Prekentekst: Lukas 5, 1-11
Lesetekster: 1. mosebok 12, 1-4a og 1. Tim. 1,12-17.
Historien om Peters fiskefangst er en av de virkelig kjente Bibelhistorien. Det var en av slagerne på søndagsskolen. Og moralen var klar – vi skulle gjøre som Jesus – forlate alt og følge han. Men hva innebærer det for oss i dag? Hva kan vi hente fra denne historien – hva sier den oss.
Det første vi skal stoppe ved er Peters reaksjon når den enorme fangsten hales om bord. Før båten er lagt til land, før fangsten er reddet. Ja, om bord i en båt som er så fullastet at den er nær ved å synke, så kaster Peter seg ned foran Jesus og sier: Gå fra meg Herre, for jeg er en syndig mann. Det står at han var grepet av forferdelse. For yrkesfiskeren Peter er det helt klart at han nok ikke bare står ovenfor et heldig kast, men ovenfor et under. Han har hørt Jesu forkynne til folkemengden fra sin egen båt. Han har nok begynt på å lure på hva det er med denne rabbien Jesus som nokså nylig har stått fra. Og når kjempefangsten dras om bord så er det underet som bekrefter det han har tenkt: Dette er en mann fra Gud.
Det hadde opplagt vært andre måter å reagere på. Han kunne tenkt at denne Jesus var rene gullgruven og nok måtte være med han på fisketur oftere. Hankunne foreslått en deal. Du får låne båten min hver gang du forkynner her i området – betalingen er fisketur i etterkant. han kunne på ulike vi ha lurt på hvordan han – Peter – skulle få noe ut av denne mannen.
Men det er ikke Peter. Peters reaksjon er syndsbekjennelse. Og når han ber Jesus gå bort, så høres det ikke ut som det er fordi han IKKE vil være sammen med Jesus. Men fordi han føler seg uverdig. Han vet nok om seg selv og sitt eget liv til at han kaller seg selv for en synder.
Kirken har en trist historie når det gjelder å få mennesker til å føle seg uverdig. Enten det dreide seg om ugifte mødre, eller det dreide seg om kirkemedlemmer som ikke hadde så mange ord om den troen de bar på. At hensikten ofte var gode, er en dårlig unnskyldning. I stede skulle jo kirken røst ha vært en gjenklang av Jesu budskap til Peter: Vær ikke redd.
For hvis Jesus skulle ha gått bort hver gang han møtte en synder hadde han ikke kommet til å gjøre noe annet enn å gå. Sannheten om våre liv er ikke alltid like oppmuntrende. På vårt beste er vi Guds bilde. På vårt verste er vi direkte onde. Og jeg tror Luther treffer spikeren på hode når han sier at vår grunnsynd er at vi er innkrøket i oss selv. I stede for å leve som himmelvendte mennesker som spør etter Guds vilje, så er vi navlebeskuende, ser oss selv først, så kanskje våre nærmeste, men i liten grad våre søsken – Guds barn – som ikke lever i vår umiddelbare nærhet.
Men det stopper ikke Jesus fra å ville ha kontakt med oss. For Guds kirke bygges, fylles, ledes, trekker til seg og henvender seg til nettopp syndere. For det finnes jo ikke noe annet.
Ikke vær redd sier Jesus til Peter. Fra nå av skal du fiske mennesker. Synderen Peter skulle bli lederen i disippelflokken, tradisjonen vil ha det til at da han døde martyrdøden i Roma så var det som biskop av Roma. Katolikkene regner han som den første pave. Men både før og etter Jesus død og oppstandelse, ja sikker til sin dødsdag så var og forble Peter en synder. Men han ble en synder med en tro.
En tro på at Jesus som hadde kalt han til å bli menneskefisker hadde vist han Guds sanne ansikt – som en Gud som elsker og tilgir. En Gud som ikke forkaster mennesket fordi det er en synder, men som selv – ved å dø og oppstå – betaler syndens pris og overvinner døden. En Gud som ikke ser deg først og fremst som synderen, men som ser korsmerket fra dåpen, og kaller deg sitt barn.
Det siste vi skal stoppe ved er Jesu utfordring til Peter: Fra nå av skal du fange mennesker. Eller kanskje det ikke var noen utfordring, kanskje det rett og slett er en konstatering. En konstantering av hva noe ethvert kristent menneske er – en menneskefisker.
Mens noen operer som trålbåter og prøver å fylle båten på kortest mulig tid, så er andre sjarkfiskere og fisker mindre kvanta, nærmere land, men leverer til gjengjeld ferskvare. Mens noen dyrker kunsten ved å dra i land fisk ene etter en med stang. Hva slags fisker man er handler om hva man trives med, lynne, personlighet og hvilke muligheter man får. Mon tro om det ikke finnes en og annen fisker på en trål som helst ville hatt sin egen sjark, eller motsatt. Og hadde de hatt mulighet ville kanskje begge likt å stå med begge beina i ei elv og dra laks en etter en.
Det er mulig du ikke kjenner deg igjen verken som trålfisker, sjarkfisker eller sportsfisker – for når fisket du sist et menneske. Hva er din fangst?
Å bære sine barn til dåpen og oppdra dem i den kristne forsakelse og tro, er en måte å være menneskefisker på. Å leve sitt liv slik at det blir et vitnesbyrd om håp, tilgivelse og nåde er en annen måte å fiske mennesker. Å leve med et tydelig kristent vitnesbyrd som man gjerne snakker høyt om, er en annen måte å være menneskefisker. Lista kunne vært gjort lang, men ting hører sammen. Et høylytt vitnesbyrd mangler troverdighet, hvis det er helt uten gjerninger. Hvordan kan en som hater med troverdighet snakke om tilgivelse. Hvordan kan man oppdra barn til kristne uten å fortelle dem hva som er troens innhold.
Å fiske mennesker er å lede mennesker inn i en trekant der ingen av sidene kan tas ut. Den ene siden er det kristne fellesskapet – et fellesskap som blir synlig i gudstjenesten – som her i dag. Den andre siden er livene vi lever – det må være sammenheng mellom liv og lære – tro og handlinger. Det betyr ikke at vi må få til alt. For troens hovedpunkt er Guds nåde. Og den siste siden i trekanten er Ord. Troen trenger Ord – ord om tro, som trosbekjennelsen, Fader Vår, historiene om Jesus, om den første kirke, om Abraham, Jakob og Moses.
Det er i denne trekanten – fellesskapet – handlinger og troens ord at det kristne livet lever. Det er ut fra denne sammenhengen det fiskes mennesker opp i kirkeskipet. Og fortsatt er det plass til mange flere før skipet truer med å synke.
Ære være Faderen, Sønnen og Den hellige ånd, som var og er og blir, en sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar