Dagen bibeltekst har fått overskriften Marias Lovsang. Det er Maria, Jesu mor, som har ordet. Hun, en ung og troende kvinne, har akkurat hatt besøk av engelen som har fortalt henne at hun skal bli mor til en sønn hun skal kalle Jesus, og «Herren skal gi ham hans far Davids trone» og barnet skal «være hellig og kalles Guds Sønn» har engelen sagt. Og engelen har bedt henne om å reise til sin eldre slektning Elisabeth. Hun som venter barn, for første gang, på sine gamle dager. Og vi som kjenner historien, vet at barnet som Elisabeth bærer skal bli døperen Johannes. Og Elisabeth møter Maria, og hilser henne som «min Herres mor.
Det står skrevet hos Lukas i det 1. kapittel vers 46 til 55
Da sa Maria:
«Min sjel opphøyer Herren,
og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.
Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
for store ting har han gjort mot meg,
han, den mektige; hellig er hans navn.
Fra slekt til slekt varer hans miskunn
over dem som frykter ham.
Han gjorde storverk med sin sterke arm;
han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.
Han støtte herskere ned fra tronen
og løftet opp de lave.
Han mettet de sultne med gode gaver,
men sendte de rike tomhendte fra seg.
Han tok seg av Israel, sin tjener,
og husket på sin miskunn
slik han lovet våre fedre,
Abraham og hans ætt, til evig tid.»
Slik lyder Herrens ord
Lukas evangeliets to første kapitler har ikke mindre enn fire lovsanger. Marias lovsang er den første. Den neste er Sakarja sin lovsang. Sakarja var Elisabeth- hun som møtte Maria - sin mann, og døperens Johannes sin far. Og i sin lovsang til Gud så takker han Gud for hans godhet mot sitt folk i tidligere tider, og at han har holdt sitt løfte om å skulle sende en frelser, og at dette barnet – hans egen sønn – skal bli en som rydder veien for denne frelseren.
«Og du, barn, skal kalles profet for Den høyeste, for du skal gå fram foran Herren og rydde hans veier og gi hans folk å kjenne frelsen når deres synder blir tilgitt, for vår Gud er rik på miskunn. Slik skal lyset fra det høye gjeste oss som en soloppgang og skinne for dem som bor i mørke og dødens skygge, og lede våre føtter inn på fredens vei.» (Lukas 1, 76-79)
Den tredje lovsangen kjenner vi godt, og vi synger den i kirken hver eneste søndag. Det er engelens lovsang til hyrdene på Betlehemesmarkene.
«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!» (Lukas 2, 14)
Så bli Jesus omskåret, og deretter forteller Lukas at at Josef og Maria tok Jesus med til tempelet for å oppfylle sine religiøse forpliktelser. De skal takke og ofre til Herren for en sønn. Her møter de Simon som var regnet som en rettskaffen og gudfryktig mann som ventet på frelseren. Lukas forteller at han ledet av ånden er i tempelet og når han får se Jesusbarnet tar han barnet i sine armer og lovpriser Gud slik:
«Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet. For mine øyne har sett din frelse, som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk, et lys til åpenbaring for hedningene og ditt folk Israel til ære.» (Lukas 2, 29-32) Dette er Lukas evangeliets fjerde lovsang.
Alle disse fire bibelske lovsangene har fulgt kirken gjennom mange hundre år. Som gudstjenesteledd eller som faste deler av tidebønnene. Og mange av musikken mestere har satt melodi til flere av disse lovsangene. Og slik har kirken gjennom århundrer fortsatt disse fire sin takk og deres bønn. Deres takk for Guds velgjerninger og deres takk for vår frelser. Det er en takk for barnet i krybben. En takk for at Gud ble menneske for å frelse sitt folk. Og en bønn om at han fortsatt må vise seg som en Gud på de svakes side og en Gud som har omsorg for sitt folk.
Det er en takk som kan følge oss gjennom livet, og når vi livet nærmer seg sin slutt så la Simon i templet sin bønn bli vår bønn:
«Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet. For mine øyne har sett din frelse, som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk, et lys til åpenbaring for hedningene og ditt folk Israel til ære.» (Lukas 2, 29-32)
La oss be:
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Amen.
Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar