Palmesøndag – Hosianna – gi frelse!

Familiegudstjeneste, Myre kirke

Johannes 12, 1-13

1 Seks dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde, han som Jesus hadde vekket opp fra de døde. 2 Der ble det holdt et festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var blant dem som lå til bords sammen med ham. 3 Da kom Maria med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften. 4 Da sa Judas Iskariot, en av disiplene, han som siden forrådte ham: 5 «Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?» 6 Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde pengekassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den. 7 Men Jesus sa: «La henne være! Hun har spart salven til den dagen jeg skal begraves. 8 De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
    9 Det ble kjent i den store mengden av jøder at Jesus var i Betania. Nå kom de dit, ikke bare for hans skyld, men også for å se Lasarus som han hadde vekket opp fra de døde. 10 Da la overprestene planer om å drepe Lasarus også. 11 For mange av jødene dro dit på grunn av ham og kom til tro på Jesus. 12 Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. 13 Da tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
           Hosianna!
           Velsignet være han som kommer
           i Herrens navn,
           Israels konge!

I dag er det palmesøndag og kirkens eldste og viktigste fest – påsken – står ved sin innledning. Foran oss ligger den mest intense uken i evangeliet. Og det helt sentrale innholdet i den kristne tro rommes av den uken vi har foran oss.

Og hvilken sentral plass påsken har i kristen tro blir veldig tydelig når vi leser trosbekjennelsens andre artikkel – den om Jesus. Den om taler jula med to linjer:

som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd,
født av jomfru Maria,

Før den hopper over hele Jesu liv, all hans forkynnelse, alle hans mektige gjerninger, alle helbredelsene, alle møtene med mennesker. Og lander midt i langfredag:

pint under Pontius Pilatus,
korsfestet, død og begravet,
fór ned til dødsriket,
stod opp fra de døde tredje dag,

Uten påsken, ingen kristendom. Mer enn noe annet så er det påskens budskap som stiller oss mennesker på valg. Guds sønn eller bare et godt menneske? Guds sønn eller bare en profet? Dø og oppstanden, eller kun dø? Den kjente reklamemannen, forfatteren, kåsøren og fotballentusiasten Ingebrigt Steen Jensen har en fast spalte i avisen Vårt Land en fredag i måneden. Og etter alt oppstyret rundt Snåsamannen etter jul våget han seg frempå med noen tanker om likheten mellom Snåsamannen og Jesus. Og husker jeg rett. så lurte han vel på om Ikke Jesus kunne forklares som sin tid Snåsamann. Og jeg tror mange nordmenn, også langt inn i kirkebøkene har et slikt forhold til Jesus – Fin mann, med varme hender og flink til å snakke i liknelser og stå for gode ting. Nå på lørdag – i går – var det et intervju i avisen Vårt Land i en intervjuserie som kalles  ”Min tro” med Snåsamannen selv. Den tidligere klokkeren har en tydelig kristen tro, og ser sin evne, kun som Guds gave. Noe Gud har gitt ham, men som ikke tjener han til ære, men skal tjene Gud til ære. Men like fullt kan jo hver og en av oss tenke for oss selv at Snåsamennen tar feil. Og at forskjellen på han og Jesus ikke er så stor.

Påsken umuliggjør den tanken. De mettede dagene som ligger foran oss, stappfulle av vennskap, Gud, mennesker, svik, kjærlighet, død og til slutt oppstandelsen gjør det umulig å tenke Jesus inn i noen kategori som kan sammenliknes med noe annet.

I dagens tekst leser vi at mange var kommet til Betania, der Jesu var. Og de ville ikke bare se Jesus, de ville se Lasarus, som han hadde vekket fra de døde. Noen ganger i evangeliene er det akkurat som om vi bys på en forsmak av Himmlen: Lasasrus som vekkes opp fra de døde er en slik forsmak på himmelen.  Og historien som har gitt denne dagen sitt navn: Palmesøndag – det at Jesus tas imot og hylles som konge, og som han som oppfyller løftene i det gamle testamentet, er også en dag som gir oss en forsmak på himmelen. . Hosianna ropte folket – og det betyr: gi frelse. Og det var akkurat det han var kommet for å gjøre: Gi frelse. En frelse som ikke handlet om kortvarig lykke for landet Israel, men som handlet om frelse for en hel verden.

Når ungene og jeg ser på en spennende film sammen, så hender det jeg må forsikre vår minste om at det går bra til slutt. Foran oss i påsken ligger det dager fylt av drama, men i dag – på palmesøndag er det akkurat som Vår herre visker stille til oss: Det går bra til slutt. For helt til slutt skal vi alle få hylle Jesus som den han er: Gud sønn – vår frelser. Den eneste som kunne gi et skikkelig svar på vårt rop om frelse: Hosianna.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd – som var og er og blir en sann gud fra evighet og til evighet. Amen.