Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 6. kapittel.
Etter dette trakk mange av disiplene seg unna og gikk ikke lenger omkring sammen med ham. Da spurte Jesus de tolv: «Vil også dere gå bort?» Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,og vi tror og vet at du er Guds Hellige.» (Joh 6,66-69)
Slik lyder herrens Ord.
Kjære menighet.
I riktig gamle dager styrte sjømennene etter stjernene. Ikke for å komme til stjernene, men for å komme til målet.
Kjære konfirmanter.
I dag er det deres dag. I et lite år har dere forberedt dere til denne dagen. I dag er det dere som er i sentrum her i kirken og på festen som kommer etterpå. Dette er deres dag. Bak dere ligger et lite år der vi har snakket om tro, om dåp, om bønn, om livets regler, om kjærligheten, om nattverd, om Bibelen. Forhåpentligvis har du en følelse av at dette året har handlet om Gud og om deg. At dette har vært et år der du ble invitert til mer kunnskap, men enda viktigere: kjennskap til Gud, til troens liv og til troens utfordringer. At dette var et år, der du fikk se noen stjerner, som du kan navigere etter.
En av stjernene som har blitt holdt fram for dere dette året er Bibelen. Og i dag så møtes dere av en bibeltekst som forteller om at mange av disiplene trakk seg unna Jesus, og gikk ikke lenger omkring med ham. Og det må nok ha vært merkbart mange som trakk seg unna, for Jesus spør til slutt de tolv: Vil også dere gå bort?
Den som går bort, han går bort fra et sted der han allerede er. Å gå bort er en bevegelse, en beslutning, som begynner når man allerede står et sted. I dåpen ble dere tatt inn i kirkens fellesskap, og der ble Guds barn. Dere ble en av hans disipler. Det er her – i Guds hus – du er hjemme. Enten det heter Myre kirke, Alsvåg kirke, Bodø Domkirke, St. Peterskirken eller du kommer innom en sjømannskirke. Enten du står i en stor og overdådig katedralen eller i en liten enkelt tre kirke, så er du kommet hjem. Du er kommet til Guds hus, der Guds barn hører hjemme.
I konfirmanttimene så er spørsmålet kommet opp: Hva er en kristen? Og en kristen det er et døpt menneske. Et døpt menneske er tatt opp i Guds familie, og hører til i kirken. Foreldre gjør mange valg for sine barn. Bare ved å ha valgt hverandre en gang i tiden, har de også valgt sine barns besteforeldre. Ved å velge å bo her i Øksnes, så ga foreldrene deres noen valg til dere, og de fratok dere andre valg. Ved å oppdra dere slik de har oppdratt dere så har de gitt dere en ballast – der det er mye å takke for, og som regel noe vi gjerne skulle sluppet. Og ved å følge dere hit i dag – enten dere ble døpt i kirken som små, eller har valgt det selv i konfirmasjonstiden, så har de også vært med og gjort valg for dere.
Vi leste fra 5. mosebok der folket lærer at troen skal gis videre fra slekt til slekt. I en verden der det vanlige var å tro på mange guder, skal israelittene lære sine barn om den ene Gud. Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én.Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ord og bud som jeg gir deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte.Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.
Troen var ikke en privatsak for Israelsfolket, og det er ikke det i kirken heller. For å tro er ikke noe vi gjør hver for oss. Troen hører til i et fellesskap. Troen skal gis videre fra foreldre til barn, fra venn til venn, fra menneske til menneske. Vi lever i en tid da troen på individet er sterkt. Hver og en skal realisere seg selv, hver og en skal få utvikle i sine muligheter – og så langt er det vel og bra. Men det blir fort vanskeligere når hver og en skal finne svar på alle de store spørsmålene alene, når hver og en skal bære byrden av sine feil alene, når hver og en skal takle livets motgang alene. Paulus skriver et sted at vi verken lever eller dør for oss selv, for enten vi lever eller dør så hører vi Herren til. Og den som hører Herren til, han hører også til i kirken. En privatpraktiserende tro mangler ofte kunnskap, den mangler næring, den mangler glede og alvor. Og alt dette fordi den mangler fellesskap. For troen ble til i et fellesskap, den skal formes av fellesskapet og den leves i et fellesskap. Fellesskapet - kirken – er en av livets stjerner, som hjelper deg å finne målet.
"Vil også dere gå bort?" Dere er eller blir snart 15 år. Både samfunnet, kirken, skolen, foreldrene og dere selv forventer at dere tar større og større ansvar for deres egne liv. Snart er du skipper på egen skute, og må selv velge hvilke stjerner som skal styre kursen.
”Vil også dere gå bort?" er et spørsmål du må svare på selv. Trosvalg er store valg. De former livet ditt, hva du prioriterer, hva du regner som rett og galt, hvordan du velger å bruke tiden din. Og i vår verden i dag, så aner vi at tro og religion er noe som ofte er konfliktfylt. Da kan det være fristende å finne en nøytral posisjon. Men det finnes ikke en nøytral posisjon når vi snakker om tro. Å ikke tro er ikke mer nøytralt enn å tro. Det er kirkens og min bønn, og jeg vil tro dine foreldres bønn, at du ikke velger å gå bort. At du velger å forbli det du er: et døpt menneske, en kristen, et Guds barn.
Du tilhører her i dette fellesskapet, fellesskapet rundt Guds Ord, rundt dåpen og rundt nattverden. Det fellesskapet der troen skapes, formes og leves. Og dette fellesskapet er det som ønsker å be for deg i dag. Vi som fellesskap bryr oss om deg, derfor vil vi be for deg. Og vi har løfter fra Gud at han hører bønn. Og bønnene vi skal be handler om at du på ulikt vis skal bli bevart i troen gjennom livet. Sånn at når spørsmålet kommer: "Vil også dere gå bort?" så kan du svare som Peter: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»
Kjære konfirmanter.
Jeg håper at du etter dette året vet at kirkehuset og gudstjenesten er her for deg. For dette er ikke prestens hus, eller menighetsrådets hus, eller de gamles hus, eller de flinkes hus, eller de frommes hus. Det er Guds hus, og i dåpen ble du Guds barn, derfor er det også ditt hus. Her er stedet der mennesker samles om troens fellesskap. Her skapes tro, her formes troen og her leves troens liv. Og du er alltid velkommen hjem.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd, som var og er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar