19. desember, Radioandakt, Øksnesradioen

19. Desember 2011

SANG: The little drummer boy, Carola

Sangen om the “little drummer boy” er en gammel juleslager. Den handler om den lille gjetergutten som reiser for besøke Jesusbarnet i stallen. Han synes han bør ta med en gave. Men han har ingenting å ta med seg. Han er fattig. Men han har en liten tromme, og med Marias tillatelse spiller han for Jesusbarnet. Og når han spiller, så smiler Jesusbarnet tilbake til han. 

Ja, man burde kanskje gi noe til frelseren?  Opp gjennom hele kristendommens historie så har dette vært et av de store spørsmålene for de kristne. Hva skal jeg gi tilbake til Han som har frelst meg? Og satt litt mer på spissen så blir spørsmålet: HVA er frelsens pris? Hva krever Gud av meg, for at han skal frelse meg?

Spørsmålet er dypt menneskelig. Vi lever i en verden der vi ofte gir og får. Og vi synes det er enklest når det vi gir tilbake er ca like stort, viktig eller verdifullt som det vi får. Eller kanskje aller helst litt bedre.  Derfor kan mange fortelle hvor vanskelig det er når sykdom eller alderdom gjør at man tar mer imot, enn man er vant til, mer enn man føler man gir.

Like menneskelig som spørsmålet om frelsens pris, like guddommelig er svaret: Frelsen har ingen pris. Verken penger, askese eller gode gjerninger kan kjøpe oss frelse. Frelse er det guddommelig svar på tro, og selv troen er en gave fra Gud.  Frelsen er altså gratis, og ufortjent fra begynnelse til slutt. Gud ble menneske, ja han lot seg føde som vår frelser, ikke for å gjøre butikk, kommersiell eller åndelig butikk med menneskene, men fordi han elsker menneskene.

Og det er da vi møter troens logikk: Kjærlighet skaper kjærlighet. For når vi mennesker møter Guds kjærlighet, så er vårt svar kjærlighet. Som et forelsket par svarer vi på Guds kjærtegn med nye kjærtegn. Og Gud ber oss vise denne kjærligheten i form av nestekjærlighet.

I Jesaja i det 58. kapittel, leser vi:

Er dette den fasten jeg har valgt,
          en dag da mennesket plager seg selv,
          bøyer hodet som et siv
          og legger seg i sekk og aske?
          Kaller du dette for faste
          og en dag etter Herrens vilje?
          
Nei, dette er fasten jeg har valgt:
          å løse urettferdige lenker,
          sprenge båndene i åket,
          sette undertrykte fri
          og bryte hvert åk i stykker,
          
å dele ditt brød med sultne
          og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus.
          Du skal se til den nakne og kle ham,
          du skal ikke snu ryggen til dine egne.
          
          
om du gir av ditt eget til den sultne
          og selv metter den som lider nød,
          da skal ditt lys gå opp i mørket,
          din natt skal bli som høylys dag.

Også denne adventstiden deler Øksnes menighet ut esker med julemat til de i vårt lokalsamfunn som har minst. Og vi inviterer hele Øksnessamfunnet, enkeltpersoner, lag, foreninger og bedrifter til å yte en gave til dette prosjektet. Og det er ganske sjelden jeg synes at et kontonummer hører med i en andakt, men i dag er det sånn. For kontoen som gaver til julemateskene kan gis til konto: 4648 09 50127. Du finner det på våre hjemmesider: www.oksnesmenighet.no

Julemateskene vil ikke løse alle problemer for de som av forskjellige grunner har lite i Øksnes. Men det er en håndsrekning i en tid da mange opplever det ekstra sårt å ha lite. Men like viktig: Prosjektet minner alle oss som har riklig på at det er noen som ikke har. Fattigdom er ikke bare langt borte, i storbyene eller i en annen del av verden. Også hos oss finnes de som har langt mindre enn de fleste av oss.

Den lille gutten med tromma i stallen kom med det han hadde, han kunne spille en trommevirvel for barnet. Og barnet smilte. Vi kan også komme med det vi har og gjøre Guds vilje. Ikke fordi vi skal betale frelsens pris, men fordi vi merket av Guds kjærlighet elsker våre medmennesker. Om ikke hele tiden, ikke alltid, så prøver vi. Vi øver oss. Og jeg tar det som et lite gudsbevis at fortsatt er det sånn at frelserens fødselsdag utløser giverglede ikke bare til de vi kjenner, men til de som trenger.

Ta imot velsignelsen: Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.

Sang: Maria Solheim og Hans Erik Dyvik Husby; Rom for alle