Det står skrevet i evangeliet etter Lukas:
Til noen som stolte på at de selv var rettferdige, og så ned på alle andre, fortalte Jesus denne lignelsen:
«To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.’ Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’
Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.» (Lukas 18,9-14)
Slik lyder det hellige evangelium
Kjære medkristne.
I dag er det Bots- og bededag. En dag som utvilsomt har et alvorspreg. Teksten og bønnene denne dagen minner oss på at det å være en kristen er en livslang prosess.
Jeg tror ingen her ville formulert sine bønner slik fariseeren i denne liknelsen ber: «Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker…». Og jeg er vel usikker på om det fantes fariseere på Jesu tid som vill be en så karikert bønn. Dette er tross alt en liknelse. Og jeg tenker at Jesus gjør personene i liknelsen litt overtydelig, fordi han vil tydeliggjøre poenget.
Og jeg tror dette er poenget i dagens liknelse: Det er en nærliggende og farlig fristelse for oss som regner oss som kristne, at vi faller til en slags ro, der vi tenker at vi har vår sak i orden med Gud. Vi går til gudstjeneste, vi deltar med frivillighet, vi sitter i råd og utvalg. Vi lever relativt vanlig og pyntelige liv, som sjelden skaper skandale i våre omgivelser. Vi er ikke verre enn andre, kanskje synes vi selv at vi er litt bedre. Men så lar vi samtidig synd som grådighet, sinne, begjær ha en slags kontrollert plass i livet vårt. Det er så lett å tenke at «ingen er perfekt» og slå seg til ro med det.
Noen gamle jeg kjente, hadde et uttrykk det er lenge siden jeg har hørt. Og det var uttrykket «billig nåde». Billig nåde var når kristenlivet mistet sitt alvor. Når nåden blir en selvfølge. Når vi forventer Guds tilgivelse uten at vi egentlig har tenkt å kjempe med synden i vårt liv. Billig nåde er når vi slår oss til ro med at det vi gjør er godt nok, når vi tenker at det ikke lenger er behov for omvendelse og kamp med det onde som også er en del av vårt liv.
Kjernen i vår lutherske tro er at vi som syndere er rettferdiggjort for Gud, ved Jesu død på korset. Og ved å tro dette, så blir vi frelst. Men det betyr jo ikke at Gud aksepterer synden. Gud elsker synderen, men han hater synden. Gud hater synden i våre liv, for synden bryter ned våre fellesskap, den ødelegger relasjoner, den skaper ufred, den skaper sorg, den skaper splittelse, hat, hevngjerrighet og sinne. Billig nåde er når vi glemmer den viktige forskjellen på at Gud elsker og rettferdiggjør synderen, ikke synden.
Luther snakket også om behovet for den daglige omvendelse. Altså at vi hver dag må stoppe opp, og overgi vårt liv til Guds vilje. At vi hver dag må ta et oppgjør med synden. At vi hver dag må erkjenne at i oss lever ondskapen, og at vi er avhengig av Guds nåde.
Når tolleren holdes fram som eksempel i denne liknelsen så er det ikke fordi han er en synder. For det var han, og det var opplagt for alle som hørte denne historien første gang den ble fortalt. Men tolleren er et eksempel fordi han vet han er en synder. Han gjør seg ikke bedre enn han er. Og han gjør det som er alle synderes håp; han ber ydmykt om tilgivelse.
Kjære medkristne. Verken du eller jeg vil noen gang kunne leve et liv som er uten synd. Men vårt kall som kristne er å ikke bli likegyldige til synden i vårt liv. Vi skal aldri bli venn med den. Vi må som tolleren be ‘Gud, vær meg synder nådig!’. Denne dagen i kirkeåret minner oss på det.
Kjære medkristne. Guds nåde er alltid ny. Gud er aldri sen til å tilgi. Gud er som den Faren som har tid og tålmodighet til å vente på at hans døtre og sønner kommer til seg selv, og setter kursen hjemover. Og når vi kommer, så tar han alltid imot oss med kjærlighet. Derfor gikk tolleren hjem rettferdig for Gud. Denne dagen i kirkeåret minner oss på det.
For Gud elsker synderen, men han hater synden. Denne dagen i kirkeåret minner oss på det. Amen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar