mandag 14. april 2025

13. søndag i treenighetstiden 2024, Skedsmo kirke, tekstrekke II

Tekster: 

2. Krønikebok 1,7–12

Efeserne 4,11–16

Lukas 12,41–48


Kjære menighet!

Dagens evangelietekst tar oss med til en verden som vi ikke umiddelbart kjenner igjen, fordi de som vi møter i denne teksten er slaver, som tjener en Herre. Men la meg utbrodere teksten litt for dere, så tror jeg at vi vil kunne kjenne oss igjen, også i vår tid. 

På Jesu tid var slaver en helt vanlig ting. Man mener at mellom 5 og 10% av innbyggerne i Romerriket var slaver. Slaver er en annen manns eiendom, og de var bort imot rettsløse i forhold til sine eiere. Og samtidig så var ikke det å være slave en entydig ting. Det fantes slaver som jobbet i gruver og på jorder, som hadde hardt fysisk arbeid. Det fantes slaver som var tjenere i husene. Men det fantes slaver som hadde høye administrative stillinger og mye ansvar, og f.eks ordet pedagog kommer av det greske ordet pais – gutt og agos – fører, og ble brukt om den slaven som fulgte rikere borgere sine sønner til og fra skolen, og hjalp dem med leksene. 

I dagens evangelietekst så handler det om «den tro og kloke forvalteren som herren vil sette over alle de andre slavene for å gi dem mat i rett tid?» Dette er med andre ord en slave som kan sammenliknes med en leder. Og det som er interessant er at dagens tekst har ikke fokus på at denne lederen skal drive fram resultater på vegne eieren, tvert imot så handler hele teksten om hvordan denne lederen har ansvaret for de andre tjeneres velvære:

Hele teksten begynner med: «Hvem er da den tro og kloke forvalteren som herren vil sette over alle de andre slavene for å gi dem mat i rett tid?». Hele begrunnelsen for dette lederoppdraget er omsorg for de som skal ledes. 

Og når dette gjøres godt, så vil Herren belønne denne slaven. «Lykkelig er denne slaven som herren finner i arbeid med dette når han kommer tilbake! 44 Sannelig, jeg sier dere: Herren skal sette ham over alt han eier.»

Men som dere kanskje har hørt om, eller erfart, så finnes det også ledere som misbruker makten sin. Som ikke har de han leder sitt ve og vel for øye, men prioriterer seg selv.  Også i denne fortellingen: 

Men sett at denne slaven sier til seg selv: ‘Det varer lenge før herren min kommer’ og så gir seg til å slå slaveguttene og slavejentene og spise og drikke til han blir full.

Vel på samme vis som den gode lederen blir belønnet, så blir den dårlige lederen straffet: 

46 Da skal herren hans komme en dag han ikke venter og en time han ikke kjenner, og hugge ham ned og la ham dele skjebne med de vantro. 47 En slave som kjenner sin herres vilje og likevel ikke steller i stand eller gjør det herren vil, han skal få mange slag. 48 Men en som ikke kjenner den og gjør det som fortjener slag, skal slippe med færre. Av den som har fått mye, skal det ventes mye, og av den som mye er betrodd, skal det kreves desto mer.


Historisk tolkning

Dagens evangelietekst er fra Lukasevangeliet, dette er et evangelium som trolig ble skrevet en gang mellom år 75 – 90 etter Kristus. Det betyr at det har gått rundt 50-60 år siden Jesus døde. Det betyr også at når dette evangeliet ble skrevet så hadde kirken begynt å etablere seg som organisasjon.. Det var menigheter rundt om i hele romerriket, og i disse menighetene så begynte det å danne seg lederstrukturer. 

Nå er det ikke sånn at det finnes noe organisasjonskart i Det nye testamentet om at akkurat slik skal kirken være organisert. Men vi finner mønstre som går igjen flere steder. Dette ser vi blant annet i teksten vi leste fra Efeserbrevet: 

11 Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere, 12 for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp,

Apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere, dette er oppgaver som vi ser som et mønster flere steder. Og så var jo veldig mange av disse menighetene grunnlagt av Paulus, eller noen som reiste med han. Så det er vel grunn til å tro at selv om det ikke var helt likt overalt, så bidro Paulus sin rolle som menighetsplanter til en oppgavefordeling og struktur i menigheten som han brukte flere steder. 

Jeg er ganske sikker på at de første kristne som leste Lukas evangeliet kunne kjenne seg og menigheten sin igjen i denne liknelsen. Den Herren som er bortreist er Jesus selv, og «den tro og kloke forvalteren som herren vil sette over alle de andre slavene for å gi dem mat i rett tid?» er de som er satt til å være Apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere i menigheten. 

Hva er det denne teksten viser fram av idealer. Jo den løfter fram det å lede som en tjenende oppgave. Forvalteren er slave, på samme vis som de han skal lede. Og det som er oppgaven hans er «gi dem mat i rett tid?». Det er en omsorgsoppgave. Å lede er i denne liknelsen ikke å herske, men det er å ta seg av andre. Og samtidig så er teksten en sterk advarsel mot maktmisbruk. 

Opp gjennom historien så kjenner vi historier om prester og andre kirkelig ansatte som ikke har tjent, men som har brukt sin posisjon til å utnytte eller krenke andre mennesker, og til å løfte seg selv opp. Denne Bibelteksten er en advarsel til alle som har ansvar for andre mennesker- å lede er en tjeneroppgave, det krever et tjenersinn. For til syvende og sist er det ikke du som leder som er viktig. Du er også bare en slave, som er satt til oppgaven for å tjene til Guds ære. Og Gud selv vil holde deg ansvarlig. 

Aktuell tolkning

Kjære menighet. 

Denne teksten minner oss på at kirken skal være et tjenende fellesskap. Der det å ha ansvar og lederoppgaver ikke er noe vi gjør for vår egen ære, men til Guds ære, og at Gud vil holde oss ansvarlig for hvordan vi forvalter vårt ansvar, og da særlig hvordan vi tok vare på de av våre medmennesker som vi hadde et ansvar overfor. Derfor er dagens bibeltekst en særlig påminnelse til ansatte, rådsmedlemmer og frivillige i vår menighet, og i alle menigheter. Å ha en lederoppgave i Guds menighet er ikke noe vi skal gjøre for egen ære, men til Guds ære. Og Jesus ber oss være tjenere, som ikke hersker eller utnytter, men som ser til å gi «mat i rett tid». 

Men jeg tror at tekstene vi møter i dag skal lære oss noe viktig som går utover kirken og kirkens liv. For de forventningene som Gud har til ledere i kirken, har han også til andre som har en form for lederoppgave. Og her tror jeg vi skal tenke raust om lederbegrepet. De aller fleste av oss har på et aller annet vis relasjoner der vi har ansvar for andre mennesker. Foreldrerollen er en slik rolle. Foreldre er på et vis barna sine ledere. Som foreldre skal man oppdra sine barn, man skal vise dem hva som er de gode valgene i livet, og lære dem til å bli ansvarlige mennesker i verden. 

Lærere har elever, alle som jobber i helse og sosialsektoren har pasienter, mange av dere som er her i dag har store eller små lederoppgaver i arbeidslivet eller i frivilligheten. 

Denne søndagen så minner evangeliet oss på vårt ansvar når vi har andre menneskers liv i våre hender. Og vi minnes på at det Gud vil er at vi skal være gode forvaltere av de ansvarsoppgavene vi har, så vi passer på at de andre får det de trenger, når de trenger det. Det betyr ikke at vi skal være viljeløse nikkedukker som skal gi alle andre alt de ber om. Oppdragelse, ledelse, ansvar betyr også å si nei når det er riktig. Men både våre nei og våre ja skal være styrt av den andre sitt beste. 

For det er rett og godt slik det sto i slutten av vår evangelietekst: 

Av den som har fått mye, skal det ventes mye, og av den som mye er betrodd, skal det kreves desto mer.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen 




Ingen kommentarer: