torsdag 20. desember 2012

Radioandakt - Radio Øksnes - 20/12/2012


Det står skrevet i 1. Johannes brev, 2, 7-11

7 Mine kjære! Det er ikke et nytt bud jeg skriver til dere, men et gammelt bud som dere har hatt fra begynnelsen av. Dette gamle budet er det ordet dere har hørt. 8 Likevel er det et nytt bud jeg skriver om, et bud som er sant i ham og i dere. For mørket viker, og det sanne lys skinner allerede. 9 Den som sier han er i lyset, men hater sin bror, er ennå i mørket. 10 Den som elsker sin bror, blir i lyset og fører ikke noen til fall. 11 Men den som hater sin bror, er i mørket og vandrer i mørket. Han vet ikke hvor han går, for mørket har blindet øynene hans. 

Slik lyder Herrens ord          
 

Johannes skriver vakkert om kjærligheten. Og gang etter gang formaner han sine medkristne til å elske hverandre. Og det er i Johannes første brev vi finner nøkkelen til å forstå kristen nestekjærlighet, når Johannes skriver: «Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. Ingen har noen gang sett Gud. Men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss.» (1. Johannes 4, 17-21)

De budene som Johannes skriver er ikke radikalt annerledes enn de budene jødene kjente fra GT. Tvert imot sier også Jesus selv at han ikke er kommet for å oppheve, men for å oppfylle loven. Og i en tid der loven var blitt en byrde, så trengtes det en Guds Sønn som kunne avklare hensikten med Guds regler og påbud. Guds lov var ikke til å få plage mennesker, men for å beskytte mennesker, derfor er alle budenes hensikt at vi skal elske hverandre.

Å elske og ikke hate. Det er krevende det. Og det er sagt mye uvettig og enkelt om både kjærlighet og hat. Kravet om å tilgi kan oppleves som et nådeløst krav, når krenkelsen har vært tilstrekkelig stor. Derfor skal vi vokte oss vel for å omtale tilgivelsen som et krav.  Jeg tenker at Johannes sine ord er preget av en kristen idealisme, som noen ganger kommer til kort med livets realiteter. Hvorfor sier ikke Johannes noe om det at krenkere bør be om tilgivelse før de får den. Hvorfor sier ikke Johannes noe om ikke alt kan bli tilgitt av mennesker?  Kan drapsmenn, voldtektsmenn og krenkere forvente tilgivelse fra sine ofre? Det er tross alt forskjell på hverdagens små synder og de virkelig store overgrepene. Det er forskjell på en liten løgn til sin bror og drap av naboen. Skal alle bli tilgitt, skal alle elskes?

Barnet i krybben er frelseren for alle. Både for de som trenger tilgivelse og for de som ikke kan tilgi. Og de fleste av oss bærer litt på begge deler. Men for oss alle så holdes nåde og tilgivelse frem som troens ideal, og de henger direkte sammen med at troens kjerne er kjærlighet. Gud elsker alle mennesker.

Men det er når man tar inn over seg hvor krevende det kan være å tilgi at man skjønner at nåden ikke kan være gratis. Noen må betale. Det er derfor at barnet ble mann, og krybben ble kors. Han var villig til å betale prisen for dem ingen andre kunne elske så høyt.

La oss be:
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Amen.

Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.

Ingen kommentarer: