, en måte å fornekte virkeligheten og lure hverandre, så ikke nederlaget skulle bli så skrikende. Men han ville ikke la seg lure. Han ville ikke tro på spøkelser og skrømt. Han ville ikke tro før han fikk legge sine egne fingre i Jesu sår. Og så sto Jesus der, og lot Tomas kjenne. Og Tomas fikk en ny sanse til å tro. Han fikk legge bort sin vantro og bekjenne sin tro. Han fikk en ny sjanse og en ny tjeneste.
Kjære menighet! Det er påskenatt, og det ropes til oss: Det finnes en ny sjanse.
I kirkens eldste dager, måtte de udøpte forlate gudstjenesten før nattverden ble delt ut. Til dørene, til dørene, lød det når nattverden skulle feires. For måltidsfellesskapet var forbeholdt de som tilhørte fellesskapet. Og veien inn til det kristne fellesskapet har alltid gått gjennom dåpen. I dåpen døde vi med Kristus, og vi oppsto med Kristus. Dåpen var vår andre fødsel, til et liv som den jordiske død ikke kan drepe. I dåpens vann, enten vi husker det eller ei, så ble vi født på ny, av vann og ånd. I dåpens vann oppsto vi til nytt liv som en Jesu disippel. Vi mennesker – født med både lyst og evne til å gjøre det onde – fikk begynne på nytt som Guds barn. Og ved nattverdbordet så får vi gang etter gang smake Guds nåde. Ved nattverdbordet mater Gud oss med det vi trenger for å leve det nye livet: nåde og fellesskap.
Kjære menighet! Det er påskenatt, og det ropes til oss: Det finnes en ny sjanse.
Det er påskenatt. Lys vinner over mørke. Livet vinner over døden. Det er påskenatt, og det ropes til oss: Det finnes en ny sjanse. De finnes en ny sjanse til å legge det onde bak seg. Fornektelse, svik og ondskap. Du kan legge det bak deg. Du kan legge det igjen i gravhulen, før du går ut til nytt liv med Jesus. Død, synd, dødsangst, hat, mismot, et fråtsende begjær, skyld, det som tynger. Du kan få legge det fra deg hos han som herjet i dødsriket, beseiret død og synd. Du kan legge fra deg, og du kan få komme igjen og igjen, så lenge det trengs, å legge det fra deg, gang etter gang. For graven er tom. Og den vil alltid rope til deg og til hele verden:
Det finnes en ny sjanse. En ny sjanse til liv og fellesskap, med Gud og mennesker.
AMEN!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar