Det står skrevet i evangeliet etter Johannes:
Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»
Joh 8,12
Slik lyder det hellige evangelium
Kjære menighet.
Det nærmer seg jul. Og det tennes lys. Det tennes lys i butikkvinduer, på julegrana, i adventsstaker og i julestjerner. Å tenne lys i mørketida er godt.
Og alle lysene er også bilde på alle de lysene som tennes på annet vis – i menneskers liv – nå i adventstiden. Det skjer i form av omsorg og omtanke som vi gir hverandre. Og jeg synes det er ekstra flott når vi i advents og juletiden tar oss tid og råd til å gjøre noe for noen vi ellers ikke har så mye med. Mange øksnesværinger gir til menighetens prosjekt med julematesker. Og i hele landet så gis det til liknende aksjoner og innsamlinger. Og jeg er sikker på at vi treffer et behov. Hos de som får, men også hos de som ønsker å gi. For det er mange som ser etter en måte å kunne dele litt av alt de har i advents og juletiden.
Og samtidig har en annonse fra en gammel kvinne som søkte selskap på julaften mot betaling, synliggjort at ikke bare materiell nød, men også ensomhet er en stor utfordring for mange i juletiden. Og VG.no har opprettet «julesentralen» der man kan melde inn at man har plass til noen ekstra på julaften, og motsatt kan de som da søker selskap på julaften få nettopp det. Jeg tenker det er verdt å merke seg at noen trenger vår penger, andre trenger kanskje mer av vår tid.
Det er tid for å tenne lys. Helt konkret som lys i mørke, og som lys i livets mørke.
Jeg synes det er viktig å heie på den kjærlighetsfesten som julen er. Vi kan klage på kommersialisering og kjøpepress. Men jeg synes at det store bildet er et annet. Det store bildet er at vi i Norge bruker mer tid og penger på hverandre i jula, enn resten av året. Og det synes jeg er fint. For Folk – vi folk – blir ikke mindre kommersielle av å få kjeft av prester eller miljøbevegelsen for at vi bruker for mye penger på gaver og mat. La oss heie på kjærligheten i det vi ser, for det er kjærlighet det handler om når vi bruker tid og penger på hverandre…og litt på oss selv. La oss løfte fram kjærligheten og heve den som ideal, så det fortsatt kan prege julefeiringen vår.
Men i år, så har det også slått med, med stor klarhet at det er forskjell på julen der ute og her inne.
Julegrantenning og julegater, julebord og julegaver, det er fellesjula. Den jula vi alle feirer i Norge. Enten det er på grunn av Jesus, maten, familien, tradisjonen eller de gamle norrøne skikker. Og vi skal unne hverandre den jula. Jeg ser lite poeng i å slå hedninger i hodet med at jula egentlig er kristen. Og jeg finner det ufattelig irriterende og rart når hedninger på død og liv skal insistere på at jul egentlig er en norrøn fest.
I Norge så er det sånn at de fleste feirer jul, men vi gjør det med ulike begrunnelser. Og jeg synes vi raust skal unne hverandre jula.
Men her inne – i kirken, så feirer vi Jesu fødselsfest. Vi feirer at Gud ble menneske. Vi feirer, slik det står i Johannes evangeliets første kapittel, at «Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden». (Joh 1, 9) Vi feirer fødselen til han som kan si om seg selv: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» (Joh 8, 12)
For meg er Jesus lysets begrunnelse. Han er det lyset som ble tent i mørket, og som igjen tenner andre lys. Det er derfor jeg tenner litt ekstra med lys akkurat i disse dager, både fysisk og i form av å prøve litt ekstra å gjøre det gode. For jeg feirer at Jesus ble født. Jeg feirer at verdens lys ble født som et menneske i en stall. Jeg feirer at Gud elsker oss så høyt at han ble en av oss.
Jeg tror verden hadde sett annerledes ut uten at vår frelser hadde blitt født. At Gud kan bli menneske, forkynte tilgivelse og ofre seg selv for våre synder, er unikt i vår kristne tro. Jeg tror hatet, gjengjeldelsen og volden hadde vært større i vår verden, hvis det ikke Gud var blitt menneske, hvis ikke Jesus var blitt født. Jeg tror at Jesus ved sin fødsel, sine ord, sitt liv, sin død og sin oppstandelse forandret verden til et bedre sted. Og han endret for alltid forholdet mellom Gud og mennesker.
For meg har kjærligheten fått en begrunnelse i det at Gud elsket meg først. Gud ofret seg for mine synder. Derfor gjør jeg ikke det gode for å bli god nok for Gud. For å tilfredsstille en hevngjerrig Gud i himmelen. Nei, jeg ønsker å gjøre det gode som et svar på Guds kjærtegn.
For det er slik det står skrevet i 1. Johannes brev:
«Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.» (1. Joh 4, 10f)
I julen så feirer vi at Gud elsker oss så høyt at han bløe menneske, for vår skyld. La den omsorg og kjærlighet vi deler i julen være vårt svar på Guds kjærlighet.
Det er min invitasjon til deg. La festen og kosen bli en feiring av at Gud elsker deg. Og del denne gleden ved å invitere andre til fest, kos og omsorg. Gjør det gode, la kjærligheten prege din fest.
Tenn lys, fysiske lys - og som håp i mørke, som tilgivelse, som omsorg, som tid og som nærhet.
La lyset skinne blant oss og mellom oss, for å feire fødselsfesten til han som er verdens lys.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
***
Forbønn på Lysmessa
L: La oss vende oss til Gud i bønn:
L: Gud, vi ber deg for din kirke. Du som er verdens lys, la din kirke være et lys i din verden. Styrk troen hos alle døpte, la oss vokse i kjærlighet og hellighet. La kirken i ord og handling tenne lys der mørket råder. Vi ber deg særlig for Jakob Dahl Lockert som er døpt her i dag. Gi han å vokse opp i sikker forvissning om at han er elsket av mennesker og av deg. Gud vi ber.
Menighet: Herre hør vår bønn
L: Gud, vi ber for vårt land og folk. Gi visdom til alle som har styringsansvar i samfunnet. La deres tjeneste preges av kjærlighet til nesten. Hjelp oss å skape at samfunn der lys, varme og omtanke får prege våre liv, våre samfunnsordninger og våre lover. Gud vi ber.
Menighet: Herre hør vår bønn
L: Gud, vi ber deg for din verden. Du ser alle som lider. Du ser undertrykkelsen, krigen, sulten og nøden. Gud vi ber deg: Kom nær alle som lider. Vis oss din makt og ikke din avmakt. La håpets lys tennes for de motløse. Og lær oss alle å være redskap i din kamp for rettferdighet, fred og kjærlighet. Gud vi ber.
Menighet: Herre hør vår bønn
L: Gud, vi ber deg for Øksnes.Vi takker deg for alt vi har av ressurser og gode gaver. Vi ber deg særlig for de som sørger og savner i denne adventstiden. Kom dem nær med trøst. Og vi ber deg for alle som synes julens krav og forventninger er vanskelig å møte. Gjør oss alle lydhøre for hverandres behov. Gud vi ber.
Menighet: Herre hør vår bønn
L: I stillhet vil vi nå legge fram for deg det som ligger oss på hjertet.
Bønnestillhet…
L: Gud vi ber:
Preken, Lysmesse, Zoar, advent 2012
Det står skrevet i evangeliet etter Johannes:
Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» Joh 8,12
Slik lyder det hellige evangelium
Kjære menighet.
Det nærmer seg jul. Og det tennes lys. Det tennes lys i butikkvinduer, på julegrana, i adventsstaker og i julestjerner. Å tenne lys i mørketida er godt.
Og alle lysene er også bilde på alle de lysene som tennes på annet vis – i menneskers liv – nå i adventstiden. Det skjer i form av omsorg og omtanke som vi gir hverandre. Og jeg synes det er ekstra flott når vi i advents og juletiden tar oss tid og råd til å gjøre noe for noen vi ellers ikke har så mye med. Mange øksnesværinger gir til menighetens prosjekt med julematesker. Og i hele landet så gis det til liknende aksjoner og innsamlinger. Og jeg er sikker på at vi treffer et behov. Hos de som får, men også hos de som ønsker å gi. For det er mange som ser etter en måte å kunne dele litt av alt de har i advents og juletiden.
Og samtidig har en annonse fra en gammel kvinne som søkte selskap på julaften mot betaling, synliggjort at ikke bare materiell nød, men også ensomhet er en stor utfordring for mange i juletiden. Og VG.no har opprettet «julesentralen» der man kan melde inn at man har plass til noen ekstra på julaften, og motsatt kan de som da søker selskap på julaften få nettopp det. Jeg tenker det er verdt å merke seg at noen trenger vår penger, andre trenger kanskje mer av vår tid.
Det er tid for å tenne lys. Helt konkret som lys i mørke, og som lys i livets mørke.
Jeg synes det er viktig å heie på den kjærlighetsfesten som julen er. Vi kan klage på kommersialisering og kjøpepress. Men jeg synes at det store bildet er et annet. Det store bildet er at vi i Norge bruker mer tid og penger på hverandre i jula, enn resten av året. Og det synes jeg er fint. For Folk – vi folk – blir ikke mindre kommersielle av å få kjeft av prester eller miljøbevegelsen for at vi bruker for mye penger på gaver og mat. La oss heie på kjærligheten i det vi ser, for det er kjærlighet det handler om når vi bruker tid og penger på hverandre…og litt på oss selv. La oss løfte fram kjærligheten og heve den som ideal, så det fortsatt kan prege julefeiringen vår.
Men i år, så har det også slått med, med stor klarhet at det er forskjell på julen der ute og her inne.
Julegrantenning og julegater, julebord og julegaver, det er fellesjula. Den jula vi alle feirer i Norge. Enten det er på grunn av Jesus, maten, familien, tradisjonen eller de gamle norrøne skikker. Og vi skal unne hverandre den jula. Jeg ser lite poeng i å slå hedninger i hodet med at jula egentlig er kristen. Og jeg finner det ufattelig irriterende og rart når hedninger på død og liv skal insistere på at jul egentlig er en norrøn fest.
I Norge så er det sånn at de fleste feirer jul, men vi gjør det med ulike begrunnelser. Og jeg synes vi raust skal unne hverandre jula.
Men her inne – i kirken, så feirer vi Jesu fødselsfest. Vi feirer at Gud ble menneske. Vi feirer, slik det står i Johannes evangeliets første kapittel, at «Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden». (Joh 1, 9) Vi feirer fødselen til han som kan si om seg selv: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» (Joh 8, 12)
For meg er Jesus lysets begrunnelse. Han er det lyset som ble tent i mørket, og som igjen tenner andre lys. Det er derfor jeg tenner litt ekstra med lys akkurat i disse dager, både fysisk og i form av å prøve litt ekstra å gjøre det gode. For jeg feirer at Jesus ble født. Jeg feirer at verdens lys ble født som et menneske i en stall. Jeg feirer at Gud elsker oss så høyt at han ble en av oss.
Jeg tror verden hadde sett annerledes ut uten at vår frelser hadde blitt født. At Gud kan bli menneske, forkynte tilgivelse og ofre seg selv for våre synder, er unikt i vår kristne tro. Jeg tror hatet, gjengjeldelsen og volden hadde vært større i vår verden, hvis det ikke Gud var blitt menneske, hvis ikke Jesus var blitt født. Jeg tror at Jesus ved sin fødsel, sine ord, sitt liv, sin død og sin oppstandelse forandret verden til et bedre sted. Og han endret for alltid forholdet mellom Gud og mennesker.
For meg har kjærligheten fått en begrunnelse i det at Gud elsket meg først. Gud ofret seg for mine synder. Derfor gjør jeg ikke det gode for å bli god nok for Gud. For å tilfredsstille en hevngjerrig Gud i himmelen. Nei, jeg ønsker å gjøre det gode som et svar på Guds kjærtegn.
For det er slik det står skrevet i 1. Johannes brev:
«Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.» (1. Joh 4, 10f)
I julen så feirer vi at Gud elsker oss så høyt at han bløe menneske, for vår skyld. La den omsorg og kjærlighet vi deler i julen være vårt svar på Guds kjærlighet.
Det er min invitasjon til deg. La festen og kosen bli en feiring av at Gud elsker deg. Og del denne gleden ved å invitere andre til fest, kos og omsorg. Gjør det gode, la kjærligheten prege din fest.
Tenn lys, fysiske lys - og som håp i mørke, som tilgivelse, som omsorg, som tid og som nærhet.
La lyset skinne blant oss og mellom oss, for å feire fødselsfesten til han som er verdens lys.
Jeg ønsker dere alle en velsignet jul.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
Forbønn på Lysmessa
L: La oss vende oss til Gud i bønn:
L: Gud, vi ber deg for din kirke. Du som er verdens lys, la din kirke være et lys i din verden. Styrk troen hos alle døpte, la oss vokse i kjærlighet og hellighet. La kirken i ord og handling tenne lys der mørket råder. Vi ber deg særlig for Jakob Dahl Lockert som er døpt her i dag. Gi han å vokse opp i sikker forvissning om at han er elsket av mennesker og av deg. Gud vi ber.
Menighet: Herre hør vår bønn
L: Gud, vi ber for vårt land og folk. Gi visdom til alle som har styringsansvar i samfunnet. La deres tjeneste preges av kjærlighet til nesten. Hjelp oss å skape at samfunn der lys, varme og omtanke får prege våre liv, våre samfunnsordninger og våre lover. Gud vi ber.
Menighet: Herre hør vår bønn
L: Gud, vi ber deg for din verden. Du ser alle som lider. Du ser undertrykkelsen, krigen, sulten og nøden. Gud vi ber deg: Kom nær alle som lider. Vis oss din makt og ikke din avmakt. La håpets lys tennes for de motløse. Og lær oss alle å være redskap i din kamp for rettferdighet, fred og kjærlighet. Gud vi ber.
Menighet: Herre hør vår bønn
L: Gud, vi ber deg for Øksnes.
Vi takker deg for alt vi har av ressurser og gode gaver. Vi ber deg særlig for de som sørger og savner i denne adventstiden. Kom dem nær med trøst. Og vi ber deg for alle som synes julens krav og forventninger er vanskelig å møte. Gjør oss alle lydhøre for hverandres behov. Gud vi ber.
Menighet: Herre hør vår bønn
L: I stillhet vil vi nå legge fram for deg det som ligger oss på hjertet.
Bønnestillhet…
L: Gud vi ber:
Menighet: Herre hør vår bønn. Amen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar