23.desember, Radioandakt, Øksnesradioen

23. desember 2011

Sang: What child is this, Elle Zamudio

What child is this? synger Elle Zamudio i denne rocka versjonen av den gamle julesangen.  Ja, hvilket barn er dette? Han som engler synger lovsanger for, og som hyrder vokter?

Jo, det er Kristus, Kongens konge, han som bringer frelse.

Kjære Øksnesværinger. Om noen få timer er det julaften, og vi kan ønske hverandre en velsignet jul. For enten du skal feire dagen alene, med noen eller med mange. Enten du gleder deg eller gruer deg. Enten gavene blir mange eller få, samme hva som er rammen rundt din julefeiring, så er det en glede at verdens frelser ble født den gangen i Betlehem.

Vårt idealbildet av  julefeiringen er innrammet av materielle forventinger, mange gaver, nye klær og god mat. Ja, dette er dagen da fattigdom blir skamfullt vanskelig for mange, men så var det nettopp fattigdom som ventet verdens frelser. Født blant vanlige mennesker, født i en fjøs, født til et liv som de første årene ville ta han ut på flukt fra kongsmakten som ville drepe han.  Og de som ble varslet av den himmelske sangen var verken prester eller skriftlærde, de var ikke rike eller vel ansett, de var hyrder, et yrke for fattige.

Juleevangeliets glede er først og fremst en glede for de fattige. Juleevangeliet er et varsko til alle vi som har det vi trenger og så mye, mye, mye mer. For aldri er det vel vanskeligere å dele, enn når man har mye. Og aldri er det vanskeligere å juble over en frelser, enn når man ellers klarer seg selv. Hvorfor knele for Gud, hvorfor juble over en frelser, når man heller kan klare seg selv.  

What child is this? Hvilket barn er dette? Han som sover i Marias fang, han som engler hyller og som gjetere vokter.

Juleevangeliet svarer på det: Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.  Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»  Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!» Lukas 2, 10-14

De sier han er verdens frelser, men trenger jeg han?

Midt i idyllen mellom vattnisser og julestjerner, store gaver og fet mat, så drukner nesten ordet frelser. Vi mennesker trenger en frelser, derfor ble Gud menneske. Derfor ble Gud mann, fikk navnet Jesus og til sist så steg han opp på et kors. Ikke av egen vilje, men fordi vi drepte han. Gud ble menneske, vi korsfestet han, men Gud sprengte dødens grenser. På den måten holder han livets ytterpunkter sammen. Liv og død. Døden som livets pris er overvunnet. Gud har sonet min synd, derfor kan død bli til liv.

Ja, det gir grunn til å delta i englesangen: Ære være Gud i det høyeste. Og det gir grunn til å bøye kne, og tilbe Han som er Guds under. Han som er sann Gud av opphav, men som blir menneske for oss.  Selv om det er fint med julefest, så er verken festen, maten eller gavene verdt verken englesang eller tilbedelse. Det som skaper englesang og tilbedelse er frelseren. Redningsmannen.

Gud som blir menneske fordi han elsker oss. Og derfor er julen en kjærlighetsfest. Vi feirer at Gud elsker oss mennesker. Og vårt svar skal være kjærlighet til Gud og mennesker. Da kan julefreden bli mer enn en hyggelig kveld, men en måte å leve på.

Ta imot velsignelsen: Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.

Salme: Å kom nå med lovsang, Nidarosdomens guttekor.