Påskenatt - Kristus seirer

Markus 16,1-8

Kjære menighet

Dette er den natten da vi feirer det som egentlig ikke kan beskrives med ord.

For denne natten er det Kristus herjer i dødsrike som en kjempe. Og jeg ser han for meg, en rasende Kristus, slik han var da han renset Templet. Veltet pengevekslerne boder og raste mot de som gjorde Guds hus til en røver hule og ikke et bønnens hus. Slik trådte han ned i dødsriket, og bekjempet dødskreftene. For i sin varetekt hadde de fått en som ikke kunne bindes av døden. En som sto der uten skyld for Guds lov fra evighet av. For midt i dødsriket sto en som aldri kunne bindes av døden – Guds egen Sønn. I møte med død, lidelse og ondskap er ikke Kristus ydmyk, men stridsklar. Det er en kriger, som herjer med dødskreftene på livets vegne.

Med sår i pannen etter tornekronen, med sår i hender og på føttene, med sår i siden etter lansen i siden. Drept av mennesker.  Men oppdraget i dødsriket var et annet. Oppdraget var å frelse menneskene. For Gud er liv, Gud er lys, Gud er glede, Gud er nåde. Og dødsrikets krefter, som bringer død, mørke, sorg og dom, de ble nedkjempet av Kristus. Ja, bakdøra i dødsriket ble sparket kraftig opp, så hengslene røyk. For aldri mer skulle døden holde menneskene for alltid. Aldri mer skulle døden hindre mennesker og Gud fra fellesskap. I stede skulle døden være gangen inn til det himmelske fellesskap. Et fellesskap som vi her på jorden ser i gåter og bilder, men der, der skal vi se han som han er – ansikt til ansikt.

Ja, denne natten ser vi i undring at døden ikke er noen endelig grense, og vi jubler og lovsynger den Gud som rekker oss livet som gave. Først dette livet, men siden det evige liv. Han rekker det fram mot oss som en gave. Å ta i mot denne gaven, stole på at det er sant, være takknemlig for håpet, lyset, gleden og nåden. Det er å tro.

Bibelens sammenheng mellom synd og død er knust, for med Jesus er våre synder sont. Med korsdøden bar Jesus byrden av våre synder. Ved korsdøden sonte han Guds krav mot oss mennesker, og han viste oss at synden er ikke uten konsekvenser. Synden ydmyker, synden ødelegger, synden bryter ned, ja til slutt så dreper den glede, håp og liv – Ja, selv vår Herre på korset.  Men prisen skulle ikke vi betale, den bar Gud selv.

En ny pakt gjelder fra denne natt: Troens pakt, tilgivelsen pakt, nådens pakt. Guds pakt med menneskene inngått når Kristus bryter dødens makt. Det er fred mellom Gud og mennesker. Det er fellesskap mellom Gud og mennesker. Vår Gud har forkastet den gamle lov og ber oss elske Han og hverandre. For lovens ånd var kjærlighet. Men lovens liv ble trelldom. Derfor byr ikke Gud deg å leve under loven, men leve i kjærlighet til Gud og din neste. Han byr deg ikke status som tjener eller trell, men som hans barn. I denne påskenatt gir Gud deg alt du trenger: Oppreisning, nåde, fred og kjærlighet. Dommen er sont, sannheten forkynt, Gud ser på deg i nåde – og kaller deg sitt barn.

Kjære menighet: Kristus er sannelig oppstanden, det er vår tro, det er vårt håp. Liv, nåde og Guds kjærlighet – alt er vårt.   

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd, som var og er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.